Lærer­utdanninger vil fjerne karakter­krav for å få flere lærere 

Søkingen til lærerutdanningene gikk kraftig ned i år, noe som skaper stor bekymring. Ikke siden 2008 har så få søkt lærerutdanning.

40 prosent av studieplassene til grunnskolelærerutdanningene stod tomme, dokumenterte Khrono i september.

Nå vil flere institusjoner lempe på kravene. Grunnskolelærerutdanningene har nemlig spesifikke opptakskrav i norsk og matematikk (se faktaboks). 

Fire institusjoner har søkt Kunnskapsdepartementet om å få unntak fra dette, som en forsøksordning.

Det synes Høyres skolepolitiske talsperson er en veldig dårlig ide.

— Dette er å stikke hodet i sanden. Hadde det vært en statsråd fra Høyre, hadde de fått blankt avslag, kommenterer Jan Tore Sanner. 

For å komme inn på grunnskolelærerutdanningene, må du ha minst karakteren tre i norsk og matematikk. I tillegg må du ha et visst antall skolepoeng, som måler det generelle karaktersnittet ditt.

Hvis du har færre skolepoeng, må du ha fire i matematikk (se faktaboks). 

Dette søker de om

De fire institusjonene har søkt om å få starte forsøksordninger uten disse opptakskravene. De mener dette vil gi flere lærerstudenter. De fire er:

• UiT Norges arktiske universitet, som søker om å fjerne karakterkravene i norsk og matematikk for begge grunnskolelærerutdanningene. De vil beholde poengkravet.
• Nord universitet vil gjøre et unntak for karakter- og poengkravene. De vil gi studenter som har generell studiekompetanse og en bestått årsenhet i et skolefag mulighet til å komme inn.
• Høgskulen på Vestlandet har søkt unntak fra karakter- og poengkravene på sin samlingsbaserte utdanning for lærere på 1.-7. trinn for søkere som har erfaring med undervisning i skolen.
• Universitetet i Sørøst-Norge (USN) søker om å få ta opp studenter på 1-7-utdanningen, som ikke klarer karakter- og poengkravene, gjennom en opptaksprøve.

Bachelorutdanningen i sykepleie har også egne karakterkrav i matematikk og norsk. UiT, Nord universitet og Høgskulen på Vestlandet har også søkt om unntak for karakterkravene på denne utdanningen. 

studiestart

Sandra Borch til lærer­studentene: — Et yrke som fortjener mye mer skryt

USN vil ha digital opptaksprøve

— Vi tror jo at det kan være flere kandidater som kan bli gode lærere enn de vi får tak i, sier Carl-Magnus Nystad, som er visedekan ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved USN. 

Han viser til at rundt halvparten av søkerne deres som ikke var kvalifisert, hadde generell studiekompetanse. Disse ville fått en ny mulighet gjennom en opptaksprøve.

— Vi mener mange kan bli gode lærere uten å ha en firer i matte, sier han. 

USN har søkt om en digital opptaksprøve til lærerutdanningen. Den skal måle om søkerne er «tilstrekkelig egnet» til å gjennomføre studiet og gå ut som gode kandidater, ifølge metodebeskrivelsen. 

De vil bruke et såkalt «strukturert kompetansebasert intervju», noe blant annet Politihøgskolen bruker for å luke ut uegnede kandidater.

Søkerne skal svare på spørsmål i et spørreskjema. Det skal måle kompetanser som samhandling, refleksjonsevne, motivasjon og integritet.

I tillegg kan det være aktuelt at det skal måle matematiske evner og språk. 

Søkerne skal ikke rangeres etter opptaksprøven. Søkere det er tvil om, får i tillegg mulighet til å delta på et intervju.

— Er det så mye å forlange at de som skal bli lærere har tre i norsk og matematikk? 

— Nei, en skulle egentlig ikke tro det, men det viser seg å være en utfordring å fylle måltallene ved de ulike institusjonene, sier Nystad.

— Det blir ikke dårligere lærere av dette?

— Vi har jo ikke tenkt å endre innholdet i lærerutdanningen. De vil ikke gå i en egen gruppe heller, og vi vil følge dem underveis med en type følgeforskning og se hvordan de utvikler seg, sier han.

— I verste fall får vi en høy frafallsprosent. Men tvert imot tror jeg det kan komme svært gode lærere inn som manglet noen til det spesielle opptakskravet, sier Nystad. 

lærerutdanning

Universiteter og høg­skoler­ vil droppe to­deling av lærer­utdanningen

UiT: Karakterkrav stopper søkere 

I sin søknad argumenterer UiT med at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene er «kritisk lav», samtidig som det er stor lærermangel i Norge. En mulig barriere er karakterkravene, skriver universitetet.

UiT klarer ikke å fylle alle studieplassene. 22 og 38 prosent av førstevalgssøkerne deres i Tromsø og Alta ikke var kvalifiserte i år.

«I all hovedsak handler dette om at de har for lav snittkarakter i norsk og/eller matematikk. Det er derfor grunn til å tro at det er et visst antall studenter som i dagens situasjon er motiverte til, og også i stand til å ta en lærerutdanning, men som i dag ikke kommer inn på grunn av karakterkravene», står det i søknaden.

Prorektor for utdanning Kathrine Tveiterås sier at det er en del eldre søkere som ikke klarer kravene. Og for dem kan det være en ekstra stor barriere å ta opp fag.

— Motivasjon og livserfaring er også en sterk drivkraft. Og vi tror at ved å forsterke opplæringen vi allerede har, vil kunne bidra til at vi utdanner flere lærere.

I forsøket vil universitetet også styrke matematikk- og språkundervisningen. 

— Noen vil si at å senke kravene ikke er veien å gå?

— Jeg er enig i at vi ikke skal senke kravene til hva som kreves av en lærer. Og vi senker ikke kravene på dem vi uteksaminerer. Det er dét som bestemmer kvaliteten på lærere.

Hun legger til:

— De skal ikke bli matematikere, men gode matematiske didaktikere. Og det er en annen matte enn den man lærer på videregående. Jeg tror også kan være tilfeller der de som har strevd med matte på skolen, kan være gode bidragsytere til hvordan man kan hjelpe flere å knekke kodene.

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå tidligere i år viste at kun 39 prosent av de som søker lærerutdanning, er kvalifisert. 

Høyre: — Skadelig politikk 

— De bør få blankt avslag, kommer det fra Høyres Jan Tore Sanner.

— Å senke kravene er ikke veien å gå. Vi trenger godt kvalifiserte lærerstudenter som klarer å gjennomføre studiet. Vi trenger godt kvalifiserte lærere i klasserommet. Dette er ikke bare et uheldig signal, men det er skadelig politikk, fortsetter han.

Sanner viser til at Høyre i regjering innførte firerkravet i matematikk, strengere opptakskrav og masterutdanning for lærere. De rødgrønne har delvis fjernet firerkravet.

— Etter pandemien har vi sett et kraftig fall i antallet som vil bli lærere. Og det har åpenbart ikke hjulpet at firerkravet ble fjernet, sier Sanner.

En analyse fra forskningsinstituttet Nifu viser at flere lærerstudenter gjennomførte utdanningen etter at firerkravet ble innført.

— Hvorfor må det være spesifikke karakterkrav i akkurat lærerutdanningen? Det er få andre studier som har denne type krav?

— Fordi lærerutdanningen er en av våre aller viktigste utdanninger. Det er helt avgjørende at elever over hele landet møter godt kvalifiserte lærere i klasserommet.

— Men de søker ikke om å gjøre dette permanent. Skader det å  prøve?

— Ja, det vil skade. For å senke kravene er ikke veien å gå. Vi trenger godt kvalifiserte lærerstudenter og som klarer å gjennomføre studiet, sier Sanner. 

Endringslogg 19. desember kl. 12.32: I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at kun 61 prosent av de som søker lærerutdanning, er ukvalifisert. Det riktige er 39 prosent. Feilen skyldes en feil i en mellomtittel i SSBs artikkel.

Debatt ● Ola Gunhildrud Berta

Hev kravene i lærer­utdanningen