Nå kuttes det i studieavgiftene. Tre universitet går foran

Kunnskapsdepartementet arbeider med et forslag til lovendring, som vil endre dagens krav om at studieavgifter for internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS minst skal være kostnadsdekkende. Loven skal etter planen fremmes til våren, og ha virkning fra høsten 2026.

I forlengelsen av dette har departementet bedt institusjonene selv vurdere om de vil redusere studieavgiften og sende ut informasjon om dette, slik at det kan tre i kraft allerede neste høst. 

— Ved innføringen av studieavgiften fulgte dette en tilsvarende prosess, skriver departementet til Khrono.

studieavgift

Regjeringen lovet lavere studieavgift nå. Men det blir ikke før i 2026

Tre universiteter forteller nå til Khrono at de vil følge denne oppfordringen fra departementet, mens tre universiteter svarte før statsbudsjettet ble framlagt at de ville se an forslag til statsbudsjett, og om det var prioritert midler til å kompensere for redusert studieavgift i budsjettet.

Nå er statsbudsjettet her, og dette er ikke prioritert. Det betyr at universiteter og høgskoler som setter ned studieavgiften må gjøre det på egen regning. Budsjettrammen deres er allerede kuttet.

— De tre som setter ned

— Vi må ta noen grep. Mange internasjonale studenter kom ikke etter at studieavgiftene ble innført fordi de ble for dyre sammenliknet med andre universiteter i utlandet. Derfor har vi nå satt studieavgiftene ned, sier prorektor for utdanning Rikke Gürgens Gjærum ved UiT Norges arktiske universitet. 

I likhet med Universitetet i Stavanger (UiS) har UiT nå bestemt at de vil sette ned studieavgiftene for internasjonale studenter fra neste høst. Dette skjer etter at statsråd Sigrun Aasland kunngjorde at det skal være opp til universitetene og høgskolene selv å bestemme hva studieavgiftene skal være. 

Også OsloMet har tatt en slik beslutning. Silje Fekjær, prodekan for utdanning, sier at OsloMet setter ned studieavgiften fra neste studieår for studenter utenfor EU/EØS og Sveits. 

— De nye avgiftene blir betraktelig lavere enn tidligere. For eksempel er studieavgiften for å studere produktdesign redusert fra 418.000 til 95.000 kroner. Vi er glade for denne muligheten til å redusere studieavgiften, spesielt for de programmene hvor perspektiver fra studenter fra det globale sør er en viktig del av det faglige opplegget i studiet, sier Fekjær.

utenlandske studenter

Stadig færre utenlandske gradsstudenter i Norge

Færre kom til Norge 

Fram til nå har avgiftene vært så høye at interessen blant disse studentene for å studere i Norge har stupt. Høsten 2024 var det 355 internasjonale studenter som betalte, som var en nedgang på 23 prosent fra høsten 2023. 

De nye satsene til UiT vil gjelde både for nye og nåværende internasjonale studenter. Mens UiS reduserer satsene vesentlig, er UiT mer forsiktig i sin reduksjon. 

UiT opererer med disse tre kategoriene:

Kategori 1: Den nye årlige satsen er på 100.500 kroner. Dette omfatter humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. Nåværende sats er på 185.400 kroner årlig. 

Kategori 2: Ny årlig sats blir på 150.500 kroner årlig. Denne gjelder for realfag, teknologi, helse, sosial- og idrettsfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag. Nå må internasjonale studenter betale 255.000 kroner. 

Kategori 3: Ny årlig sats blir 351.000 kroner for å studere medisin, odontologi og pilotutdanning. I dag: 373.000 kroner. 

Håper på statsråden

— Vi reduserer satsene fordi vi jobber med en ny strategi for rekruttering av internasjonale studenter, sier prorektor for utdanning Rikke Gürgens Gjærum. 

Prorektoren sier at motivasjonen er at Nord-Norge trenger folk med kompetanse framover, noe UiT vil bidra til. De vil derfor trekke unge studenter til landsdelen og håpe at de blir værende etter fullførte studier, slik undersøkelser viser. 

— Den demografiske utviklingen i nord vil gjøre det krevende fremover å få kvalifisert arbeidskraft som er avgjørende for å videreutvikle levedyktige samfunn, sier Gjærum.

— Universitetet i Stavanger har lagt seg på lavere satser enn dere, hvorfor har dere lagt dere på et høyere nivå?

— Vi har prøvd å stipulere hva kostnadene og inndekning er og satt et tall. Men det vi ønsker er at myndighetene ser at studieavgiftene slår skjevt ut. Vi ønsker å prøve å redusere det vi klarer, det har vi gjort nå — og så får vi prøve å regne videre på dette, sier Gjærum. 

— Dere satser nå på at lovendringen som må til, kommer i tide til studieåret 2026/27?

— Det vet vi ikke hvordan det blir, men den nye statsråden har vært tydelig på at dette er noe vi må se på, sier prorektoren ved UiT.

studieavgift

Finsk studie: Studenter fra fattige land utestenges

— Lite konkurransedyktig

Som tidligere omtalt i Khrono, setter Universitetet i Stavanger (UiS) ned studieavgiften for studenter fra land utenfor EU/EØS fra og med studieåret 2026—27.

— Dette er et viktig grep for å styrke UiS som et attraktivt og internasjonalt forskningsuniversitet, sier prorektor for utdanning, Bjørg Oftedal.

Prisene gjelder også for studenter med opptak før 2026. 

De nye satsene er: 60.000 kroner for humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag og 85.000 kroner for realfag, teknologi, helse-, sosial- og idrettsfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag.

Universitetets prismodell har kun to kategorier. Nåværende satser varierer fra 190.000 kroner på de dyreste studieprogrammene, mens de laveste koster 135.000 kroner. 

— For Universitetet i Stavanger er det viktig å styrke det internasjonale læringsmiljøet etter den kraftige nedgangen som fulgte etter innføringen av studieavgift i 2023. Dagens satser har gjort oss lite konkurransedyktige internasjonalt, samtidig som inntektene har vært marginale fordi svært få studenter faktisk har betalt full avgift, sier utdanningsdirektør Bjarte Hoem til Khrono.

Sikre tilgang på kompetanse

— Dere reduserer satsene mye, blir ikke dette et tapsprosjekt for Universitetet i Stavanger?

— De nye satsene vil i flere tilfeller dekke marginalkostnadene ved å ta opp flere internasjonale studenter til et etablert studieprogram. Satsene er heller ikke lavere enn finansieringen fra Kunnskapsdepartementet for studenter innenfor EU, svarer Hoem.

Ifølge utdanningsdirektøren handler en reduksjon til mer realistiske nivåer derfor ikke om å tape penger, men om å gjenoppbygge et mangfoldig studentmiljø og sikre tilgang på internasjonal kompetanse som regionen trenger.

I 2025 var det kun 13 av 79 studenter fra land utenfor EU/EØS som betalte studieavgift ved UiS. De andre hadde stipend eller oppfylte krav til fritak. 

Universitetet publiserer de nye satsene allerede nå, før loven blir endret, for å gi studentene forutsigbarhet, skriver UiS på sin hjemmeside.

Vurderer å kutte

Universitetet i Innlandet (Inn) ser ut til å la seg inspirere av at noen går foran og nedjusterer satsene. 

— Vi har merket seg hva UiS gjør og er i prosess for å beslutte studieavgift for denne studentgruppen for studieåret 2026-2027, sier studiedirektør Halvor Gillund Knudsen. 

Andre universiteter foretar ikke noen endringer nå.

Universitetet i Bergen oppgir at det per i dag ikke foreligger noen planer hos dem om å redusere studieavgiftene fra studieåret 2026/27. 

Universitetet i Agder har foreløpig valgt å ikke forskuttere ny lov, og har ikke satt ned prisen ennå. 

Tre ventet på statsbudsjettet

NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Oslo vil se om dagens framlegging av statsbudsjettet kan få betydning. 

NTNUs prorektor for utdanning, Geir Egil Dahle Øien, sier at studieavgiften er blant sakene som er tatt inn i høstens handlingsplan for UHR-utdanning som en av flere saker. 

— Det er foreløpig ikke tatt endelig stilling til om studieavgiften skal reguleres på nytt for neste studieår, og ettersom forslaget til statsbudsjett blir lagt fram onsdag vil også det kunne ha betydning for hva NTNU beslutter, sier Øien. 

Rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson sier det slik: 

— Universitetet i Sørøst-Norge ønsker ikke å svare på spørsmålet før statsbudsjettet er offentlig. 

Avdelingsdirektør Audun Digerud sier at også Universitetet i Oslo (UiO) avventer hva som kommer i statsbudsjettet og hva de konkrete forslagene til en eventuell lovendring blir før de vurderer å justere dagens studieavgifter. 

Digerud viser til at de nåværende satsene er basert på reelle totalkostnader for utdanningene. 

— En ny beregning av studieavgifter må baseres på de rammene lov og forskrift gir. UiOs bevilgning ble redusert med om lag 50 millioner kroner i 2024 som følge av at studenter fra utenfor EØS/Sveits skulle betale for egen utdanning. UiO mottar heller ikke studiepoenginntekter for denne gruppen, så dette blir en del av en større diskusjon om de økonomiske rammebetingelsene for UiO.