«Trenger å doble forsknings­midlene»

Her er rektorenes ønske­liste til statsbud­sjettet

— Jeg håper regjeringen har nok kriseforståelse i statsbudsjettet og legger inn et kraftig forskningsløft som må til for å skape den omstillingen Norge trenger, sier leder i UHR, Dag Rune Olsen.

Mange rektorer skulle nok ønske de var like heldige som rektor ved NTNU Anne Borg (t.h.), som får 11,6 mrd kroner til nytt campus ved skolen i årets statsbudsjett. De andre rektorene ønsker seg i hovedsak penger til forskning og studietilbud. Men rektor Curt Rice ved Oslo Met synes 500 millioner kunne kommet godt med til deres prosjekt Campus Romerike. Svarene får de i statsbudsjettet i neste uke fra blant annet forsknings-og høyere utdanningsminister Henrik Asheim . Til venstre stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H).
Mange rektorer skulle nok ønske de var like heldige som rektor ved NTNU Anne Borg (t.h.), som får 11,6 mrd kroner til nytt campus ved skolen i årets statsbudsjett. De andre rektorene ønsker seg i hovedsak penger til forskning og studietilbud. Men rektor Curt Rice ved Oslo Met synes 500 millioner kunne kommet godt med til deres prosjekt Campus Romerike. Svarene får de i statsbudsjettet i neste uke fra blant annet forsknings-og høyere utdanningsminister Henrik Asheim . Til venstre stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H).
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statsbudsjettet er den egentlige julaften for lederne i UH-sektoren. Vi har spurt fem stykker om hvilke forventninger de har til neste års budsjett fra Erna & Co.

Dag Rune Olsen, leder i Universitets- og høgskolerådet

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og UHR-leder fremfor Stortinget.
Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og UHR-leder fremfor Stortinget.

UiB-rektor og UHR-leder Dag Rune Olsen slår på stortrommen. Han viser til tre sentrale svenske industriledere som nylig ba myndighetene hos søta bror satse fire prosent av BNP på forskning. Det er det dobbelte av hva Norge bruker i dag.

— Det er et hårete mål, men jeg vil si det samme. Med et næringsliv som er langt mindre mangfoldig enn Sverige og Danmark, er vårt omstillingsbehov bort fra olje og gass enda større. Når vi samtidig har en pågående pandemi, trenger vi at regjeringen viser kriseforståelse i det kommende statsbudsjettet, sier Olsen.

Han viser til at bidrag fra forskning er grunnleggende for å løse omstillingsutfordringene.

— Vi er enige om at Norge må legge om til et enda mer kunnskaps- og kompetansebasert arbeidsliv. Da mener jeg det må til substansielle økninger på forskningsbudsjettene for å bistå i den transformasjonen som skal skje, sier UHR-lederen.

Olsen mener Norge er i en unik situasjon med tanke på statsfinansene i forhold til andre land i verden.

— Vi er i den stilling at Norge kan investere seg gjennom og ut av krisen som pandemien og omstilling til et mer bærekraftig samfunn skaper. Det må legges penger på bordet for å få fortgang i utviklingen av det vi kan kalle et post-korona-samfunn, sier Olsen.

Han viser til at UHR har pekt på to områder som det bør satses ekstra på. Det gjelder digitalisering av samfunnet og bærekraft.

— Digitalisering handler om alle deler av samfunnet, inkludert datasikkerhet som er blitt høyaktuelt. Bærekraft og grønn omstilling er helt nødvendige tiltak som krever betydelig forskningsinnsats om vi skal komme dit vi ønsker å være, sier Dag Rune Olsen.

Resten av Olsens ønskeliste

  • UHR: Langt sterkere satsing på etter- og videreutdanning, som ikke går på bekostning av grunnutdanning
  • Finansieringen av den femårige lærerutdanningen må sikres i statsbudsjettet.
  • Studieplasser til ikt og digitalisering
  • Ekstrakostnader som følge av koronapandemien forventer Olsen at statsbudsjettet gir noen svar på. Spesielt med tanke på tapt forskningskraft som følge av at det stort sett er satset på undervisning.
  • UiB: Nybygg til Griegakademiet
  • Studieplasser til: Medisin (jfr Grimstadutvalget), siv ing i IKT&Øk,
  • Midler til Ocean Sustainability Bergen (ansvaret for bærekraftmål 14 – liv i havet – gitt oss av FN)

John Arne Røttingen, adm.dir Forskningsrådet

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

— Jeg tenker det er veldig positivt at regjeringen har satset tungt på forskning, og systematisk vist at de mener forskning og innovasjon er viktige tiltak for omstillingsarbeidet som er igangsatt, og som nå må forsterkes. I statsbudsjettet skulle jeg ønske økt fart med tanke på grønn omstilling. Her har Frankrike og Tyskland gjort tunge statlige investeringer for å bidra til mer kraft og fart, og EU sin Green Deal tilsier at samfunnet og markedene vil endres, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen.

Han nevner energifeltet, havbruk og en gryende helsesatsing som områder med stort potensial.

— Felles for disse er at de er forskningsintensive og vil kreve høy kompetanse, sier Røttingen.

Han viser til at Forskningsrådet typisk investerer i forskningsprosjekter med varighet i fem år.

— Derfor er jeg opptatt som nevnt i min liste at vi ikke må få flere ettårige kutt i Forskningsrådets bevilgninger. Dette handler om forutsigbarhet i styring av økonomi og prosjekter, og å sikre at det som bevilges til forskning går til forskning. For øvrig er jeg glad for at NHO understreker behovet om økt forskningsinnsats og håper statsbudsjettet bidrar til at vi kommer videre i planene som handler om å investere 3 prosent av BNP i forskningsfeltet, sier John Arne Røttingen.

Resten av Røttingens ønskeliste

    • Ingen svekkelse av forskningsinnsatsen gjennom ettårige kutt i Forskningsrådets bevilgninger slik det har vært tidligere år
    • Få realisert teknologi- og næringsløftet i opptrappingsplanene for feltet som planlagt.
    • Tydelig satsing på raskere grønn omstilling for å motvirke og komme godt ut av krisen vi er inne i.
    • Opprettholde investeringene i ekstratiltak slik som de har bidratt i 2020 da det er behov for fortsatt høye investeringer i forskning og innovasjon
    • Tydelig løft for banebrytende og tverrfaglig forskning innen alle fag og tema for å skape toppforskning som er i stand til å konkurrere i ERC
    • Etablere en bred innovasjonsarena for stat og kommune for å underbygge reell omstilling i offentlig sektor , og ikke bare bidra til ostehøvelkutt som ABE-reformen i stor grad har ført til.
    • Styrke grunnbevilgningene til forskningsinstituttene slik at de har strategisk kapasitet for omstilling og til å konkurrere i Europa.

Curt Rice, rektor OsloMet

Rektor Curt Rice ved OsloMet.
Rektor Curt Rice ved OsloMet.

— Jeg forventer en kunnskapsprofil gjennom hele statsbudsjettet. Kunnskap er nøkkelen til å komme ut av pandemien, og kunnskap er veien til å bygge opp igjen økonomien og samfunnet på nytt, sier Curt Rice.

Han har tidligere varslet at finansieringen av femårig lærerutdanning må komme på plass i 2021.

— Det er fullstendig uakseptabelt at den samme regjeringne som innførte den femårige lærerutdanningen i 2017 ikke skulle få på plasse en permanent finansiering, sier OsloMet-rektoren.

Resten av Rice' ønskeliste

  • Tegnspråksløftet har OsloMet fått en startbevilgning til for et par år siden og etablert nye studieplasser. Tegnspråk har fått en ny status med den nye språkloven, og Rice forventer at regjeringen bygger videre på denne satsingen.
  • Senter for intelligent helse, der OsloMet bygger et tverrfaglig miljø som tar i bruk kunstig intelligens på nye måter i helsearbeidet. Universitetet fikk startbevilgning i fjor og har i tillegg brukt mye av egne midler. Her forventer Rice at regjeringen følger opp med midler i 2021.
  • Campus Romerike er også et prosjekt Rice forventer midler til. — Vi trenger ikke 11,6 milliarder slik NTNU har fått, men 500 millioner hadde kommet godt med, sier Rice. Han mener det er en betydelig forskjell på de «gamle» utdanningsinstitusjonene og de nye når det gjelder finansiering. — Vi kan ikke finansiere Campus Romerike innenfor eksisterende budsjetter, sier OsloMet-rektoren.

Sunniva Whittaker, rektor UiA

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker.
Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker.

— Vi er spente på finansieringen av det femte året på lærerutdanningen, sier Whittaker.

— Tenker du det er noe spesielt i år, på grunn av pandemien?

— Vi har hatt betydelige merutgifter på grunn av dette. Vi har blant annet leid eksterne lokaler både i Kristiansand og Grimstad. Vi regner med at enmetersregelen vil gjelde også inn i 2021, og da vil vi også ha behov for ekstra arealer. Det er og kostbart å tilby forlengelse for stipendiater og postdoktorer, sier hun.

— Hva kan man evt. kutte innenfor sektoren?

— Det vil man jo helst ikke, sier Whittaker og ler. Men det har vært mindre reisevirksomhet de siste månedene, og dette vil sannsynligvis fortsette. Man kan kutte noen kostnader ved å fortsette å ha videokonferanser, sier hun.

Whittakers ønskeliste til statsbudsjettet

  • Finansiering av det femte året av lærerutdanningen
  • Studieplasser til UiA sitt masterprogram i entreprenørskap (SHIFT)
  • Flere rekrutteringsstillinger til UiA sine tverrfaglige satsinger

Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet

Nord-rektor Hanne Solheim Hansen
Nord-rektor Hanne Solheim Hansen

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, håper regjeringen nå vil sørge for skikkelig finansiering av femårig master i grunnskolelærerutdanning. Utdanningen gikk fra å være firerårig til å bli femårig i 2017, men de ekstra pengene for å finansiere påbygningen har latt vente på seg.

— Det er et nasjonalt behov for at finansieringsordningen til denne utdanningen løftes til masternivå, sier Hansen.

Hun håper også pengene skal komme til blått bygg. Forprosjekteringen er i gang for bygget som er tenkt å blant annet samle satsingen på marin forskning og undervisning. I tillegg vil hun utdanne flere sykepleiere.

— Samfunnet skriker etter flere sykepleiere, og søkningen til disse studiene er høy, sier hun.

I pandemiåret er ellers egne midler til sosiale tiltak for studentene som kommer fremst i rekken for Nord-rektoren.

— Hvor ville du ha kuttet, om det var hun som skulle bestemme budsjettet for universitets- og høgskolesektoren?

— Det er ikke lett å kutte når det er så stort behov for kompetanse.

Hansens ønskeliste

  • Finansiering av femårig lærerutdanning
  • Flere rekrutteringsstillinger (stipendiat og postdoc-stillinger)
  • Finansiering av blått bygg
  • Finansiering av samfunnsvitenskapelig forskningssatsing
  • Finansiering av kompetanseknutepunkt innen sikkerhet og beredskap
  • Finansiering av satsing på sirkulær økonomi
  • Midler til tiltak for å heve kompetansen innen samisk språk og kultur hos ansatte og studentera

Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

— Overordnet vil jeg ha en sterk prioritering av grunnleggende kvalitetsforskning, utdanningskvalitet og læringsmiljø. Jeg er også opptatt av å koble forskning, utdanning og formidling bedre sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

— Noen spesielle sektorer du tenker på?

— Det er nettopp det som ikke ligger i dette. Frie forskningsmidler er under press, for eksempel når det gjelder Horisont Europa og ERC - ordningen. Derfor er det viktig at den grunnleggende forskningen generelt prioriteres. Uten tematiske begrensninger.

— Påvirker pandemien ditt synspunkt her?

— Egentlig ikke. Samfunnet har vært gjennom kriser før og vil få nye. Forskning og kunnskapsberedskap er veien gjennom og ut av slike kriser, sier Svein Stølen. Men pandemien er et meget aktuelt eksempel som viser verdien av forskning og kunnskap.

Han er opptatt av at politikerne innser at stadig nye oppgaver til universitetene er krevende å levere på.

— Det stilles stadig nye forventninger til hva vi skal levere på. Da er det viktig at politikerne besinner seg og forstår hva vi kan levere på innenfor rammene. Av samme grunn vil jeg at universitetene skjermes for rammekuttene (ABE-kuttene) som ligger i regjeringens politikk. Mine hovedforventninger ut over dette er at Livsvitenskapsbygget bygges som planlagt, noe som innebærer at rammen må økes. Den andre er kompensasjon for koronatap for Vikingskipshuset, samt kompensasjon for tapte inntekter mens museet er stengt under bygging av nytt museum

Svein Stølens andre ønsker til statsbudsjettet:

Resten av Stølens ønskeliste

  • Medisinutdanningen: Vi forventer at regjeringen følger opp Grimstadutvalgets anbefaling og styrker medisinutdanningen ved de eksisterende medisinske fakultetene i landet.
  • Flere studieplasser innnenfor tverrfaglige studieløp som for eksempel Honours-programmet og FPØ (Filosofi, politikk og økonomi)
  • Styrking av rettsvitenskapelig forskning
  • Fireårig bachelorgrad i utvalgte språkfag
  • Økt tilskudd til teknisk og funksjonell oppgradering av bygg.
Powered by Labrador CMS