Høgskole skal bruke inntil 50 nye mill. på å bli universitet

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har ambisjon om å bli et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet i 2023.

Veien dit er fortsatt bratt, og torsdag vedtok styret å styrke universitetssatsingen med inntil 50 millioner kroner. Pengene skal tas fra høgskolens virksomhetskapital, som i alt er på 85 millioner kroner.

Skeptiske styremedlemmer

Vedtaket ble gjort enstemmig til tross for en god del skepsis i styret. Eksternt styremedlem Hege Økland reagerte på beløpets størrelse.

— Jeg er bekymret for dette beløpet sett i forhold til HVLs økonomiske situasjon og stiller meg spørrende til at man drar på seg høyere driftsutgifter, sa Økland.

Tina Åsgård, som representerer faglig ansatte i styret, var også bekymret.

Les også

Tommel ned for Høgskolen i Innlandets universitetssøknad

— Jeg har en uggen magefølelse ved å bevilge så mye penger, sa hun og etterlyste tydeligere informasjon om hva pengene skal brukes til.

Ligger bak på viktige indikatorer

Ekstermt syremedlem Aina Berg påpekte på sin side at HVL faktisk ligger lavt på viktige indikatorer og er nødt til å forbedre seg for å kunne bli universitet.

— Det vil koste, men jeg håper at det er utgifter til inntekts ervervelse. Jeg håper at dette skal være en investering både for søknaden og for årene som kommer etterpå, sa hun.

Ifølge sakspapirene skal midlene brukes i perioden 2020-23 og særlig til å få opp publiseringspoeng per ansatt og eksternfinansiering fra EU. På disse indikatorene ligger HVL bak institusjonene høgskolen vil bli sammenlignet med når universitetssøknaden skal vurderes.

I 2019 oppnådde HVL 0,65 publikasjonspoeng per faglig årsverk, mens tilsvarende for de to ferskeste universitetene var 0,74 poeng ved Universitetet i Sørøst-Norge og 0,9 poeng ved OsloMet, ifølge NSDs Database for høgre utdanning.

Også når det gjelder EU-midler per faglig ansatt ligger HVL godt under disse to.

Bevegelig mål

Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten, påpekte at HVL er i en annen situasjon enn de to andre ferske universitetene, og også enn Høgskolen i Innlandet, som leverte universitetssøknaden rett før jul i 2018. Alle disse tre kom inn under en overgangsordning med lettelser i kravene for å bli universitet.

—Vi er den første høgskolen som skal søke uten overgangsordning. I tillegg foreligger det forslag om å slå sammen de to forskriftene som regulerer universitetsakkreditering (UH-lovutvalgets forslag om å slå sammen Kvalitetstilsynsforskriften og studietilsynsforskriften. Red.mrk.). Det gjør at vi kan se for oss en skjerping og at målstreken beveger seg framover, sa hun på styremøtet.

Ikke bare penger

Rektor Berit Rokne oppfordret styret til ikke å se saken bare fra et utgiftsperspektiv.

— Vi investerer i noe som skal komme HVL til gode på sikt. Dette skal være med og bygge kompetanse for fagmiljøene våre, og det er snakk om midlertidige utgifter, sa hun.

Hun understreket også at de inntil 50 millioner kronene for å bli universitet kommer i tillegg til mye annen innsats for å heve kompetansen slik at kravene for å bli universitet kan nås.

Les også

Nord kan miste universitetsstatus om to år

— Dette er bare ett av tiltakene, spisset inn mot å dekke opp på de punktene der vi ligger lengst unna kravene, sa Rokne.

Det er særlig tre tiltak midlene som ble bevilget i styret torsdag skal brukes på:

• Post.doc.-stillinger som kan gi HVL anledning til å holde på egne særlig dyktige doktorgradskandidater og til å tiltrekke seg dynamiske fagpersoner utenfra.g. Kostnad: Ca. 2,2 millioner per toårige stilling.
• Internasjonale professor II-stillinger som gir fagmiljøene mulighet til å styrke seg med tanke på internasjonale nettverk. Kostnad: Ca. 1.2 millioner per treårige 20-prosentstilling.
• Tilskudd til EU-søknadsarbeid. Kostnad: Ca. 2 millioner per år fram til søknadstidspunktet.

(Saken er oppdatert 4. mai kl 12.40 med at Aina Berg er eksternt styremedlem, ikke ansattrepresentant fra HVL. Khrono beklager feilen.)