Hva betyr «smalt»?
Hanna Steinunn Steingrimsdottir reagerer på at hennes forskningsområde, atferdsanalyse, defineres som «smalt».
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tirsdag 25. februar skrev Khrono om at «Stipendiatstrid på helsefag blusser opp igjen». Der står det at dekan Nina Waaler har beskrevet de to doktorgradsprogrammene på Fakultet for helsefag med følgende ord «Vi har to ulike doktorgradsprogrammer, der ett er noe bredere, det andre noe smalere.»
Dette er ikke første gang dekanen bruker denne formuleringen for å beskrive de to doktorgradsprogrammene, men jeg lurer på hva hun mener når hun beskriver programmet som «smalere»?
Akkurat som påpekt av Heidi Skorge Olaff i kommentarfeltet ved artikkelen så brukes atferdsanalytiske metoder på utrolige mange forskjellige områder. Det er kanskje viktig å belyse noen av disse områdene for å få i gang en diskusjon om hvorvidt det er mulig å si at programmet på Institutt for atferdsvitenskap er «smalt».
På høgskolens egne websider står det om studieinnholdet i doktorgradsprogrammet i atferdsanalyse blant annet:
«Atferdsanalyse som fag omfatter eksperimentell, anvendt og konseptuell atferdsanalyse – med varierte og interessante problemstillinger i alle tre områdene. Atferdsanalyse er en akademisk-vitenskapelig disiplin med praktisk nytte: Det er av stor samfunnsmessig betydning å ha beviselig effektive metoder for å fremme atferdsendring.»
Visste du at atferdsanalytiske metoder har vært brukt for å trene rotter til å finne landminer og til å identifisere
tuberkulose?
Atferdsanalysen er kanskje mest kjent for å være den metoden som egner seg best ved opplæring av forskjellige ferdigheter hos barn med autisme, alt fra trening av aktiviteter i dagliglivet (ADL) og leseferdigheter, til trening av sosial kompetanse. Men det er ikke det eneste området, lang i fra!
Forskning og anvendelse av prinsippene brukes av mange atferdsanalytikere innenfor større organisasjoner og/eller på store arbeidsplasser. Se for eksempel egen journal, Journal of Organizational Behavior Management.
Atferdsanalysen ligger også til grunn i forskjellige områder i arbeid med enkeltindivider som for eksempel i arbeid med psykisk psyke (for eksempel innenfor ACT, acceptance and committment therapy), for diagnostisering av kreft eller for å få barn til å spise sunnere mat, Food Dudes.
Videre kan det nevnes at atferdsanalytiske metoder har vært brukt for å trene rotter til å finne landminer slik at jorda kan bli dyrket av innbyggerne igjen. De samme metodene er i bruk når rotter trenes til å identifisere tuberkulose.
Noen atferdsanalytikere forsker på å øke forståelse av ADHD hos barn og/eller voksne mens andre jobber med å tilrettelegge miljøet slik at barn med ADHD skal mestre oppgaver i skolen. Noen jobber i samarbeid med nevrologer, mens andre spesialiserer seg innenfor geriatri, både i forhold til grunnforskning av hukommelse og hukommelsessvikt. Adtferdsforskere studerer også hvordan miljøet kan forandres, og moderne teknologi kan brukes, for å øke livskvaliteten for de eldre.
Dette er bare et lite glimt inn i noen av de områdene som atferdsanalytikere jobber innenfor. Da er mange områder ikke nevnt. Eksempelvis arbeid med barn i skolealderen, bruk av multisystem therapy, parent management training, agression replacement training (også kjent som ART) og metoder som precision teaching, se for eksempel her for nærmere informasjon om det sistnevnte.
Til slutt ønsker jeg å påpeke at flere av de ansatte ved Institutt for atferdsvitenskap er i verdensklasse på sine områder, noe som gjør doktorgradsutdanningen ved høgskolen svært attraktiv og er høyt verdsatt av de doktorgrads-studentene som allerede er ansatt i programmet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!