Brussel (Khrono): — What is happening in Florida will not stay in Florida.
Advarselen er skrevet inn i en rapport som ble offentliggjort onsdag formiddag. Avsender er American Association of University Professors (AAUP). Ifølge professorene henger det mørke skyer over universiteter og høgskoler i den amerikanske solskinnsstaten.
Tidspunktet for offentliggjøringen av rapporten var ikke tilfeldig. Bare timer senere kom beskjeden alle hadde ventet på: Republikanernes guvernør i Florida, Ron DeSantis, vil bli president i USA.
— Grunnlaget vårt må være sannheten, sunn fornuft kan ikke lenger være en uvanlig dyd. I Florida har vi bevist at det kan gjøres, sier DeSantis med blikket rettet mot kamera, i en lansering som snubler i teknisk trøbbel, direkte på Twitter.
— Vi har valgt fakta framfor frykt, utdanning framfor indoktrinering, fortsetter han.
Senere samme dag sier han til Fox News at «det woke hjerneviruset er i bunn og grunn en form for kulturmarxisme».
Utfordrer Donald Trump
Fra sin plass på høyresiden i Det republikanske partiet regnes DeSantis som Donald Trumps fremste utfordrer i kampen om å bli partiets presidentkandidat.
Det er en kamp som startet lenge før kandidaturet ble lansert. Fra guvernørkontoret i Florida har DeSantis posisjonert seg som en slags selvoppnevnt hærfører i en republikansk «war on woke».
— Florida is where woke goes to die, slo han fast i seierstalen etter å ha blitt gjenvalgt som guvernør.
Høyere utdanning er ikke unntatt. Under den erkekonservative guvernøren er utdanningssektoren blitt en slagmark i kulturkrigen i Florida.
— Floridas offentlige colleger og universiteter står nå overfor et politisk og ideologisk fundert angrep uten sidestykke i amerikansk historie, mener AAUP.
Tok kontroll over liberal skole
De peker blant annet på New College of Florida, med rykte på seg for å være den mest progressive skolen i delstaten. Skolen beskrives av The Guardian som et fristed for progressive studenter i delstaten, kjent for sin toleranse overfor homofile, lesbiske, trans og skeive.
I starten av januar annonserte DeSantis' kontor utnevnelsen av seks nye medlemmer til styret for skolen, som består av til sammen 13 personer. De seks var alle politisk allierte av guvernøren. En av den var den konservative kulturkrigeren Christopher Rufo. En annen var Matthew Spalding, professor og dekan ved Hillsdale College, en konservativ kristen skole i Michigan, med bånd til Trump.
Nå fryktes det at den liberale skolen skal omformes til en versjon av Hillsdale College. Ikke uten grunn. Manny Diaz, som styrer utdanningsdepartementet i delstaten, uttrykte ønske om å skape et «Hillsdale of the south». Nevnte Rufo sa til New York Times at planen var nettopp å gjøre om skolen til en offentlig versjon av Hillsdale.
— Vi vil gi et alternativ til konservative familier i Florida, si at det er et offentlig universitetet som reflekterer deres verdier, sa Rufo.
Avisa slo fast at det for DeSantis var del av et større forsøk på å knuse ethvert snev av progressivitet i offentlig utdanning. Rufo levnet ingen tvil om at hvis de lyktes her ville man se «konservative lovgivere begynne å gjenerobre offentlige universiteter over hele USA».
I sitt første fysiske møte stemte det nye styret for å gi skolens president Patricia Okker sparken, for å erstatte henne med Richard Corcoran, en tidligere republikansk politiker.
— They were doing woke math
Men dette var ikke første gang DeSantis rettet inn siktet mot høyere utdanning. Det var heller ikke det eneste AAUP pekte på i sin rapport.
Der viser de blant annet til flere lover og lovforslag som har kommet de siste månedene. En av dem er House Bill 999, et lovforslag som kom i februar. Der forbys finansieringen av mangfold og inkluderingstiltak, med noen unntak. Ansettelsesvernet svekkes, universitetsledelse og -styre får økt makt til å ansette og si opp folk.
Siktet rettes også inn mot innholdet i undervisningen. Undervisning i enkelte emner begrenses, styrene og statlige utdanningsmyndigheter gis ifølge rapporten rett til å gjennomgå valgfag som dekker «teorier om at systemtisk rasisme, sexisme, undertrykking og privilegier er iboende i institusjoner i USA og ble skapt for å opprettholde sosiale, politiske og økonomiske ulikheter».
På den andre siden meldte NBC at institusjonene vil pålegges å «fremme det filosofiske grunnlaget for den vestlige sivilisasjonen og inkludere studier av nasjonens historiske dokumenter». I en uttalelse fra DeSantis het det at de vil tilpasse pensum til «frihetsverdiene og den vestlige tradisjonen».
Men dette var bare et av flere lovforslag. Og det stanser dessuten ikke med lovforslagene.
I fjor stanset myndighetene i delstaten 54 av 132 mattebøker med anklager om at forlagene forsøkte å indoktrinere studentene, fordi de ifølge myndighetene inneholdt kritisk raseteori.
— They were doing woke math, hevdet DeSantis.
Det er ikke de første bøkene som er blitt forbud fra skoler i delstaten. En rekke bøker er fjernet fra skolebibliotekene etter anklager om at de er upassende. Samme dag som DeSantis kunngjorde sitt kandidatur ble det kjent at en skole har svartelistet diktet «The Hill We Climb», som Amanda Gorman leste opp foran den amerikanske kongressen da Joe Biden ble tatt i ed som president. Det ble flyttet til en avdeling for eldre barn.
I tillegg kommer lover som «Stop WOKE Act» og «Don't Say Gay»-loven, som forbyr undervisning i seksuell legning og kjønnsidentitet, først fra barnehage til tredjeklasse, før loven nylig ble utvidet.
— Det alvorligste angrepet
Nå spør flere om dette bare er en forsmak, et test på hva som kan vente amerikanske universiteter med DeSantis som president.
— For den amerikanske universitets- og høgskolesektoren er nok dette det alvorligste angrepet de har stått overfor i nyere tid, sier høyskolelektor og instituttleder Ketil Raknes ved Høgskolen Kristiania til Khrono.
Han mener det som skjer i Florida er en forsmak på hva en kan vente uansett hvem som blir president etter en eventuell republikansk seier.
— De autoritære eksperimentene DeSantis nå gjør i Florida vil inspirere republikanere over hele USA. Hvis DeSantis lykkes med disse tingene i Florida, vil lignende ting kunne skje i andre delstater, sier han.
Raknes mener DeSantis bruker Florida som et autoritært laboratorium for å teste ut hvor sterkt ideer som begrenser ytringsfrihet og demokratiske retter står, uten at det blir slått ned av rettssystemet.
Tror også Trump vil følge i samme spor
Heller ikke rådgiver Eirik Løkke i Civita tror dette er noe som stanser med en nominasjonskamp, eller en presidentvalgkamp.
— Han vil ikke slutte med dette hvis han blir president i USA, da kan han bruke de føderale institusjonenes innflytelse og makt til å kjøre en anti-woke-kampanje, slik han ser det. Om jeg skulle legge til min personlige meninger er det ikke
uten poenger her. Selv om de drar det
veldig langt. Alt for langt. I en autoritær retning, sier han til Khrono.
Løkke tror hele den republikanske nominasjonskampen kommer til å
være en kamp om å være mest «anti-woke».
— Da kommer DeSantis vise til det han har
gjort i Florida, som helt sikkert er veldig populært blant mange
konservative.
Løkke tror både DeSantis og Trump vil fortsette i samme spor om de vinner presidentvalget.
Men blir han president?
Er det mulig? Kan USAs neste president hete Ron DeSantis?
Eirik Løkke mener svaret er ja. Han peker på meningsmålingene.
— Særlig hvis du setter DeSantis opp mot Biden, da scorer han ganske bra, sier Løkke, og legger til at guvernøren har fått en sterk «name recognition», at folk i USA vet hvem han er.
Men først må han altså vinne kampen internt i Det republikanske partiet. Løkke sier at DeSantis etter å ha blitt gjenvalgt i november så ut til ha overtaket på Trump, men at det har snudd litt internt i partiet og at han nå er klart bak den tidligere presidenten.
— Det kan bli en stor utfordring for DeSantis å sikre seg nominasjonen, slår Løkke fast, men fastholder at det absolutt er mulig.
Raknes mener på sin side at det er lite sannsynlig med en DeSantis-seier, at Trump er soleklar favoritt til å vinne.
— Om DeSantis skal vinne må han beseire Trump, han må gå til angrep på Trump med alt han har og rive ned Trump.
Det er to grunner til at det trolig ikke vil skje, mener han.
— For det første virker DeSantis engstelig og redd for Trump, han tør ikke å gå ordentlig til angrep. For det andre må du huske at Trump har vært president, han har vært i presidentkampanjer før. Det er mange journalister som skriver nå at DeSantis ikke virker helt klar for primetime. Han er åpenbart litt keitete sosial og har gjort ganske mange enkle feil i oppstarten av kampanjen.
Raknes viser til at han lanserte kampanjen på twitter, sammen med Elon Musk.
— Han er på defensiven, sier han og tolker tidsspunktet for annonseringen som et desperat behov for å komme ut av en negativ nyhetssyklus.
Mener vi ser en ny omdreining
Uansett om han blir president eller ikke, har altså DeSantis ladet opp med en kulturkrig der utdanningssektoren er en viktig frontlinje. Hvor nytt er det?
— Nå har jo ofte republikanere kritisert og irritert seg over liberale Ivy League-professorer, sier Eirik Løkke.
Vi ser likevel en ny omdreining i Florida, mener han.
— Spesielt viljen til å bruke statlig, eller delstatlig, makt, lover og finansiering, for å tvinge gjennom politisk vilje.
Han viser til DeSantis' strid med Disney i Florida, som et lignende eksempel på at statlige ressurser brukes for å tvinge gjennom egen agenda.
— Men hvorfor gjør han dette?
— Det er todelt. Det ene er at han mener det, at han er bekymret over måten høyere utdanning fungerer på i
Florida, som en antikonservativ agenda. Det andre er at det er populært blant velgerne. Disse tingene henger sammen. Man kunne sagt
at han gjør det bare fordi det er populært, men jeg
tror at han er bekymret over det han kaller woke-bevegelsen, som han også anser har infiltrert mye av høyere
utdanning, sier Løkke.
DeSantis' seierstale om at Florida er «where woke goes to die» må sees inn i hele kampanjen mot høyere utdanning, mener han.
Løkke sier mye er basert på nevnte Christopher Rufo, som har påvirket både Trump og DeSantis.
Vinnersak mot Trump?
At det er populært blant mange republikanske velgere tyder en meningsmåling i Wall Street Journal på, som ble referert av en kommentator i New York Times denne uka. Ifølge denne mener 55 prosent av republikanerne at det er viktigere «å bekjempe woke-ideologi i skolene og bedriftene» enn å beskytte trygdesystemet Social Security og Medicare.
Men er det en vinnersak for DeSantis i nominasjonsstriden mot Trump?
— Det skiller han jo ikke nevneverdig fra
Trump. Det DeSantis prøver på, er å
finne en vinnersak, ikke bare for han selv, men for republikanere
generelt. Republikanerne er splittet langs mange dimensjoner,
spesielt den økonomiske, men også den kulturelle, sier Raknes og fortsetter:
— Men «war on woke» er samlende i den forstand at alle
republikanere er enige om at landet er truet av gale antirasister og
venstresideekstremister som vil ødelegge alt som er fint og kjekt med USA.
Raknes mener det er et forsøk på å lage en kulturkrig som
en kan vinne, i hvert fall i et republikansk primærvalg.
Men igjen, hvorfor høyere utdanning?
— Du kan si at det republikanske partiet først og
fremst handler om hva folk er mot og ikke hva de er for. Da gjelder det å skape et
fiendebilde som er mest mulig appellerende, og universitetene er veldig fristende fordi de av mange republikanske velgere blir sett på som arnestedet til alle disse tankene og farligste ideene i
det amerikanske samfunnet, nemlig ideer om rasemessig likhet, ideer om at
homofile skal ha rettigheter. Universitetene blir sett på som den fremste bærerne av det
flerkulturelle og mangfoldige USA, mens grunntanken i det republikanske partiet er at USA skal
være et samfunn først og fremst for hvite amerikanere, sånn som det alltid har
vært, sier Raknes og legger til:
— Hele tankegangen bak denne «war on woke» er jo egentlig
en utrolig antidemokratisk idé om at ideer er farlige og at ideer vi ikke liker, de må vi stoppe.
— Dette er utvilsomt farlig
Tidligere OsloMet- og NMBU-rektor Curt Rice, som selv er amerikanskfødt, viser til at det ikke er noe nytt at utdanningen brukes til å skape engasjement og vinne politiske poenger i USA. Men det har vært forholdsvis mindre rundt høyere utdanning, sier han til Khrono.
— Trump hadde en utdanningsminister som var ekstremt
konservativ i sin behandling av alt frem til høyere utdanningsnivå, men som
ikke var fullt så engasjert på universitetsnivå. Hvis DeSantis skal skille seg
ut, er dette et område han kan gjøre det på. Og siden han sitter som guvernør i
Florida, kan han realisere noen planer for å vise handlekraft, sier han.
— Men hvorfor høyere utdanning? Har han så mye å hente der?
— Han klarer å gjøre det til en del av kulturkrigen. Rasisme
skal snakkes om på en viss måte, ikke på en annen, strukturelle
momenter knyttet til rasismen er det ikke lov å snakke om. Han finner saker som deler folk og bruker det.
Rice mener DeSantis har tatt noen veldig alvorlige skritt.
— Han har vist seg villig
til å gå inn på detaljnivå om hva som kan undervises ved offentlige
universiteter i Florida. Dette er utvilsomt farlig, fordi det holder kunnskap bort fra studentene.
Forsøk på å forby eller styre innholdet i bøker har en rimelig lang tradisjon i USA, sier han.
— For pensumbøker er det lange tradisjoner med forsøk på
regulering, men det har nok vært mindre til stede innen høyere utdanning.
Han sier det ikke bare handler om å få ting ut av skolebøkene, som eksempel viser han til at det også har kommet krav om at evolusjon skal sidestilles med kreasjonisme.
Rice viser til at lokale skolekretser har hatt myndigheter til å regulere hva slags bøker som brukes og innholdet i bøkene.
— Texas har for eksempel alltid hatt uforholdsmessig mye
påvirkning på innholdet i skolebøker. Der var de mest konservative og fordi forlagene
ønsket å ha en utgave som skulle brukes i hele landet, fikk de
påvirket hele landet, sier han.
Mener DeSantis er farligere enn Trump
Ketil Raknes har tidligere argumentert i Morgenbladet for at DeSantis er farligere enn Trump.
— Han er farligere enn Trump i den forstanden at han står for det du kan
kalle en kompetent trumpisme. DeSantis nøyer seg ikke med å si at han
misliker ting, han fremmer konkrete lovforslag for å ta de bøkene
ut av biblioteket, og ta de holdningene
ut av undervisningen. For eksempel at det ikke skal undervises om at USA har vært et rasistisk land og hvis du har
bøker eller undervisningsopplegg som viser det, så skal det tas vekk, sier han til Khrono.
Raknes sammenligner den republikanske guvernøren med den ungarske statsministeren Viktor Orban og hans angrep på den akademiske friheten.
— DeSantis er en slags mini-Orban fra Florida. Nesten alle de tingene han gjør i Florida nå har Orban gjort tidligere i Ungarn. Han har angrepet homofiles rettigheter og høyere utdanning, og så har han klart å selge en historie om at høyere utdanning egentlig først og fremst handler om kjønnsstudier.
Han viser også til hvordan Orban tvang Det sentraleuropeiske universitetet til å flykte fra Budapest.
Problemet for DeSantis er ifølge Raknes at noe av det han gjør kan bli slått ned på av rettssystemet.
— Det er Deep South
Instituttlederen ved Høgskolen Kristiania minner samtidig om at Florida er en sørstat.
— Alle disse tingene ville vært veldig mye vanskeligere å
gjennomføre i en delstat som ikke tidligere har praktisert både slaveri og raseskille. Mange tenker på Florida som en veldig moderne, hyggelig og fremtidsrettet delstat, men det er veldig
viktig å huske hvor Florida egentlig kommer fra. Det er Deep South, sier Raknes.
Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.
Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (Ui). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.
– Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.
Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.
Det har kommet 18 søkere til stillingen som vitenskapsombud på Universitetet i Oslo, skriver Uniforum.
Det er elleve kvinner og sju menn som har søkt om å bli UiO sitt neste vitenskapsombud. Stillingen ble opprettet allerede i 2015, men det første ombudet kom på plass i 2019. Fungerende vitenskapsombud Grethe Netland søker også jobben.
— Det er gledelig at det er mange søkere, sier jussprofessor og nestleder i Forskningsetisk utvalg Marit Halvorsen til Uniforum. Hun leder ansettelsesprosessen på vegne av utvalget.
Disse søker jobben: Petra Hedberg, Shohreh Monshizadeh, Charlotte Bergli, Charitra Kumar Midhrs, Matthieu Vandenberghe, Bente Foereid, Kalian Ksenia, Joar Skrede, Stephen Cory Robinson, Philippe Stamenkovic, Lise-Mari Lauritzen, Anne Cecilie Bråthen, Joyce Machado Nunes Romeiro, Pooja Aryal, Grethe Netland, Rofoldo da Silva Mazzarini Baldinbotti, Dinu Stefan Teodorescu og Ingvild Bergom Lunde.
Tidligere var det krav om at søkeren måtte være professor, noe som er droppet nå. Ingen av de 18 som søker stillingen nå er professorer. Men tidligere har det høyeste antall søkere under professor-kravet vært tre stykker.
Jussprofessor Inge Lorange Backer er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats, skriver Uniforum.
Backer ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo i 1987.
Der var hans hovedarbeidsfelt forberedelse og utforming av lovgivning, med vekt på å se rettsregler og juridiske spørsmål i regelgiverens snarere enn rettsanvenderens perspektiv, ifølge hans egen omtale på UiOs nettsider. Tidligere har han blant annet arbeidet med rettsområder som sivilprosess, miljørett og forvaltningsrett.
Han har også vært avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.
Inge Lorange Backer fikk tildelt utmerkelsen av kansellisjef Mette Tverli under et arrangement i Domus Bibliotheca 9. oktober.
Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.
Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.
Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.
Dette er søkerlisten:
Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand
Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand
Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad
Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad
Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad
Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg
Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.
— Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.
Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.
41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.
— Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.
Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.
Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:
3 års bindingstid: 4,371 prosent
5 års bindingstid: 4,208 prosent
10 års bindingstid: 4,275 prosent
Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.
Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.
Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.
Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.
Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.
Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.
Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.
David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.
– En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.
Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.
Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.