Mener det er livsfarlig hvis forskere skal ha en mening om alt mulig

De tre finalistene til Årets navn i akademia deltok i en panelsamtale torsdag kveld. Det ble en samtale i Khronos lokaler om aktivisme og hvordan det er å stå i debatter og bruke ytringsfriheten. Rett før ordskiftet hadde Benedikte Moltumyr Høgberg blitt kåret til vinner blant finalistene.

Årets navn i akademia

Hun er Årets navn i akademia

— Livsfarlig

FAKTA

Årets navn i akademia

For sjette år kårer Khrono Årets navn i akademia. Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2025.»

Disse sitter i juryen:

• Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
• Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen
• Arve Hjelseth, professor NTNU
• Minda Holm, seniorforsker Nupi
• Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

Tidligere vinnere:

• 2020: Nesnastudentene
• 2021: Cecilie Hellestveit
• 2022: Kierulf-utvalget
• 2023: Inga Strümke
• 2024: Kristoffer Rytterager og en anonym student som vant over Kunnskaps­departementet i Høyesterett
• 2025: Benedikte Moltumyr Høgberg

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt har allerede fortalt i Khrono at han har endret syn i når det gjelder boikott av Israel. Underveis i samtalen sa han imidlertid at han har noen betenkeligheter når det gjelder å ta stilling til brennhete tema.

— Generelt er jeg skeptisk, særlig til akademisk boikott, men når store deler av akademia i Israel samarbeider med et folkemordregime, da går det ei grense. Men det er vanskelig å vite når man skal slutte. Noen forskere uttaler seg i media om dette og hint, det er livsfarlig, sa han kontant. 

Neumann la til at han for eksempel ikke kan tenke seg å si noe om hvordan det som skjer i Midtøsten ser ut fra arabernes side. 

— Hvordan kan jeg vite det? Jeg kan heller ikke sitte å mene noe om situasjonen i Sørøst-Asia. Folk sier at den du gir et embete, gir du også forstand. Det er ikke riktig. Den du gir et embete, Gud gi at han også har forstand. 

Da lo tilhørerne til panelsamtalen godt. 

Se panelsamtalen her:

— Må unngå politisering

— Hvor aktivistisk er du? spurte møteleder og Khrono-redaktør Tove Lie.

— Hvis man sitter bak skrivebordet én dag og er ute med knyttnevene mot verden en annen dag, så er det ikke noe galt med det. Det er to måter å ytre seg på. Det må være slik at også akademikere er borgere, svarte Neumann. 

Neumann pekte på at politiseringa i USA er enorm og at også begynner å gjøre seg gjeldende i Norge også. 

— Da er det ekstremt viktig å holde oss til ulike sfærer, der begge har autonomi. Det er egne regler for vitenskap. Vi kan ikke blande de to sfærene direkte sammen slik Trump gjør.

— Vi er sannhetssøkende

Professor Pål Nygaard fra BI og aktiv i Historikere for Palestina har vært tydelig på at han er en aktivist. 

— Jeg bruker begrepet bevisst. Aktivistbegrepet blir snakket om på ulike måter. Under Nobels fredsprisutdeling blir aktivister hyllet, mens andre bruker det som et skjellsord. Jeg ville lage ei bru mellom sivilsamfunnet og oss akademikere. Det vi har til felles er at vi er sannhetssøkende. Det finnes metoder og teknikker for å søke sannheten, noe jeg mener vi Historikere for Palestina har gjort. 

FINALIST årets namn i akademia

BI-professoren vil ikkje vere ein taus tilskodar

Stipendiat Eli Morken Farstad fra Universitetet i Sørøst-Norge, også hun fra Historikere for Palestina, mente det var ei spennende erfaring å ha et slikt kollektivt prosjekt sammen med flere historikere. 

— Vi har samlet oss til et fellesskap som vi bryr oss om, og kombinert dette med en sannhetssøkende sfære. Det har vært mulig fordi vi ser det motsatte av massene som egger seg opp og mister gangsynet. Vi har skjerpet hverandre og jobbet motsatt av det fordommene sier. 

finalist årets navn i akademia

— Det er en borgerplikt å dele kunnskapen

— Aktivist? Nei

Vinneren selv, jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo, ville ikke kalle seg aktivist. 

— Nei, jeg driver med rettsvitenskap, og innenfor den har man en 2.500 år gammel tradisjon for at man trekker slutning for hvordan jussen bør være og ikke være når man ser systemene under ett. Det er en del av vårt forskningsoppdrag innenfor juss. 

— Er det en fordel å gjemme seg bak jussen, og så at jussen sier slik og slik, og da blir det ikke så politisk, spurte Tove Lie.

— Både ja og nei. Når vi snakker om aktivisme, så er det for juridiske forskere nesten absurd å bare fortelle hvordan jussen er uten å trekke en slutning om hvordan den bør være for å passe inn i et system. Alle juridiske forskere har et tilsnitt av aktivisme, både når vi snakker om individrettet juss, eller når det er innrettet mot at man vil forsvare staten i ulike beslutninger, sa Høgberg. 

— Dette er jussen og forskningen er veldig infiltrert i den. 

— Det var fint

Deler av panelsamtalen handlet om å nå ut i media, håndtere media og hvor skummelt det kan være å få store oppslag i media med tabloide overskrifter. Paneldeltakerne virket å ha et avslappet syn på medieoppmerksomhet, men viste forståelse for at det for mange forskere kan virke skummelt. 

Historikere for Palestina har kanskje hatt den mest utsatte posisjonen siden de har engasjert seg i et slikt kontroversielt tema, men Eli Morken Farstad var overrasket over hvor lite belastning det hadde vært å være eksponert. 

— På et tidspunkt var jeg på forsida av Aftenposten, der også e-posten min sto. Oi, nå kommer det mye, tenkte jeg, men det gjorde ikke det. Det var fint.