Debatt ● Sigve Næss Røtvold
Når studiedrømmen koster mer enn den smaker
Skal vi klare å utdanne nok folk til å møte fremtidens behov, må vi sørge for at praksis ikke blir et hinder.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
For noen uker siden kom tallene for hovedopptaket til høyere utdanning. En stor overraskelse var økningen 40 prosent i sykepleierutdanningen! Med historisk økning er over 9600 studieplasser nå tildelt.
Selv om søkertallene gir grunn til optimisme, er det for tidlig å juble.
Både i sykepleier- og lærerutdanningen utpekes utfordringer knyttet til praksis som en av hovedårsakene til at studenter vurderer å slutte eller avbryte studiet. Det er ikke så rart.
Praksis betyr ikke bare faglig utvikling, men også økonomiske og psykiske belastninger for oss studenter. Studieretninger med omfattende obligatorisk praksis nærmere halvparten av studietiden er særlig utsatt, ettersom lange praksisperioder gjør det vanskelig å kombinere studier med deltidsjobb.
Dette svekker vår økonomiske trygghet. Faktisk er belastningen så stor at sykepleierstudenter i gjennomsnitt har langt mer enn en vanlig arbeidsuke, med 51,2 timer per uke brukt på studier og jobb.
Praksis er i realiteten en fulltidsjobb uten lønn. Mange har ikke mulighet til å jobbe ved siden av, og når studiestøtten ikke strekker til, må de ty til kredittkort, forbrukslån eller hjelp fra foreldre.
Ifølge NSOs studentbudsjett går vi studenter i gjennomsnitt 5 450 kroner i underskudd hver måned dersom vi kun lever på studiestøtten. Hvordan skal politistudenter som er et helt år i praksis uten å få lov til å jobbe ved siden av, dekke alle utgiftene sine?
I tillegg til tapt inntekt fra den nødvendige deltidsjobben, så kan praksis også medføre økte utgifter i forbindelse med ekstra boplass nær praksisstedet eller høye reiseutgifter.
Hvordan skal politistudenter som er et helt år i praksis uten å få lov til å jobbe ved siden av, dekke alle utgiftene sine?
Av sykepleierstudenter som skulle blitt uteksaminert i 2024, hadde nærmere 19 prosent droppa ut. Når studenter faller fra, særlig i profesjonsutdanninger hvor vi mangler folk, blir det en kostbar affære.
Vi i Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at det haster med tiltak for at praksisstudenter skal ha de samme mulighetene til å fullføre høyere utdanning.
Studenter som er i praksis seks uker eller mer i løpet av studieåret er avhengige av at studiestøtten fortsetter å økes og at den knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).
I tillegg burde de på bakgrunn av praksislengde kunne søke om ekstra stipend. Dette vil bidra til å gjøre praksisoppholdet økonomisk overkommelig, og være en motivasjon for studenter til å fullføre studiet.
Det hjelper ikke å være student hvis du sliter deg ut ved å sjonglere over 50 arbeidstimer i uka. Hvilket læringsutbytte sitter du egentlig igjen med da?
Skal vi ha nok sykepleiere, lærere og politi i årene som kommer, så må vi sikre lik rett og mulighet til utdanning, også i utdanningsløp med praksis.
Nå må stortingskandidatene på banen og si noe om hvordan de skal sikre praksisstudentenes økonomiske situasjon — for husk at studenter stemmer.
Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager