Debatt ● Petter Bae Brandtzæg

Kunstig intelligens er en fundamental samfunns­utfordring

Teknologiutvikling som feiler, er ofte teknologi som ikke setter menneske og menneskelige behov i sentrum. Forskning på forståelsen av brukere, bruk og konsekvenser av bruk er derfor nødvendig — ikke reaktiv.

Petter Bae Brandtzæg er uenig med Morten Irgens og Christen Krogh i at vi trenger å bruke KI-milliarden på utvikling heller enn forskning på bruk og konsekvenser.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den norske regjeringens nylige kunngjøring om å sette av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens er et velkomment, men beskjedent initiativ. Det har også skapt debatt om hva midlene bør brukes til. Som Mari Kannelønning også skriver, er det grunner til å stille spørsmål ved Morgen Irgens og Christen Kroghs innlegg i Khrono.

Irgens og Kroghs hovedargument er at Norge ikke bare må forske på kunstig intelligens som et fenomen som påvirker oss, men heller konsentrere forskningen på utvikling av selve teknologien. De har selvsagt et poeng i at vi trenger teknologisk ekspertise. Uten den vil vår forståelse av og evne til å forme denne teknologien være begrenset. 

Men fremveksten av kunstig intelligens er langt mer enn teknologisk utvikling, det handler om en fundamental samfunnsmessig utfordring. En utfordring som er blitt flagget av flere prominente forskere siste månedene. Vi må derfor få mange fagdisipliner på banen, ikke bare teknologene.

Teknologisk utvikling skjer ikke i et vakuum. Kunstig intelligens, og særlig den generative, er så generell at vi har liten kontroll på konsekvensene av bruken. Det vi vet er at dette er revolusjon som vil ha konsekvenser langt utover de tekniske aspektene — fra etiske dilemmaer til samfunnsmessige endringer. Forskning på disse «mykere» aspektene ved kunstig intelligens er like viktig; de er komplementære til teknologisk utvikling. Forskning på konsekvenser og bruk av kunstig intelligens er mer relevant enn noensinne, noe Kannelønning også påpeker.

Irgens og Krogh hevder et fokus på konsekvenser og bruk av teknologien er «reaktiv». Her er jeg uenig. Å forstå rekkevidden av og begrensningene til teknologien er nettopp det som muliggjør en proaktiv tilnærming. For eksempel, i spørsmål om datasikkerhet, personvern, demokratiske konsekvenser og etisk bruk av algoritmer, er det nødvendig med tverrfaglig forskning som inkluderer fagpersoner fra det humanistiske til det teknologiske feltet. 

Mennesker smelter snart sammen med kunstig intelligens. AI og mennesker vil inngå i en symbiose på fremtidens arbeidsplass. Vi må derfor forstå hvordan mennesker skal jobbe best mulig med intelligente maskiner. Teknologiutvikling som feiler, er ofte teknologi som ikke setter menneske og menneskelige behov i sentrum. Forskning på forståelsen av brukere, bruk og konsekvenser av bruk er derfor nødvendig — ikke reaktiv.

Mennesker smelter snart sammen med kunstig intelligens.

Petter Bae Brandtzæg

Irgens og Krogh peker på satsingen fra regjeringen mangler fokus. Imidlertid er det verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er en svakhet at initiativet også tar for seg «digitale teknologier» bredt. Kunstig intelligens er ingen isolert enhet, men snarere en komponent i et omfattende medieøkosystem. 

Det er forventet at fremtidens AI vil være interaktiv på nivåer vi ikke kan forestille oss i dag. Denne interaktiviteten vil legge til rette for en mer sømløs samhandling mellom mennesker, roboter, data og tjenester. Dette gir Forskningsrådet en enestående anledning til å formulere en mer helhetlig strategi.

Jeg er enig i at initiativet fra den norske regjeringen er beskjeden start. Beskjeden fordi kunstig intelligens er en revolusjon som vil påvirke alle sektorer av samfunnet, noe vi har umiddelbart behov for å forstå rekkevidden av. Sammenligningen med Microsofts massive investering i OpenAI illustrerer at én milliard kroner er småpenger. 

Norge alene vil ikke bli en global leder innen kunstig intelligens, satsingen bør derfor handle om å styrke internasjonalt samarbeid — et samarbeid som kan styrke både den teknologisk innovasjon og forståelse for teknologiens innvirkninger på samfunnet. På denne måten kan Norge både bidra til, og forme, utviklingen av kunstig intelligens på en måte som gagner hele samfunnet.

Powered by Labrador CMS