Kritikken mot rektor Mohn i Kalvig-saken er urimelig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det vakte oppsikt da Anne Kalvig nylig sa opp stillingen sin som professor i religionsvitenskap ved UiS. Påstander fra UiS-rektor Klaus Mohn i Khrono var blant grunnene til oppsigelsen, sa hun i et intervju i Stavanger Aftenblad. Intervjuet ble fulgt opp av andre media, i Khrono (24.08) og så i en lederartikkel av Magne Lærø i Dagens Perspektiv, samt i ulike spredninger av denne i sosiale medier.

Slik vi ser det, er to misforståelser i ferd med å feste seg. Den ene er at Mohn og UiS-ledelsen refser ansatte som fremmer kontroversielle meninger. Dette har ikke skjedd, slik vi vurderer det. Mohns innlegg i Khrono handlet om debattform i ordskiftet om kjønn og identitet og konsekvenser for ytringsrommet. Det er altså ikke slik at noen fra UiS sin ledelse har kritisert ansatte for å ytre det noen kunne oppfatte som kontroversielle meninger.

universitetet i stavanger

­— Rektor må ikke kalle det ekstremt å være uenig

Den andre misforståelsen gjelder at Mohn og UiS har gjort en innholdsmessig vurdering av meninger. I debatten etter Kalvigs oppsigelse kan en få inntrykk av at Mohn og UiS har vurdert meninger om kjønn og identitet og utøvd meningssensur omkring antall kjønn og kjønnsidentitet. Dette finner vi ingen eksempler på.

I Khrono-innlegget skrev Mohn at diskusjonen om kjønn og identitet har en form som virker ekskluderende. Vi har fulgt med på denne debatten i lengre tid og synes Mohn treffer godt. Den saklige diskusjonen om kjønn, identitet og transpersoner stopper opp, og det ender ofte opp med polariserende formuleringer, stråmannsargumenter og tidvise personangrep. Det fremmer ikke en god akademisk debatt om kjønnsidentitet.

Debatt ● Klaus Mohn

Når ytringsrommet kollapsar

Å problematisere en debatt på grunn av for mange innslag av hets og manglende tillit mellom deltakerne, er ikke det samme som å kritisere enkeltpersoners prinsipielle standpunkter. Kjernespørsmålet når det gjelder Mohn og universitetsledelsens rolle er derfor: Bør en rektor og andre som setter ytringsfriheten høyt, kunne problematisere polarisering og en hetsende debattform? Er dette det samme som å kritisere meningene til de som aktivt deltar i den opphissede debatten?

Svaret på det siste må være nei. Vi må kunne skille mellom å være kritisk til debattformen og enkeltpersoners meninger. Et offentlig utvalg ledet av Anine Kierulf leverte 21. mars i fjor fra seg en utmerket rapport om akademisk ytringsfrihet (NOU 2022: 2). Mellom de viktige temaene som utvalget tok opp, var nettopp universitetsledelsens ansvar både når det gjelder å skape en god ytringskultur og samtidig verne om retten til å fremme skarpe, upopulære og kanskje av og til også tåpelige meninger. Som utvalget skriver: «Hvordan ledelsen kan bidra til mer formidling, god debattkultur, åpne debatter, og aksept for saklig, men skarp uenighet bør være gjenstand for vedvarende diskusjon».

Akademisk ytringsfrihet

Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes

Utvalget har laget et eget sett ytringsvett regler for, som utvalget sier det, alle som er opptatt av god ytringskultur. Dette er gode regler. Vi bør streve etter å følge dem, noen hver av oss.

• Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
  
• Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
  
• Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
  
• Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
  
• Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
  
• Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
  
• Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
  
• Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
  
• Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
  
• Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

Slik vi forstår det, har Mohn forsøkt både å støtte retten til kontroversielle meninger samtidig som han forsøkte å dyrke fram en god debattkultur i tråd med Kierulfutvalgets rapport. Han bør fortsette med begge deler.

Viktig melding (30.08.23): Khrono har hatt problemer med kommentarfeltene under dette innlegget i dag, og vi er i kontakt med vår leverandør om saken. Kommentarfeltet skal være åpent, men kommentarer som ble lagt inn før midnatt må legges inn på nytt. Khrono modererer som vanlig kommentarfeltet i etterkant.

universitetet i stavanger

UiS-professor sier opp i protest. Oppgir mobbing og trakassering som årsak