Wetås/Mikalsen: Språk + kvalitet = sant
Kvalitet. Universiteta og høgskulane gløymer språk når dei snakkar om kvalitet i utdanninga. Det tapar studentane på, skriv språkdirektør Åse Wetås og studentleiar Håkon R. Mikalsen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universiteta og høgskulane gjer seg lekre for nye studentar før søknadsfristen til høgare utdanning går ut 15. april. Då burde dei snakke meir om språk.
Språk er avgjerande for å lære fag, for å bruke fag og for å uttrykkje kritisk tenking. Språket er arbeidsverktøyet og tankereiskapen i alle fag. Då er det eit paradoks at universiteta og høgskulane i så liten grad vektlegg språk som integrert del av utdanninga dei tilbyr.
Vi meiner at universitets- og høgskulesektoren må få på plass ei stabil insentivordning for å få laga termlister på engelsk og norsk i alle fag. Desse termlistene må helst vere felles nasjonale lister.
Tenk deg at du er fersk student. Du skal til med aller første økt i eit nytt og krevjande fag, til dømes fysikk eller biologi. Du er særs motivert, men når økta startar, merkar du at førelesaren nyttar eit språk du rett og slett ikkje maktar å følgje med på.
Møtet med akademia kan på mange måtar vere tøft for nye studentar. Språket som vert nytta i undervisinga det første året, bør vere ein invitasjon til faget og fagfellesskapen, ikkje ein mur som hindrar god fagleg integrering. Språket bør med andre ord vere ei dør, og ikkje ei ekstra bør.
Universiteta og høgskulane må tenkje på at språk er viktig for kvaliteten i utdanninga frå første dag. Det betyr at dei må tenkje heilskapleg og planleggje undervisinga slik at studentane skal kunne meistre faget sitt på både norsk og engelsk. Då bør dei leggje til rette for at det vert laga like gode norskspråklege lærebøker som engelskspråklege, særleg for studentar i byrjinga av utdanninga si. Vi treng ei betre støtteordning for produksjon av lærebøker på norsk.
Formålet med å gjere språk til ein del av kvalitetsstandarden i høgare utdanning må vere at studentane skal vere i stand å skrive og snakke om eige fag på både norsk og engelsk. Skal ein meistre eit fag, må ein meistre den aktuelle fagterminologien. Universiteta og høgskulane må lage termlister på engelsk, bokmål og nynorsk for studentane. Nokre eldsjeler har allereie teke på seg å lage slike lister, men det blir ikkje gjort noko systematisk arbeid på dette feltet, og det finst ikkje ordningar som kan stimulere til slikt arbeid.
Språk er avgjerande for kvaliteten på undervisinga i heile studieløpet. Det er også ein føresetnad for all fagleg deltaking, anten studenten tek til med innføringsfag eller skal til å diskutere vitskapsteori i fag på masternivå.
Dersom språket ikkje er ein del av faglæringa, kan det få alvorlege konsekvensar både for den enkelte studenten og for AS Noreg. Ingen ønskjer at studentane skal falle ut av studiet.
Mange studentar kjem inn i ein akademisk språkkvardag som er annleis enn den språklege kvardagen dei kjenner frå vidaregåande skule. Det gjeld både sjangerlære og grunnleggjande lesing og skriving. Skal studentane verkeleg utvikle kompetanse i fagleg skriving og formidling, må skriving og formidling integrerast i sjølve undervisinga i faget, og ikkje gjerast i form av separate skrivekurs.
Sidan språk er så avgjerande for kvaliteten på studiet, treng vi å vite meir om korleis den fagkommunikative kompetansen til studentane kan styrkjast. Vi treng òg å vite kva endringar i læringseffektane eit byte frå eit språk til eit anna har. Eit eige forskingssenter for norsk som fagspråk vil kunne gje oss kunnskapen som manglar på feltet.
Evna til å formulere seg og snakke om faget sitt er viktig både undervegs i studieløpet og når studentane skal ut i arbeidslivet. I NHOs kompetansebarometer for 2018 vart medlemsbedriftene spurde om kor viktig språkkompetanse er. Rundt 80 prosent av medlemsbedriftene til NHO svarte at skriftleg formidlingsevne på norsk og munnleg kommunikasjon er viktig. Halvparten av alle bedriftene meiner òg at framandspråk er viktig.
Ei undersøking frå Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) i 2018 viser at 90 prosent av masterstudentane ved norske utdanningsinstitusjonar skal ut i eit norsk arbeidsliv. Dei skal arbeide i verksemder som ønskjer seg solid kompetanse i norsk. Norske studentar skal sjølvsagt lære engelsk, men for å dekkje behova i arbeidsmarknaden må utdanningsinstitusjonane ikkje gløyme norsk. Det må vere rom for fleire språk. Skal utdanningsinstitusjonane førebu studentane til eit liv utanfor akademia, må undervisinga også omfatte språk og kommunikasjon.
Norsk studentorganisasjon (NSO) og Språkrådet meiner at universitets- og høgskulesektoren må få på plass ei stabil insentivordning for å få laga termlister på engelsk og norsk i alle fag. Desse termlistene må helst vere felles nasjonale lister.
Vi meiner òg at det må lagast lærebøker på norsk i fag der lærebøker i dag berre finst på engelsk. Det gjeld særleg bøker som skal brukast tidleg i studieløpet. Føresetnaden er at støtteordninga frå lærebokutvalet hos Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) blir styrkt.
Vi meiner at institusjonane bør tenkje på kompetanse i fagleg kommunikasjon når dei utarbeider studieprogram, fastset læringsutbyte og legg opp undervisinga.
Vi meiner òg at sektoren treng meir kunnskap om samanhengar mellom utdanningskvalitet og språk. Difor bør det opprettast eit forskingssenter for norsk fagspråk.
Det er gjennom språket studentane skriv seg inn i faget, meistrar det og vert ein del av fagfellesskapen. Dersom dei tiltaka vi har foreslått over, blir sette i verk, meiner vi at universiteta og høgskulane vil bli betre budde til å ta imot dei nye studentane og tilby dei undervising av høg kvalitet, tilpassa den språklege kompetansen dei har når dei tek til å studere, og den kompetansen dei treng når dei skal ut i arbeidslivet.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!