Hva vil regjeringen med satsingen på kunstig intelligens?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsminister Jonas Gahr Støre annonserte på en pressekonferanse forrige uke at regjeringen setter av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.

Vi applauderer alle grep som vil øke nasjonal kompetanse og kapasitet på området kunstig intelligens, og gratulerer regjeringen med initiativet.

kunstig intelligens

Milliardsatsing på kunstig intelligens

Det er for tidlig å vite eksakt hva satsingen går ut på, det er det Forskningsrådet som vil spesifisere. Utgangspunktet for Forskningsrådet ligger imidlertid i avgrensningen og prioriteringen som ligger på regjeringens nettside. Den gir et behov for å løfte fire problemstillinger for regjeringen og Forskningsrådet.

1. Satsingen står i fare for å legge for lite vekt på deltakelse i teknologiutviklingen

Matematikk er etter sigende et område det er mulig å vite svært mye om, uten å være i stand til å bedrive det som faglig aktivitet. Det samme kan vi si om teknologi og især kunstig intelligens. Det er mulig å kunne mye svært mye om kunstig intelligens, uten å være i stand til å bidra i utviklingen av det.

To av satsingens tre områder er konsekvenser og bruk av teknologien. Hvis dette reflekterer vektleggingen av temaene, betyr det at hovedfokus på satsingen er at kunstig intelligens er noe som noe som skjer med oss, ikke noe vi kan være med å påvirke gjennom å ta del i utviklingen.

Vi mener selvsagt at det er viktig å forstå, fortolke, regulere og forholde seg til teknologi som et fenomen — og å bruke den. Vårt eget universitet har vesentlig aktivitet på flere av disse områdene. Men i Norge må vi også selv ha vesentlig kompetanse og kapasitet til å ta del i utviklingen av teknologien. Hvis ikke, vil vi bli tatt på sengen av utviklingen, og stå i fare for å overregulere, underregulere eller feilregulere, fordi vi ikke forstår rekkevidden av og begrensningene til teknologien. Da blir våre forsøk på å forme fremtiden reaktive.

Fremtiden former vi best ved å forme teknologiene som former fremtiden, hvilket leder oss til punkt to.

2. Satsingen framstår ikke som en spisset satsing på kunstig intelligens

Overskriften til regjeringens pressemelding er «Regjeringen med milliardsatsing på kunstig intelligens». Men innholdet beskriver en mye bredere satsing på digitale teknologier. Det første satsingsområdet er «Forskning om konsekvenser av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet (…)». I forskning om konsekvenser av digitale teknologier for samfunnet er det naturlig at kunstig intelligens inngår, selvfølgelig, men det gjør også svært mye annet. Det andre satsingsområdet er «Digitale teknologier som forskningsområde i seg selv, altså forskning på blant annet kunstig intelligens (…)”, og det tredje satsingsområdet er «Forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor (...)”. Her vektlegges altså også det området «digitale teknologier» som er svært mye bredere enn kunstig intelligens.

Debatt ● Gunn Mangerud og Inge Jonassen

Vil at dette blir en viktig del av regjeringens KI-satsning

Satsingen skal finansieres innenfor Kunnskapsdepartementets ramme. Hvis det betyr at Kunnskapsdepartementet ikke får friske penger for satsingen må de omprioritere innenfor sitt eget budsjett. Dette er vanskelig, selvfølgelig, og risikoen er at man da ender opp med å døpe om det man allerede gjør i stedet for å endre det man gjør.

Vår bekymring er altså at en satsing på digitale teknologier som «for eksempel» inkluderer kunstig intelligens blir mest av det første og minst av det siste.

Det er fint med en satsing på digitale teknologier, det trenger Norge, men det er ikke det samme som en satsing på kunstig intelligens. Hvis satsingen skal monne og bidra til å løfte oss innen området må Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevet til Forskningsrådet skjerpe ordlyden betydelig og tydelig spesifisere regjeringens intensjon, slik den ble uttrykt av Statsministeren på pressekonferansen: at dette skal være en satsing på kunstig intelligens.

3. Det er en risiko for at regjeringen undervurderer kompleksiteten og kostnaden av å være med på teknologiutviklingen.

En milliard kroner er mye penger i norsk målestokk. La oss imidlertid, for underholdningens skyld, sammenligne investeringene til regjeringen med Microsofts investering på omtrent 110 milliarder kroner i Kunstig Intelligens -firmaet OpenAI. Denne investeringen var i ett selskap, ikke spredd på en hel nasjon. Den var fokusert på AI-teknologisk spissutvikling, ikke spredd på digitalisering generelt, digital sikkerhet, sensorer, og kvantedatamaskiner. Investeringens hensikt var å resultere i konkrete applikasjonsresultater av forskningen, og ikke forskningsartikler om digitale teknologiers påvirkning på demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, forskrifter og personvern. 

kunstig intelligens

Bare tre studenter ble felt for ChatGPT-juks i vår. Slik ble de avslørt

Dette er selvsagt en urettferdig sammenligning, og noen vil argumentere at den samlede norske innsatsen innen feltet er allerede er stor via andre virkemidler. Men sammenligningen indikerer likevel at behovet for å investere i området er vesentlig.

Hvis satsingen i tillegg skal brukes på forskning om teknologien i stedet for forskning i teknologien, og videre at den skal brukes på digitale teknologier generelt, og ikke kunstig intelligens spesielt, står vi altså i fare for å underdimensjonere vårt samfunns behov for kunnskap og kapasitet på området.

4. Satsingen skjer innenfor en feilet strategi

Norge har hatt en kunstig intelligens -strategi siden januar 2020. Den ble utformet i en bølge av europeiske strategier som kom i kjølvannet av at presidenten i EU-kommisjonen, Ursula van der Leyen, annonserte at en av EUs viktigste oppgaver var å styrke Europas teknologiske suverenitet. En ekspansiv kunstig intelligens -strategi skulle være en pilar i dette arbeidet og styrke Europa i forhold til konkurrentene. Siden suksess skal måles på resultat og ikke innsats, må vi nok si at disse strategiene, også den norske, har mislykkes. Fire år senere er Europa kanskje lenger bak konkurrentene, både innen forskning og verdiskaping.

Norge, så vel som hele Europa, trenger nye, mer forpliktende, strategier for kunstig intelligens. Det er få land som kan bære investeringen som kreves, så det blir viktig at disse strategiene knytter seg sammen. Det er på tide med multinasjonale strategier og et betydelig fellesforetak, for eksempel tiltak på nivå med såkalte «Joint Undertaking». Kanskje statsministerens neste trekk kan være å sette seg ned med sine kolleger fra Norden, Storbritannia, Tyskland og med flere og si: «Dette kan vi få til sammen, bare ikke hver for oss.»

Skulle han gjøre det, så er det sterke norske fagmiljøer som samarbeider på tvers av de europeiske landegrensene som kan bistå med kunnskap og strukturer for å iverksette en satsing. Vår egen institusjon jobber bredt og internasjonalt, og det gjør også våre søsterinstitusjoner blant universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene. I tillegg finnes det nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer som kan bistå, som for eksempel NORA her i Norge, og den europeiske organisasjonen CLAIRE, som norske fagmiljøer var med på å etablere.

Det er bra regjeringen satser på kunstig intelligens. Vi applauderer hvert grep som vil øke nasjonal kompetanse og kapasitet om kunstig intelligens, og gratulerer regjeringen for dette. Men når det først satses så er det flere ting å være oppmerksom på. Vi har pekt på fire av dem her.

kunstig intelligens

Slik kan du avsløre ChatGPT-juks