Labre forventninger til revidert budsjett

Tirsdag klokken 11.45 legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett for 2026.

— Vi forventer at regjeringen ikke foretar større omrokeringer i revidert budsjett, sier leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Tor Grande.

— Det viktige for UHR er at regjeringen tar ansvar for langsiktige og forutsigbare bevilgninger og rammebetingelser for kunnskapssektoren. Uten det vil vi ikke lykkes med omstillingen vi står overfor, sier han.

Universitetsdirektør Tore Tungodden ved Universitetet i Bergen er tydelig:

— Vi håper at regjeringen ikke ser til vår sektor for å kutte og gi til andre. Det vil være krevende.

Forventninger jekket ned

På forhånd har finansminister Jens Stoltenberg gjort sitt for å dempe forventningene til det reviderte budsjettet han skal presentere tirsdag. Han viser til krigene som pågår i Ukraina og Midtøsten, dystre prognoser fra Det internasjonale pengefondet (IMF) om lavere vekst og økt prisstigning, og til energikrise som følge av USAs krigføring mot Iran.

— Sjelden har et revidert budsjett blitt lagt frem i en mer usikker tid, sier han til Aftenposten mandag.

I fjor, som var et valgår, kom det flere drypp til kunnskapssektoren i revidert budsjett, blant annet 20 millioner til sikker lagring av forskningsdata, 10 millioner til forskningsutstyr for å sikre viktig datainnsamling i Polhavet, og Nokut fikk 8,5 millioner ekstra for å få ned saksbehandlingskøen. Etter at revidert budsjett hadde gått gjennom Stortinget, fikk Universitetet i Bergen dessuten 20 millioner i startbevilgning til Griegakademiet.

revidert nasjonalbudsjett

20 millioner mer for å lagre og sikre forskningsdata

Forhåpninger i skuffen

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, har dette kontante svaret på Khronos spørsmål om han har noen forventninger til det reviderte nasjonalbudsjettet:

— Nei.

Olsen påpeker at vi står overfor en krevende økonomi, fordi det er såpass mye som skal til forsvar.

— Helseministeren sa at vi ikke har råd til å ta inn alle de nye vaksinene som er foreslått fra helsemyndighetene. Det forteller meg at mulighetene og forhåpningene for å få noe i vår sektor, kan vi bare legge solid i en skuff for øyeblikket. Jeg har ingen forhåpninger om at det kommer noe til sektoren, eller til egen institusjon i den sammenhengen der, utdyper han.

Han sier videre at det reviderte nasjonalbudsjettet egentlig bare skal justeres for forhold som har oppstått siden hovedbudsjettet ble lagt fram. 

— Det har vært en tendens til å komme inn andre saker de senere årene, men det er ikke funksjonen til budsjettet. Jeg har fått mange politiske signaler om å gå tilbake til en slik bruk av revidert nasjonalbudsjett, sier han.

Håper, men ser til 2027

Dagen før revidert budsjett legges fram har rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen et visst håp om penger til rehabilitering av Realfagbygget og Fysikkbygget.

— Vi håper at det kommer penger nå. Men vi forventer at det kommer til høsten, sier Hagen.

I mars kom meldingen om at regjeringen har tatt et konseptvalg. Det betyr at den stiller seg bak UiBs foretrukne løsning for rehabilitering av Realfagbygget og Fysikkbygget, i tillegg til å oppføre et avlastningsbygg. Både UiB og andre aktører i Bergen har engasjert seg i saken, som vil gi 14.000 kvadratmeter til forskning og utdanning innen naturvitenskapelige og teknologiske fag.

I mars sa rektor Margareth Hagen at UiB trenger 80 millioner kroner i neste års budsjett for å kunne komme i gang med prosjektet. Og 11. mai, dagen før revidert nasjonalbudsjett legges fram, er det fremdeles mot 2027 hun ser. 

Forventer mer til forskning

Monica Molværs forventning til revidert nasjonalbudsjett er at regjeringen sørger for at Norge ikke sakker akterut i kunnskapssamfunnet. Molvær er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

— Vi forventer at regjeringen tar den fallende forskningsinnsatsen og den økende internasjonale konkurransen på større alvor. I en tid med rask teknologiutvikling, større geopolitisk uro og økende behov for omstilling, er forskning og høyere utdanning avgjørende for både konkurransekraft, verdiskaping og beredskap, sier hun.

Hun sier at Høyre er særlig opptatt av forskning som styrker norsk konkurransekraft, bidrar til teknologiutvikling og legger grunnlag for nye arbeidsplasser og framtidige eksportnæringer. 

— Landene rundt oss satser nå tungt på forskning og kompetanse for å styrke både verdiskaping og sikkerhet. Norge har ikke råd til å sakke akterut i kunnskapssamfunnet.

Framleggingen av revidert nasjonalbudsjett kan følges her 12. mai fra klokka 12: