Debatt ● margareth hagen
Legeutdanning og stordriftsfordeler for hele landet
Debatten om medisinutdanningen bør handle om hvordan Norge skal bruke fellesressursene til å lage en best mulig legeutdanning som gagner hele landet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Legeutdanningene er noe av det dyreste som foregår i universitetssektoren. Hvis en tar utgangspunkt i 100 studenter per kull i et seksårig løp, så vil studieplasser, studiepoeng og kandidatproduksjon fort beløpe seg til 250 millioner i året. Men dette er bare begynnelsen, for legeutdanningene er omsvøpt av sterke fagmiljøer med klinisk og biomedisinsk forskning – og totalbudsjettet for Det medisinske fakultetet på Universitetet i Bergen ligger på rundt en milliard. Med slike kostnadsnivåer kan det fort bli dyrt å etablere for mange fullt operative medisinske fakulteter rundt omkring i landet, og kvaliteten kan lide. Derfor har vi i dag en legeutdanning, ett fakultet, i hver av de fire helseregionene. Helse Vest er ikke den største helseregionen i landet.
Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, ser ikke ut til å synes at stordriftsfordeler er viktige. I et svar på et innlegg fra min side i Khrono 24.2.2021 hevder han at de eksisterende fire utdanningene er monopolister som forsvarer egne privilegier overfor mulige nykommere i markedet, slik etablerte universiteter visstnok har oppført seg siden Kongelige Fredrik ble grunnlagt i 1811. Det Mohn ikke svarer på er om det holder med fem legeutdanninger i Norge, eller om vi også burde ha legeutdanning i Bodø, Drammen og Kristiansand. Kanskje mener han at fire legeutdanninger er monopol, mens fem ikke er det, og er akkurat passe?
Mohn impliserer altså at de gamle universitetene i Norge er drevet av en trang til å forsvare monopoler og privilegier. Det er ikke sant. Det vi ønsker er simpelthen å utdanne gode leger for befolkningen i Norge, og vi er redd for at hvis ressursene spres tynt utover så går det ut over kvaliteten i spissede fagmiljøer. Som jeg gjorde rede for i det første innlegget mitt, er UiB sitt alternativ til et selvstendig legestudium i Stavanger noe vi kaller Vestlandslegen. Vi ønsker å samarbeide med UiS om dette. På den måten ønsker vi å bygge på spisskompetansen rundt det medisinske fakultetet vårt samt våre to universitetssykehus i Bergen og Stavanger. I tillegg vil vi understøtte alle de andre sykehusene i helseregionen, samt primærhelsetjenesten fra Eigersund til Stad. Dette er en modell som også støttes av Helse Vest.
