Høyere utdanning er allerede geografisk tilgjengelig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mye av debatten knyttet til studietilbud opplever vi at det fremkommer som et premiss at utdanning i Norge i dag ikke er tilgjengelig nok. Manglende tilbud av utdanningstilbud nær bostedet blir fremmet som et problem for kompetanseutvikling for personer i distriktene. I utsynsmeldingen står det blant annet at det å legge til rette for at personer kan ta utdanning der de bor en av forutsetningene for å kunne gi arbeidslivet den kompetansen de trenger. 

I lys av at det mangler kunnskap om dette premisset ønsket vi i NIFU å undersøke hvor tilgjengelig høyere utdanning er og hvordan det påvirker studentenes søkemønstre.

etablering

Jubler for ny campus: — Vi hadde ikke drømt om dette

I vår ferske publikasjon “Betydning av bosted for utdanningsvalg” finner vi at høyere utdanning allerede kan ansees som relativt geografisk tilgjengelig i Norge. Selv om vi kun tar utgangspunkt i lokasjonen til universitetenes og høgskolenes studiesteder, og dermed ignorerer fagskole, studiesentre og andre utdanningstilbud utenfor studiesteder, finner vi at fire av fem innbyggere mellom 18-21 år har et studiested i pendlerregionen de er bosatt i. Majoriteten av disse velger likevel å søke seg til et annet studiested enn det som ligger nært hjemstedet. 

Funnet er i tråd med en tidligere undersøkelse som også viser at nærhet til hjemmet ikke er blant de mest tungtveiende grunnene for valg av studiested blant eksisterende studenter.

Fleksible og desentraliserte utdanninger er fremmet som en måte å nå ut til en større del av den potensielle studentmassen og slike ordninger har blitt tildelt store summer de senere årene. Senest i juni tildelte regjeringen 200 millioner kroner til utdanninger nært folk. 

Debatt ● Fire rektorer i Vinst-alliansen

Fire rektorer: God start, statsråd Sandra Borch!

Funn fra vår tidligere forskning viser derimot at disse studiene er svært ressurskrevende å drive og at de primært treffer én undergruppe av de som ikke kan benytte seg av de tradisjonelle studietilbudene: eldre personer i tilnærmet full jobb. Det uttrykkes også noe skepsis til at fokuset dreies mer mot desentraliserte tilbud og dermed vekk fra andre fleksibilitetsdimensjoner, inkludert fleksibilitet i progresjon og omfang.

For enkelte grupper i befolkningen kan fleksibilitet, inkludert fleksibilitet knyttet til hvor utdanningen gjennomføres, være en viktig faktor for å ha mulighet til å studere. Vi mener derimot at utviklingen av politikken knyttet til studietilbud som skal treffe denne gruppen er utformet på et relativt tynt kunnskapsgrunnlag. 

Vår forskning viser nå at langt på vei de fleste har et utdanningstilbud nært eget hjemsted. Dersom geografi skal være en dimensjon vil det være viktig med målrettede tiltak rettet mot det mindretallet som ikke har tilgjengelig utdanningstilbud nært sitt bosted, og som heller ikke ønsker å flytte. 

Det er også viktig å vie andre barrierer for tilgjengelighet av utdanning mer fokus, herunder funksjonsvariasjoner og personer som står utenfor arbeidslivet. Det er mer behov for kunnskap om disse barrierene og hva som skal til for å redusere de.

Debatt ● Marit Knutsdatter Strand

Den universitetspolitiske motkraft