Mener regjeringen går for langt i å detaljstyre

— Dersom en slik tankerekke hadde blitt fulgt helt til ende, ville vi opplevd en rasering av humaniora nasjonalt, men det ligger heldigvis noen kvalitative kriterier inne også, sier Frode Helland, dekan for humanistene ved Universitetet i Oslo, og leder av humanistenes underavdeling i Universitets- og høgskolerådet.

Ved NTNU har et eget utvalg utarbeidet en modell for hvilke studieprogram som kan ende med å måtte avgi studieplasser, en modell de humanistiske fagene kommer dårlig ut av.

Modellen baserer seg på to kvantitative krav, ett for gjennomføringsgrad og ett for fyllingsgrad, som skal ligge i bunn når man vurderer hvor studieplasser skal tas fra for å oppfylle kravet fra dagens regjering: Å levere nyutdannede som samfunnet trenger gjennom omprioritering av studieplasser innenfor eksisterende rammer.

humaniora

Kan bli nødt til å avgi studie­plasser ved ni av ti studieprogram

Mener det er forsøk på detaljstyring

— Mitt hovedproblem med det hele er at jeg mener dette er en måte å detaljstyre universitetene på som regjeringen ikke burde drive med. Den prøver å tvinge universitetene til å gjøre forhåndsbestemte prioriteringer for dem, sier Helland.

Prioriteringene han snakker om er de daværende statsråd Ola Borten Moe bestilte for et drøyt år siden, da universitetene og høgskolene fikk beskjed om å utdanne flere innen helse, IT og grønn omstilling. 

Helland peker på at det har vært en stor vekst i forsknings- og utdanningsbudsjettet hos hans arbeidsgiver i Oslo de siste 15 årene, uten at det budsjettene til humanistene har økt.

— I det ligger det jo at institusjonene prioriterer. Vi trenger ikke politikerne sin hjelp til det. Det er ingen grunn til å tro at politikerne vet bedre enn andre hva Norge vil trenge av kompetanse i fremtiden.

— Samtidig er det vel ikke helt unaturlig at de som betaler for gildet ønsker å ha noe de skulle sagt?

— Men det er forskjell på det og det å detaljstyre ned på enkeltfagsnivå.

utsynsmeldingen

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling

Humaniora ligger dårlig an ved NTNU

Som Khrono skrev i påsken, kan hele ni av ti humanistiske studieprogram ved NTNU ende med å måtte avgi studieplasser dersom utvalgets modell blir stående. Modellen er nå på høring ved universitetet.

— Er det på tide å bli bekymret for humanioras stilling i norsk akademia?

— For oss, som en moderne nasjon som tross alt i hvert fall ikke er bankerott, vil det være rart om vi ikke klarer å holde oss med internasjonal kompetanse i disse fagene, sier Helland.

— Men jeg er ikke veldig bekymret for humaniora i og for seg. Men det er noen små språkfag som allerede i dag er utsatt.

Helland peker også på en rekrutteringskrise i noen av de større språkfagene, og etterspør politiske initiativ.

— Dette er kompetanse som Norge trenger, både i næringslivet og det offentlige. Vi må gjøre noe for å få folk til å skjønne at disse fagene gir gode jobber og er viktige studier å ta.

Økonomi

Reagerer på at ett fakultet får ansvar for å fylle NTNUs sparekonto

Dekan peker på nasjonalt samarbeid

Ifølge NTNUs prorektor for utdanning, Marit Reitan, er det «mange utdanninger» ved universitetet som ligger under terskelverdiene for de kvantitative kriteriene, men som er innenfor de kvalitative kravene for å få beholde sine plasser.

— Nasjonalt samarbeid eller arbeidsdeling kan også bli et av resultatene av dimensjoneringsprosessene ved NTNU. For noen av de humanistiske fagene kan det bli en måte å bevare utsatte fag på, skriver hun i en e-post til Khrono.

Men dette er forsøkt før, påpeker Frode Helland. Den gangen fikk enkelte institusjoner nasjonalt ansvar for enkelte fag. 

— Det førte ikke til noe egentlig, annet enn at noen fag ble nedlagt noen steder. Det er ikke en helt enkel ting å få til. Og om en legger ned et studieprogram ved to institusjoner, men beholder det ved en tredje, så er det ikke sånn at de som ville tatt det der det var flytter på seg. Så mobile er ikke studentene. 

Han presiserer at UHR Humaniora skal ta stilling til hvordan de skal gripe an utfordringene knyttet til dimensjonering og prioritering i en tid med trangere budsjetter i et møte i mai.

— Det kan også tenkes at pandemien har hjulpet oss litt her, ved at studentene har blitt mer vant til digital undervisning. Sånn sett kan det nok være annerledes nå enn før, men vi vet jo ikke.