Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Sikkerhet
I harnisk over at universitetet innfører låste soner på campusene
Ansatte ved Nord universitet har startet opprop mot låste dører. — En autoritær dreining, mener førsteamanuensis Marianne B. Brodersen.
Publisert
Sist oppdatert
— Vi er mange som er dypt sjokkert over dette, sier førsteamanuensis Marianne Blom Brodersen, som har tatt initiativet til et opprop mot låste dører.
Beslutninga om ha flere låste dører på campusene til Nord universitetet har ikke falt i god jord hos mange ansatte. Fredag ble det satt i gang et opprop mot vedtaket om å innføre låste soner ved universitetet, et vedtak ansatte karakteriserer som både udemokratisk og i strid med universitetets verdier.
I skrivende stund har det kommet inn 200 signeringer under oppropet i en stille høstferieuke da ansatte ikke er fysisk på jobb.
— Udemokratisk
Fra i dag, mandag, må ansatte ved Nord universitet bruke adgangskort for å komme inn i korridorer der det kun er ansatte som oppholder seg. Dette skal styrke sikkerheten for ansatte og studenter, heter det i informasjonen som er sendt ut.
I gangene med adgangskort må de ansatte nå låse opp for personer de har avtale med.
— Det har vært en særdeles udemokratisk prosess uten involvering av ansatte eller studenter, etter det vi veit. Vi får ikke vite noen ting. I tillegg strider dette mot hele grunntanken til universitetet, som skal være en åpen og tillitsbasert institusjon, der kunnskap skal deles og vi skal ha nærhet til studentene, sier Marianne Blom Brodersen til Khrono.
Ifølge Brodersen fikk de ansatte høre om dette først 1. oktober, noen dager før iverksetting av låste dører. Førsteamanuensen sier at den eneste begrunnelsen, som flere skal ha hørt på et åpent forum, er at mange studenter har psykiske utfordringer.
I universitetets informasjon til studentene heter det: «Samfunnet har endret seg — og det må også vi som universitet gjøre. Vi har hatt tilfeller på flere av studiestedene hvor personer uten lovlig tilgang har vært på plasser de ikke skal være.»
— Autoritær dreining
— Det har vært satt lokk på hele prosessen, og vi er blitt fortalt at begrunnelsen for innføring er hemmeligstemplet. Vi synes generelt det er en autoritær dreining i dette. Det er et symptom på en verden vi ikke vil ha, og derfor protesterer vi ansatte. Vi tror ikke stengte dører fører til økt trygghet, men heller en risikokultur og en fryktkultur.
— Er du ikke redd for at noen kan komme inn på campusen og utagere på en ubehagelig måte?
— Nei. Hvis det skulle være studenter eller andre som har det vondt og utagerer, så er det vi ansatte som må stå opp for medstudenter og stå sammen for å finne ut av ting, sier Brodersen.
— Svare med sivil ulydighet
Oppropet krever at universitetet stanser innføringa av låste dører. I oppropsteksten står det blant annet at beslutninga er tatt uten demokratisk prosess, det er manglende faglig grunnlag, det strider mot universitetets verdier og har en negativ konsekvens for arbeidsmiljø og studietilværelse.
«Låste dører hindrer kommunikasjon, dialog og et godt lærings- og arbeidsmiljø. Det kan føre til økt isolasjon, redusert åpenhet og dårligere trivsel for både ansatte og studenter», heter det.
Førsteamanuensis Helga Isfold Sigurdardottir er en av underskriverne og skriver blant annet:
«Vi skal ikke bruke våre ressurser på å åpne og lukke dører, men på å åpne rom for læring og fellesskap. Dersom dette likevel blir tvunget igjennom, vil vi bli tvunget til å svare med sivil ulydighet — ved å finne kreative og kollektive måter å holde dørene åpne på.»
— Uvennlig
Professor Torill Mortensen har også skrevet under, og skriver:
«Dette er sikkerhetsteater av verste sort, iscenesatt for å skape en falsk trygghetsfølelse ikke hos oss, men hos dem som har ansvar for sikkerheten. Tiltaket er ikke satt i verk for å beskytte oss, men for å gi sikkerhetsledelsen en utvei og en unnskyldning hvis noe skjer.»
Seniorrådgiver Truls Didriksen mener:
«Noe av det studentene fremhever som viktig er åpenhet og nærhet. Låsing av dører vil direkte motvirke dette.»
Professor Jan-Kåre Breivik formulerer seg kort:
«Åpne universiteter! Lav terskel! Transparens! Trivsel!»
Dosent Anna Meek skriver: «Dette er uønsket, udemokratisk og uvennlig.»
— Grei kommunikasjon
Studentleder Markus Moen Furulund er åpen for låste soner på universitetet, men sier studentene ellers har ikke vært tilstrekkelig med i prosessen.
— Jeg har hatt grei kommunikasjon med både ledelsen og sikkerhetsavdelinga, og respekterer at de har tatt ei sikkerhetsvurdering. De mener dette er et nødvendig steg.
Han er likevel ikke helt fornøyd med hvordan involveringa har vært.
— Vi opplever at studentdemokratiet ikke har blitt godt nok involvert i prosessen, og saken har ikke blitt tatt opp på studentting på noen av våre studiesteder, sier Furulund.
— Terskelen heves
Studentlederen ser for seg at det kan ta litt tid å justere seg til nye forhold, både for ansatte og studenter. Han viser til at kommunikasjonen mellom student og ansatt i dag praktiseres på veldig forskjellige måter.
— Endringene vil gjøre at terskelen for å ta kontakt heves, noe vi allerede har opplevd i form av låste dører i administrasjonsbygget. Dette er svært uheldig. Vedtaket påvirker forskjellige studiesteder på forskjellige måter. For eksempel på Steinkjer så har ikke studentene tilgang til IT og eksamenskontor uten først å avtale time, noe som skaper problemer, sier studentleder Markus Moen Furulund.
— Mye vil være åpent
Sikkerhetssjef Cecilie Rabben sier ledelsens avgjørelse er tatt på bakgrunn av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Da har de foretatt en avveining mellom ønsket om åpenhet og viktigheten av sikkerhet.
— Konklusjonen er at sikkerheten og et trygt arbeidsmiljø veier tyngst i dette tilfellet. Så er vi sikker på at vi kommer til å finne gode tilpasninger og løsninger på eventuelle utfordringer som måtte oppstå som følge av dette, skriver Rabben i en e-post til Khrono.
Sikkerhetssjefen sier at de fortsatt skal ha et godt samarbeid med studentene, men at noen av møtepunktene utenfor undervisning må avtales i forveien.
— Vi har tro på at både studentene og ansatte vil håndtere denne endringa.
Rabben sier at det meste av universitetets arealer fortsatt vil være åpne. Det gjelder kantine, bibliotek, myldreareal, forelesningssaler og undervisningsrom. Dessuten har alle de ansatte allerede adgangskort, blant annet for å få tilgang til enkelte møterom, laboratorier og andre avlåste rom.
— Sammensatt vurdering
— Er det noe spesielt har som har skjedd, som gjør at dere innfører dette?
— Dette tiltaket er ikke utløst av en enkelthendelse, men er en sammensatt vurdering ut fra en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi har hatt tilfeller på flere av studiestedene våre der uvedkommende har oppsøkt plasser de i utgangspunktet ikke har noen grunn til å være.
Nord universitet i Bodø opplevde en ubehagelig hendelse 16. september uten at Rabben vil svare på om denne var utslagsgivende for innføringa av låste soner.
Da ble politiet varslet om at en mann med kniv var observert på campusen. Det var ansatte som meldte fra til politiet. Flere patruljer med bevæpnet politi og hund kom til universitetsområdet og søkte etter mannen uten å finne ham, skrev universitetet på hjemmesida.
— Ansatte har hørt at begrunnelsen er at det er så mange studenter med psykiske utfordringer?
— Bakgrunnen for dette tiltaket er en sammensatt vurdering, som er basert på en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse, gjentar Rabben.
— Skal være tilgjengelig
Hun svarer slik på at ansatte har satt i gang et opprop mot låste soner:
— Vi kjenner til at noen ønsker dette tiltaket velkommen, og vi kjenner til at noen synes dette er uheldig. Vi er kjent med at det er et opprop som er startet, med oppfordring om å protestere mot avgjørelsen. Vi ønsker alle et trygt samfunn med mest mulig åpenhet.
Ifølge Rabben ønsker Nord universitet å opptre med åpenhet både overfor studenter, ansatte og andre interessenter.
— Disse forholdene må imidlertid balanseres opp mot behovet for sikkerhet og beskyttelse. Vi skal fortsatt være tilgjengelig for studentene og andre samarbeidspartnere.
— Blir drøftet
— De ansatte mener de ikke har blitt godt nok hørt og informert og finner den demokratiske prosessen kritikkverdig?
— Det er blant annet informert om dette i ledergruppen ved Nord universitet, i ulike forum og utvalg og til studentrådsleder. I tillegg er det gitt informasjon til alle ansatte på intranett og på Canvas til studentene. Etter innspill fra fagforeningene skal dette drøftes i IDF så snart det lar seg gjøre, der ledelse og hovedtillitsvalgte er representert.
— Kan det bli en revurdering av vedtaket om låste soner?
— Jeg tror vi alle ønsker et trygt samfunn med mest mulig åpenhet. Så er det slik at vi noen ganger må veie sikkerhet opp mot åpenhet. Det har vi gjort i dette tilfellet. Så tror vi, som tidligere sagt, at vi kommer til å finne gode løsninger på de utfordringene som måtte oppstå, sier sikkerhetssjef Cecilie Rabben.