Kunstig intelligens

Juss-studenter ønsker mer om kunstig intelligens i studiet

Nær tre av fire juss-studenter mener de ikke får en god forståelse av hvordan kunstig intelligens (KI) fungerer. 

Juss-studentene tenker de kunne lært mer om kunstig intelligens i løpet av studiene.
Publisert

Det kommer fram i Juristforbundets studentundersøkelse for 2023. 

— KI er et relativt nytt verktøy for alle, også innenfor rettsvitenskapen. Det vil være interessant å se om og i hvilken utstrekning KI vil være et nyttig arbeidsverktøy for fremtidens jurister. For jusstudenter og jurister kan KI by på en rekke utfordringer og fallgruver, som det er viktig å være oppmerksom på, uttaler dekan Tore Henriksen ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, til Juristen

Studentene har fått presentert utsagn om teknologiundervisning på studiestedet sitt der de kan si seg enige eller uenige. 

På utsagnet «Vi får god forståelse av hvordan kunstig intelligens fungerer» sier kun 2 prosent seg helt enig.

72 prosent av studentene var varierende grader av uenig med påstanden. 3 prosent vet ikke, og 17 prosent svarer verken eller. 

Tidsskriftet Juristen har spurt utdanningsinstitusjoner i Norge om respons på tallene fra undersøkelsen. Noen av institusjonene mener studentene ikke helt vet hva de svarer på, mens andre ikke er overrasket. 

Dekan ved juridisk fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig, påpeker ovenfor Juristen at kanskje ikke jussen er det studiet man går hvis man virkelig vil forstå kunstig intelligens.

Og det er kanskje flere studenter som syns kunstig intelligens er forvirrende. Khrono har tidligere skrevet om flere fuskesaker der bruk av ChatGPT, såkalt generativ kunstig intelligens, har stått sentralt. Det er langt fra alle sakene som er enkle å behandle.

I den siste runden behandling av klager ved NTNU, ble en student felt og en student frikjent. I sistnevnte tilfellet stemte to i komiteen for at de objektive og subjektive vilkårene for fusk var oppfylt, mens tre stemte imot. 

Vanskelig å bevise KI

Beviskravene i fuskesaker er høyt, og blir bestemt med kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Det betyr at man må ha mellom vanlig sannsynlighetsovervekt, som er over femti prosent, opp til beviskravet i straffesaker, som er utover enhver rimelig tvil.

Det kan være vanskelig for universiteter å bevise at en student har brukt ChatGPT eller lignende verktøy hvis ikke studenter innrømmer det selv. Men universitetene kan vurdere sannsynligheten for at ikke studenten har skrevet teksten selv, eller at vedkommende ikke har god nok kildehåndtering. 

En slik sak behandlet Universitetet i Sørøst- Norge, noe Khrono skrev om tidligere i høst. Studenten nektet for å ha brukt kunstig intelligens, mens universitetet på sin side mente det ikke var sannsynlig med et såpass høyt akademisk nivå på et introduksjonsemne. I tillegg var det språklig variasjon som USN ikke så for seg samme person ville ha innad i en tekst. 

Powered by Labrador CMS