sykepleieutdanning
Kjerringa mot strømmen i Østfold
Sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Østfold trekker fortsatt fulle hus med nye studenter.
Fredrikstad (Khrono): Høgskolen i Østfold har benket seg på første rad på kråkerøysiden langs utløpet av Glomma i Fredrikstad, vegg i vegg med stadion, der alle i byen håper på opprykk til eliteserien igjen.
Fra resepsjonen geleider Trond Einar Grønvik oss gjennom utallige ganger og overganger, fra det gamle administrasjonsbygget over i det som en gang var smia, videre til dreieverkstedet. Med oss har vi også tre ferske studenter, som knapt har vært tre uker på sin reise for å bli sykepleier.
Vi kommer inn i noe som til forveksling ligner et sykehus. Her er det operasjonsrom og sengeposter, intensivrom og korridorer. Og hele veien med store panoramavinduer mot elva.
— Denne nye delen ble åpnet for to år siden, forteller Grønvik, ikke helt uten stolthet.
Vi står i et operasjonsrom. Grønvik forklarer at utstyret her er som du ser det på Kalnes, Østfolds nye sykehus, plassert langs E6 litt nord for Sarpsborg. Området vi er inne i er SimFredrikstad, som er øvings- og simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold.
Her blir studentene presentert for tipp topp moderne utstyr og teknologi. Og deler av området er også tilgjengelig for studenter på ettermiddager og kvelder. Da kan de booke seg inn for å øve selv eller i grupper.
Bosatt i Østfold
Monira Abdilmejed, Karoline Bjønnes og Thea Marie Larsen-Bøhn er alle tre bosatt i Østfold. De to første i Fredrikstad, Larsen-Bøhn pendler fra Halden.
— Hvorfor søkte dere til Høgskolen i Østfold?
— Jeg var ikke helt klar for å flytte hjemmefra enda, sier Larsen-Bøhn, som legger til at hun hadde hørt mye positivt om høgskolen fra venner og bekjente.
Bjønnes og Abdilmjed understreker også at de har hørt mye pent både om høgskolen og spesielt om sykepleieutdanningen, og derfor søkte de seg hit.
— Det er jo også praktisk at det er så nærme. Jeg kan gå hjemmefra til høgskolen, forteller Abdilmjed.
Bjønnes legger til at med den gratis ferja i Fredrikstad har det blitt veldig greit å forflytte seg rundt i byen.
— Ble inspirert i praksis som helsefagarbeider
— Hvorfor har dere søkt dere til sykepleie?
— Jeg gikk helse på videregående skole. Da var jeg ute i praksis og merket raskt at dette var noe for meg. Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker og hjelpe dem, forteller Larsen-Bøhn.
— Jeg er en litt eldre «utgave», sier Bjønnes, som har en bachelor of art fra før av og har jobbet som fotograf i mange år.
— Det å få til et skifte, og særlig etter korona fikk jeg meg en tankevekker da det var dårlig med fotooppdrag. Jeg har en søster som er sykepleier og hun inspirerte meg til å søke meg inn her. Jeg også er veldig glad i mennesker og det å kunne hjelpe til. Det er jo bare tre år, og så får jeg flere ben å stå på med tanke på jobb og inntekt, sier Bjønnes.
Abdilmjed forteller at hun ble inspirert til å gå videre gjennom sin utdanning som helsefagarbeider.
— Jeg har jobbet tre år på sykehjem, men jeg liker å hjelpe både unge og voksne. Det er en viktig grunn til at jeg ønsker å gå videre på denne utdanningen, sier Abdilmjed.
Gode tall for Østfold
21 av 36 utdanningstilbud for sykepleiestudenter har i høst ledige studieplasser. 815 studieplasser er ikke fylt opp, men i Østfold er de nå 245 studenter til 240 studieplasser. 12 andre utdanningstilbud har også flere studenter enn planlagte plasser.
— Det er mange studenter på en gang, kan man føle seg litt «lost» i mengden?
— Det er kanskje litt overveldende med en gang, men jeg er veldig fornøyd så langt. Jeg er imponert over foreleserne våre og de er veldig ryddige og entusiastiske. Det smitter, sier Bjønnes.
Abdilmjed forteller at det er en overgang fra videregående skole, og det er stort og mange studenter.
— Men jeg føler vi kan snakke med hverandre og at vi hjelper hverandre. I tillegg er basisgruppen til god hjelp.
— Hva er basisgruppe?
— Vi er delt inn i grupper med 7—8 studenter i hver. Her har vi en veileder og vi kan diskutere oppgaver, selv om vi skriver hver for oss, forteller Abdilmjed.
Krevende fag første semester
De tre studentene legger til at de opplever at høgskolen også har vært veldig foroverlent med å gi tilbud for å hjelpe dem i gang, og de nevner skrivekveld som et eksempel på et slikt tiltak.
Det første året har studentene to parallelle emner. Det er grunnleggende sykepleie, og det fryktede faget anatomi, fysiologi og biokjemi. I desember venter en nasjonal deleksamen i det siste faget. Et fag svært mange frykter i det første året. I desember 2022 strøk 25 prosent av studentene over hele landet. Østfoldstudentene lå et lite hakk under landsgjennomsnittet med strykprosent på 24,4.
— Basisveilederne skal hjelpe studentene slik at de får sydd disse to fagene sammen i det første semesteret. Noe som vil hjelpe for innsikt og forståelse for det mest krevende faget, anatomi, fysiologi og biokjemi, forklarer undervisningsleder Grønvik.
Studentene blir også tilbudt en individuell samtale for å få hjelp til det de synes er krevende.
— Vi har ikke hatt det enda, men jeg skal i hvert fall benytte meg av den muligheten, sier Larsen-Bøhn.
Legger vekt på å beholde studenter
Undervisningsleder Grønvik forteller at Høgskolen i Østfold ikke gjør så mange ekstratiltak for å rekruttere studenter, men at de legger stor vekt på å klare å bolde de studentene de får.
— Vi deltar selvsagt på messer, og blir vi invitert ut i videregående skoler så stiller vi opp, forteller Grønvik.
Han tror at den medvirkende faktor for den gode rekrutteringen er at østfoldinger er ganske hjemmekjære, og når de har en stor og god utdanning i nærområdet søker mange seg inn lokalt.
Samtidig tror han at det å jobbe hardt med å tilby et best mulig lærings- og studiemiljø for studentene, både sikrer at de beholder flest mulig, men at det også er god reklame for utdanningen, hvilket de tre studentene nettopp har fortalt.
— Vi har allerede snakket om basisgruppene våre, som jeg tror er svært viktig for studentene. Her har de en lærer som følger dem opp, og det etableres en litt mindre studentgruppe rundt dem. Og så tror jeg lærerne våre er veldig flinke til å se den enkelte student, sier Grønvik.
Han forteller at de også har et godt samarbeid med samskipnaden og studenter som trenger litt ekstra hjelper man slik at får et tilbud der.
Grønvik trekker i tillegg fram aktiv bruk av studentassistenter, faglige og sosiale kvelder for studentene som viktige for å gi studenten samhørighet og totalt sett et godt læringsmiljø.
Eget opplegg i Indre Østfold
Fra og med opptaket høsten 2024 vil Høgskolen i Østfold starte opp et desentralt tilbud i Indre Østfold. Her skal de ha eget opptak med 40 studieplasser, der de har eget undervisningslokale i Mysen.
— Vi ser for oss å prøve ut ulike nye læringsmetoder, og at noen sentrale forelesninger blir streamet. Når de skal i øvings- og simuleringssenteret må de hit til Kråkerøy, forteller Grønvik.
Han forteller at disse 40 studenten skal ha all praksis lokalt i Indre Østfold, med unntak av sykehuspraksis som må skje på sykehuset på Kalnes.
— Tettstedene rundt jobber med å tilrettelegge for dette, sier Grønvik, som sier de gleder seg til å komme i gang med dette nye opplegget.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet