Debatt ● Oscar chr. husebye
Med loddtrekning skal landet bygges
At elever med toppkarakterer konkurrerer mellom seg om de mest populære studiene våre er hverken problematisk eller der innsatsen til opptaksutvalget bør ligge, mener DKSF-leder Oscar Chr. Huseby.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Venstresiden har tidligere lekt med tanken om å innføre loddtrekning for å erstatte dagens fritt skolevalg i Oslo. Tanken har spredd seg, og regjeringens utvalg for å vurdere opptaket til høyere utdanning undersøker nå muligheten for å innføre loddtrekning ved opptaket til populære studier.
Utvalgsleder og tidligere Ap-representant på Stortinget, Marianne Aasen, konstaterer i Khrono at nesten samtlige studiesteder er negative til forslaget. Allikevel argumenterer hun for at loddtrekning ikke er tatt helt ut av det blå. Loddtrekning praktiseres for enkelte studier i Nederland og Aasen poengterer at tilfeldighet også er en faktor i uttrekk til eksamen på videregående skole i dag.
Å argumentere for loddtrekning med at det allerede er noe tilfeldighet i utdannelsessystemet er som å argumentere for å gå barbent i snøen fordi man allerede fryser.
Oscar Chr. Husebye
Å argumentere for loddtrekning med at det allerede er noe tilfeldighet i utdannelsessystemet er som å argumentere for å gå barbent i snøen fordi man allerede fryser. Det blir ikke noe bedre. Venstresidens misforståtte ideologi bør ikke inkluderes i opptaket til høyere utdanning.
Grunnleggende er mennesker ulike og får også ulike resultater i utdanningen, og det er helt fint. Karakterbasert opptak i videregående og høyere utdannelse er det mest rettferdige, intuitive for studentene og internasjonalt innarbeidede alternativet vi har. At elever med toppkarakterer konkurrerer mellom seg om de mest populære studiene våre er hverken problematisk eller der innsatsen til utvalget bør ligge. Loddtrekning er et ideologisk sidespor som vil skape større misnøye enn det bidrar.
Selv om vi må akseptere at studentene oppnår ulike resultater i utdanningen, er det samtidig problematisk at det er gått inflasjon i inntakskravene på mange studier. Det kan påvirkes ved å redusere antall tilleggspoeng fra videregående skole. Aasen-utvalget har et viktig arbeid foran seg med tilleggspoengene. Det er for eksempel svært ulogisk å belønne studenter kun fordi de har ventet – slik alderspoengene gjør idag.
Tilleggspoeng for folkehøyskole er et annet eksempel på tilleggspoeng som bør fjernes i opptaket til høyere utdanning. Mange har hatt gode opplevelser med folkehøyskole, og lært mye om seg selv og andre. Det bør allikevel ikke kvalifisere til å gå forbi andre i køen for høyere studier. Der poeng for førstegangstjeneste faktisk oppnås fordi man blir, villig eller uvillig, satt til ett års arbeid for landet vårt, er folkehøyskole et valg man tar privat. Det bør ikke ha konsekvenser for hvilke muligheter man har til å velge studium.
Opptakssystemet til høyere utdanning trenger endring. Likevel kan man spørre seg om loddtrekning er det som skal til for å ruste studentene til fremtiden? Som student svarer i alle fall jeg; nei takk!
Nyeste artikler
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Felles fiende, felles kamp
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler