Debatt ● Nasjonalkomiteen for havforskningstiåret
Nå er vi midtveis i FNs havforskningstiår — hva skal til for å nå målene?
Vi er midtveis i FNs havforskningstiår, men er vi halvveis til mål? Til tross for en rekke globale og nasjonale forpliktelser, er bærekraftsmål 14 — Livet i havet — fortsatt det minst finansierte av alle FNs bærekraftsmål.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Verden står overfor en av sine største globale utfordringer: Å sikre et rent, sunt og produktivt hav for fremtidige generasjoner. FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021-2030), som er koordinert av FNs havkommisjon, er verdens største globale havforskningsinitiativ.
Som en av verdens ledende havnasjoner og med statsministeren som en del av havforskningstiårsalliansen, har Norge nå en unik mulighet — og ikke minst ansvar — til å vise vei.
Hvis vi ønsker mer kunnskap om havet og tiltrekke oss investeringer for nye og etablerte havnæringer, må vi tydeligere kommunisere den konkrete verdien av havforskning, spesielt hvordan den bidrar til matsikkerhet, robuste kystsamfunn og innovasjon.
Kunnskapen hjelper oss ikke bare med å forstå utfordringene, men gir også praktiske løsninger — fra utvikling av tidlig flomvarsling til kunnskapsbasert utforming av marine verneområder som støtter opp om biologisk mangfold og bærekraftig fiske.
Havet er helt avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling, ikke bare for kystnasjoner som Norge, men for hele planeten. Dette gjelder miljømessig bærekraft, økonomisk utvikling og sosial velferd. Bevaring av havet bidrar til å motvirke klimaendringer, havforsuring og tap av biologisk mangfold, samtidig som det bidrar til å sikre vår marine matproduksjon.
Vi må derfor gjenopprette, bevare og opprettholde et sunt og motstandsdyktig hav.
Vi har bare ett hav, og prosesser i én region har vidtrekkende konsekvenser som går utover nasjonale grenser. Det må stimuleres til økt internasjonalt forskningssamarbeid, da dette kan sikre effektive løsninger på de globale utfordringene vi står overfor. Forpliktelsene til FNs medlemsland for havet må være basert på vitenskapelig kunnskap og må kunne omsettes til konkret handling.
Det haster — og det globale vitenskapelige fellesskapet må forankre innsatsen for havets bærekraft og bidra til å realisere 2030-agendaen.
Vitenskapens rolle for politikkutforming innen havforvaltningen er helt sentral, og de politiske beslutningene må være solid forankret i den nyeste og beste tilgjengelige kunnskapen til enhver tid.
En fersk, internasjonal midtveisevaluering av havforskningstiåret viser at mye er oppnådd i løpet av første halvdel av havforskningstiåret, men at veien frem mot målene fortsatt er lang. Vi må derfor intensivere innsatsen de fem årene som er igjen.
Tiåret har katalysert aktive partnerskap på tvers av land og sektorer. Spesielt kan vi trekke fram et økt ungdomsengasjement gjennom programmer som Early Career Ocean Professionals. Koordinert innsats for økt global synlighet og bedre tsunamiberedskapen har vist at tiåret har oppnådd konkrete resultater.
Likevel gjenstår det store utfordringer, blant annet er det en urovekkende ubalanse i hvor forskningsinnsatsen skjer i verden og hvem kunnskapen når frem til. Mesteparten foregår i Europa og Nord-Amerika, mens utviklingsland (LDCs) og små øystater (SIDS) er sterkt underrepresentert.
Å bygge global vitenskapelig kapasitet — særlig i lav- og mellominntektsland — er avgjørende for inkluderende beslutningstaking på alle nivåer. Ved å dele kunnskap og standardisere data kan vi oppnå en bredere forståelse av havet, til nytte for alle.
I høst utnevnes ny leder og en rekke nye medlemmer i Nasjonalkomiteen for havforskningstiåret. I den forbindelse har komiteen levert en midtveisrapport, der vi kommer med konkrete råd om hvordan vi kan styrke Norges rolle og sørge for at vår innsats bidrar substansielt til å nå tiårets ambisjoner.
Hva må Norge gjøre de neste fem årene for å bidra til å få det havet vi ønsker oss?
For å styrke Norges rolle og for å sørge for å nå tiårets ambisjoner, bør fokus de neste fem årene rettes mot følgende ni prioriteringer:
1. Vi må styrke finansieringen og ressursmobiliseringen for å sikre uavhengig havforskning og for å kunne jobbe med innovative og tverrfaglige modeller, også gjennom økt samarbeid med privat sektor.
2. Styrke dialogen mellom forskere og næringsliv for å sikre at kunnskap skaper reell effekt og stimulere til kapasitetsbygging innen kystsamfunn og marine næringer.
3. Forbedre nasjonal koordinering og engasjement. Styrke nasjonale komiteer og handlingsplaner, samt støtte andre land i å bygge kapasitet for god havforskning.
4. Vektlegge kritiske kunnskapshull og strategiske områder. Fokus på klima, forurensning, økosystembasert forvaltning, marin matproduksjon, havnivåstigning og digitalisering — med mål om bedre forståelse og løsninger.
5. Øke inkludering og mangfold ved å fremme bred deltakelse i havforvaltning. Dette må også inkludere urfolk, unge forskere og underrepresenterte grupper.
6. Styrke kunnskaps- og teknologioverføring nasjonalt og internasjonalt, ved å sikre enkel tilgang på forskningsbasert kunnskap.
7. Styrke samspill mellom forskning, politikk og samfunn. Styrke vitenskapsdiplomati og politikkutforming basert på forskning, samt øke innsatsen for havforståelse i hele samfunnet.
8. Optimalisere internasjonalt samarbeid og innovasjon, ikke minst ved å støtte FN-systemet, arktisk forskning og industriens rolle i havvitenskap og innovasjon.
9. Sikre langsiktig innvirkning og global relevans. Oppnådde resultater må forankres i strategier som varer ut over 2030, med aktivt engasjement i kommende FN-konferanser og global havpolitikk.
Havforskningstiåret krever vedvarende innsats og en felles forpliktelse fra alle aktører for å snu strømmen fra «havet vi har» til «havet vi ønsker oss». Norge, som en stolt havnasjon, har alt å vinne på å ta en ledende rolle videre i dette arbeidet.
La oss gripe denne muligheten med begge hender.
Skrevet av:
Leder Siri Granum Carson, NTNU
Norith Eckbo, Sabima og USN
Julia Giebichenstein, UiO
Gabriella Kossmann, Norad
Beate Kvamstad-Lervold, Sintef Ocean
Ingrid Lomelde, Hafslund
Tove Marienborg, Nordnorsk vitensenter
Erik Olsen, Havforskningsinstituttet
Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
Bente Pretlove, DNV
Arild Sundfjord, Norsk polarinstitutt
Erling Svensen, Undervannsfotograf
Lise Øvreås, UiB