22. juli og undervisning
Lanserer nettressurs for å bidra til undervisning om 22. juli-terroren
Etter to års arbeid er læringsressursen om 22. juli-terroren, som er utviklet av NTNU og Wergelandsenteret, klar til å tas i bruk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I de første årene etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya viste undersøkelser at mange lærere fant det krevende og vanskelig å undervise om 22. juli.
For litt over to år siden lyste Utdanningsdirektoratet ut midler til å lage lærings- og refleksjonsressurser for undervisning om 22. juli.
I samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret fikk NTNU oppdraget, og i høst er den nettbaserte ressursen, som støtter læreres arbeid med undervisning om terrorangrepene, klar til bruk.
Har forsøkt å legge til rette
Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU, Camilla Stabel Jørgensen, forteller til Khrono at de i arbeidet med prosjektet har forsøkt å legge til rette for at lærere og skoler kan planlegge og kommunisere med foresatte om å gjennomføre undervisning om 22. juli slik at elevene lærer om og av terrorangrepene, og på en måte som fremmer demokrati.
— I ressursen finnes det lærings- og refleksjonsmateriell som skal støtte lærere som ønsker å undervise om 22. juli. Vi har forsøkt å legge til rette for at man kan gå inn i arbeidet med 22. juli fra ulike temaer, trinn og fag, avhengig av hvilke trinn og fag man jobber med, forklarer Stabel Jørgensen, og fortsetter:
— Noe av det er ment som støtte til undervisning om angrepene, redningsarbeidet og de ulike rettssakene, men det er også støtte til hvordan skolen skal kommunisere med foreldre om undervisningen, og forhold det kan være særlig grunn til å være oppmerksom på, forklarer Stabel Jørgensen.
Hun peker på viktigheten av faktisk å undervise dagens barn og unge om en såpass viktig hendelse som 22. juli-terroren som en av hovedårsakene til at NTNU ville være med på å utforme undervisningsressursen.
— Det finnes mange ulike innganger til undervisningen, og vi har for eksempel delt inn tematikken i syv temaer. Angrepene og redningsarbeidet, ofrene og motivene er eksempler på slike temaer. Vi har også med mye om tiden som fulgte, både rettssakene og den kulturelle responsen, sier Stabel Jørgensen.
UiA har bidratt
I vår fikk lærerstudenter ved Universitetet i Agder muligheten til å prøve ressursen. Stabel Jørgensen forteller at disse studentene kom inn på et relativt sent tidspunkt i utviklingen av ressursen, men at deltagelsen deres var svært viktig.
— De ga oss veldig nyttig respons. De var fornøyde med noen ting og ikke så fornøyde med andre ting. De hadde også innspill til det tekniske, og dette var tilbakemeldinger vi tok med oss inn i sluttfasen av arbeidet, sier Stabel Jørgensen.
Undervisningen skal skape en dialog med elevene og få frem ulike vinklinger om blant annet demokratiet og medborgerskap
Pia Susan Abrahamsen, lærerstudent, Universitetet i Agder
Hun forteller videre at de har lagt vekt på at ressursene skal støtte arbeid knyttet til 22. juli i ulike fag og på ulike trinn. I tillegg til de tematiske inngangene, som i seg selv kan være god støtte for lærerne, er det også mulig å gå inn fra ulike klassetrinn og ulike fag.
— Man kan for eksempel gå inn på naturfag og ungdomstrinnet for å se om det er noe om 22. juli som kan være relevant for undervisningen der, forklarer Stabel Jørgensen.
Student: — Viktig å ha en ressurs
Førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder, Nils Hallvard Korsvoll, medvirket til at studenter ved UiA fikk ta del i arbeidet med å utvikle undervisningsressursen.
— Rapportene fra studentene viser at de synes det var en interessant oppgave. Blant annet meldte de at de ble mer bevisste og fikk en større forståelse for deres rolle i eget klasserom når de skal ta opp og reflektere omkring temaer rundt 22. juli-terroren, sier Korsvoll til UiAs hjemmeside.
En av studenten som tok del i arbeidet, Pia Susan Abrahamsen, sier at det er vanskelig å vite hvordan man skal formulere seg riktig i en undervisningssituasjon.
— Derfor er det viktig å ha en ressurs som gir veiledning til hvordan man skal gjøre det på en god måte, sier Abrahamsen til UiA.no.
— Undervisningen skal skape en dialog med elevene og få fram ulike vinklinger om blant annet demokratiet og medborgerskap, legger hun til.
Nyeste artikler
Historieprofessor fikk 11.300 om dagen for EU-rapport
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Fengselsbetjentene trenger høyere kompetanse
Vil kurse seniorforskere i forfatterskapsregler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort