valg

Høyre er største parti blant høyt utdannede

Med en oppslutning på 26,6 prosent er Høyre klart største parti i en fersk måling. — Akademikerne nærmer seg folket, sier valgekspert.

Karl Erik Haug foran Høyres valgbod i Trondheim.
NTNU-professor Karl Erik Haug driver valgkamp for Høyre i Trondheim.
Publisert Oppdatert

En fjerdedel av de høyt utdannende vil stemme på partiet Høyre i det kommende kommune- og fylkestingsvalget. Høyre har en oppslutning på 26,6 prosent. Arbeiderpartiet er nest størst med 18 prosent, og deretter følger SV med 12,5 prosent.

Det viser en måling gjennomført av Respons analyse på oppdrag for Akademikerne.

— Denne undersøkelsen viser kanskje at akademikerne nærmer seg folket, fordi jeg har sett større forskjeller mellom resultatene fra tidligere Akademikerne-undersøkelser og valgresultatet, sier Giertsen, jussprofessor, valgekspert og driver av nettstedet pollofpolls.no.

Senterpartiet minst populært

MDG gjør det langt dårligere på denne målingen enn tidligere målinger, selv om de fortsatt gjør det bedre blant høyt utdannede enn i befolkningen generelt. Fra 2019 til i dag har de hatt en nedgang fra 19,5 prosent til 9,8 prosent. 

Fakta

  • Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 15. august til 25. august 2023.
  • Antall respondenter var 1085, og er personer med minimum mastergrad som høyeste fullførte utdanning.
  • Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av Akademikerne.

FrP gjør et lite hopp på denne målingen, opp til 5,3 prosent som er høyere enn vi vanligvis ser blant høyt utdannede.

Rødt får en oppslutning på 6,2 prosent, og KrF 3,2 prosent. 

Kun 2,8 prosent svarer at de vil stemme på Senterpartiet, som dermed er det minst populære partiet i denne velgergruppen.

I undersøkelsen har Akademikerne bedt respondentene oppgi hvilke saker som er viktigst for dem når de skal stemme ved høstens kommunevalg. Den desidert viktigste saken er klima og miljø. 38 prosent oppgir dette som én av de tre viktigste sakene. 

På andreplass kommer utdannings- og skolepolitikk med 35 prosent.

Påfallende med MDG

Giertsen mener resultatene er spesielt interessante som pekepinn for utfallet av landsresultatet etter valget på mandag.

— Den kan fort være et mulig landsresultat på mandag. Størrelsen på Høyre vil være i nærheten av denne målingen, Arbeiderpartiet blir trolig noe større, mens MDG mest sannsynlig vil være mindre enn Frp, sier han.

— MDG har tidligere hatt akademikerne og de unge velgerne, sier Johan Gjertsen.

MDGs halvering i målingen stemmer overens med resultatene i det nylig avholdte skolevalget.

— MDG har tidligere hatt akademikerne og de unge velgerne. At de velger andre partier, handler ikke om at klimaengasjementet har blitt mindre, men at velgerne mener at de andre partiene har en tilstrekkelig klimapolitikk, samtidig som det er prisstigning og rentestigning og andre saker som er viktige, sier Giertsen.

Han mener likevel MDGs nedgang er påfallende.

— Etter en sommer med flere naturhendelser, varmerekorder og to tusenårsflommer, er det tankevekkende at det ikke er mer triggende for potensielle MDG-velgere.

Borgerlig vind

Valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet har en lignende analyse som Giertsen rundt MDGs nedgang.

— Vi har tidligere sett at MDG har utfordret Høyre på disse undersøkelsene. Nå er de langt lavere. Det er fortsatt slik at klima er den viktigste saken til velgere, men mange opplever en situasjon der ting blir dyrere, renta øker og da søker man seg gjerne mot tryggere styringspartier, sier Stein.

Han mener målingen viser at det blåser en borgerlig vind også blant akademikere. Det tjener særlig Høyre og Venstre på.

Stein mener tallene bør bekymre Arbeiderpartiet. 33 prosent av dem som tidligere har stemt på Arbeiderpartiet, mener partiet ikke lenger er et styringsparti. 34 prosent er uenig i skattepolitikken til partiet.

— Det gjør trolig at flere velger å melde overgang fra Ap til Høyre, sier Stein.

Powered by Labrador CMS