Årets navn i akademia
Nå kan du foreslå hvem som bør bli Årets navn i akademia
Juryen ber om forslag til hvem som bør bli Årets navn i akademia 2022. Frist: 7. november.
For tredje gang skal Khrono gjøre ære på noen som dette året har utmerket seg i den akademiske offentligheten og skapt debatt.
Nå ber Khronos jury om innspill til hvem som bør være kandidat til å bli Årets navn i Akademia 2022. Avisas lesere, og alle andre som ønsker det, er velkomne til å nominere hvem de mener fortjener denne hedersbetegnelsen.
Kriteriene for å bli nominert er like enkle som de kan være vanskelige:
«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»
— Prisen har, sin unge alder til tross, i seg selv skapt mye oppmerksomhet og debatt, og det er bra sier juryleder og redaktør i Khrono, Tove Lie.
— 2022 har vært et år hvor akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet har vært mye diskutert, akademikernes rolle og medvirkning i samfunnsdebatten har vært tema i flere saker. Mitt inntrykk er også at akademia mer enn på lenge har vært synlige i den offentlige debatten i året som snart er over, sier hun og nevner blant annet den pågående debatten rundt Forskningsrådet, mulig innføring av skolepenger, pengebruken i universitets- og høgskolesektoren, plagiatsaker, hatefulle ytringer og ikke minst nå - den ferske spionsaken i akademia.
— Det er mange utdelinger av priser i akademia, men Årets navn er alene i sin sjanger ved å gi oppmerksomhet til de som reiser viktige debatter. Juryen ser fram til å motta mange gode forslag, sier Lie.
I fjor nominerte leserne 22 kandidater. Da var det forsker og jurist Cecilie Hellestveit som ble kåret til Årets navn i akademia 2021. Juryen skrev i sin begrunnelse at hun sto fram som en uredd forsker med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter da debatten stormet i kjølvannet av hennes uttalelser om internasjonalisering.
I finalen sto juryen igjen med tre kandidater: Professor Inger Skjelsbæk ved Universitetet i Oslo, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger og Cecilie Hellestveit, som til slutt trakk det lengste strået.
Nesnastudentene fikk tittelen i 2020 «fordi de har lyktes med å reise en viktig prinsipiell debatt om flere sider ved utviklingen av høyere utdanningspolitikk i Norge.»
Juryen plukket ut tre finalister. I tillegg til Nesnastudentene var finalistene den gang jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo samt samfunnsgeograf og pandemiforsker Svenn Erik Mamelund.
Fristen for å melde inn kandidater er 7.november, og Årets navn 2022 vil bli offentliggjort i desember.
Juryen består av Khrono-redaktør Tove Lie, Nupi-forsker Minda Holm, førsteamanuensis og tidligere leder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein, leder av Bergesenstiftelsen Karianne Bjellås Gilje og professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge. De to sistnevnte er nye jurymedlemmer etter at Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og professor emeritus Rune Slagstad i år er ute av juryen.
Send forslag med en kort begrunnelse til redaksjonen@khrono.no og merk e-posten med «Årets navn 2022».
Nyeste artikler
Senterpartiet misforstår kritikken av profesjonsmeldingen
Stipendiat skal ha fått PTSD på grunn av forholdene ved NTNU. Krever 1,6 millioner
Ja, doktorgradsavhandlinger bør inneholde artikler av høy internasjonal standard
Vil ikkje svare på spørsmål om advokatutgifter
Plagiat er plagiat
Mest lest
Gruppa skal jobbe for mangfold og likestilling. 14 av 16 er kvinner
Reagerer på samskipnadens respons da samboeren banket henne opp på studenthybelen
Stipendiat ble tvunget til å avslutte sin doktorgrad. Tapte rettssaken
Misforstått om plagiat
Over halvparten leverte negativt driftsresultat