Sju ansettelser på KHiO

Nokut har ansatt Gry Ulvedalen som direktør for den nye avdelingen for høyere yrkesfaglig utdanning. Hun er i dag rektor ved Fagskolen Diakonova.

Avdelingen har 22 medarbeidere, og har blant annet ansvaret for akkreditering, tilsyn og veiledning innen høyere yrkesfaglig utdanning.

– Jeg gleder meg til å bli en del av Nokut og til å samarbeide med dyktige kolleger i avdelingen og ledergruppen, sier Gry Ulvedalen.

— Det er spennende å få bidra i et arbeid som har stor betydning for kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolesektoren er i sterk utvikling, og Nokuts rolle er avgjørende for å sikre tillit og kvalitet. Jeg ser frem til å ta del i dette viktige oppdraget, sier hun.

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) skal bygge studentkollektiver bestående av 93 leiligheter med 119 boenheter i St. Olavs gate 23 i Oslo. Det har hovedstyret i SiO nå bestemt. Eiendommen ble opprinnelig kjøpt med formål om å etablere et nytt studenthus i sentrum av Oslo.

Boligene vil få kort avstand til blant annet OsloMet og UiO, og blir et godt alternativ for studenter som ønsker å bo i sentrum, ifølge en pressemelding.

– De planlagte studentboligene vil få en sentral beliggenhet. De blir sosiale og trivelige, med gode fellesarealer for beboerne. Dette tror vi blir et populært sted å bo, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO.

Hvis alt går som planlagt, skal boligene stå ferdig i 2027.

Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) fortsetter som leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiP), melder organisasjonen i en pressemelding. Claire Degail ved helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) slutter som nestleder.

SiP er en paraplyorganisasjon som samler interesseorganisasjoner for doktorgradsstipendiater og tidlig karriereforskere (som postdoktorer) ved norske universiteter og høgskoler.

— Det er svært viktig at alle i midlertidig vitenskapelige stillinger i Norge har en tydelig stemme som løfter de utfordringene vi står i, samtidig som vi får økt anerkjennelse for hvor viktig vi er som rekruttering til forskning, noe som er avgjørende for at Norge skal være en solid og tydelig kunnskapsnasjon framover, sier Reinås i pressmeldingen.

Ved utgangen av 2025 vil 69 kandidater ha disputert for doktorgraden ved OsloMet. Det er universitetets toppår hittil for avlagte doktorgrader.

Under årets andre kreeringsseremoni ble 28 kandidater hedret for gjennomført forskerutdanning. Det skjedde under en høytidelig seremoni på Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, melder OsloMet på sine nettsider.

— OsloMets utdanninger og forskning tar fram kunnskap som svarer på behovene i samfunnet, og bidrar til utvikling av velferdstjenester, innovasjon og verdiskaping. Deres doktorgradsarbeid er eksempler på dette viktige bidraget, sa rektor Christen Krogh i sin tale til de nyslåtte doktorene.

De nye doktorandene kommer fra alle fire fakulteter ved universitetet, samt fra Senter for profesjonsstudier.

Med rektor Odd Helge Tonheim i spissen gjekk det eit Lucia-tog gjennom Høgskulen i Volda sine ulike bygg fredag 12. desember. 150 lussekattar, ein kasse mandarinar og ein god del twist gjekk med. Tilbake fekk toget, med rektor, høgskuledirektør og representantar for velferdsgruppa og studentparlamentet, både smil og gode ord.

— Dette har me gjort i fleire år, eg var med også som prorektor, seier Tonheim til Khrono.

— Er det sjølvsagt at det er rektor som skal få bera luciakruna?

— Nei, det har berre vorte slik, seier Tonheim og humrar.

— Men det er fleire som seier at dei likar godt at det er ei mannleg Lucia som kjem.

Og dersom nokon lurte: Brannvernet er teke hand om. Både Lucia og hjelparane har gått over til batterilys.

Svein Jarle Horn blir ny dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU i et åremål på fire år.

Horn har vært konstituert dekan siden sommeren, og er nå ansatt av Universitetsstyret, melder universitetet i en pressemelding. Planen var ikke å bli dekan, sier Horn, men etter å ha prøvd seg i rollen syns han det har fungert bra.

— Jeg har et svært godt team rundt meg på KBM, både administrasjonen og forskningsgruppene gjør en glimrende jobb. Jeg synes også samarbeidet med rektoratet og de andre dekanene på NMBU fungerer svært godt. Jeg ser derfor frem til å fortsette i rollen som dekan i 4 år til, sier Horn.

Horn er professor i bioprosessteknologi, og har publisert over 150 forskningsartikler.

En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.

Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.

DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.

– Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.

Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.

Studenter og politikere feiret med både G-ballonger og G-muffins ved Stortinget i dag, at studiestøtten skal knyttes til G i neste statsbudsjett.

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er svært fornøyd med at studiestøtten skal knyttes til G, som betyr at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer i praksis at støtten reguleres i takt med prisveksten.

– Det er en utrolig gledelig nyhet for landets studenter, som i framtiden får en forutsigbar studentøkonomi, sier Røtvold. Han kan også bekrefte at det var gode muffins, av typen sjokolade med smørkrem og marsipanlokk.

Studentene har ønsket seg studielån knyttet til G i flere år. De har kjempet for å knytte den til 1,5 G, men det er ikke kjent hvilken G det blir. Dagens studiestøtte er på 166.959 kroner, mens 1,5 G er 195.900 kroner.

Studentpolitikere og Akademikerne møtte i dag representanter fra SV, MDG, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å feire.

– Det her er en seier for studentene! Det er veldig fint å kunne feire det på en hustrig desemberdag sammen med studentorganisasjonene. Dette sikrer at nivået på lån og stipend følger utviklingen, sier Hege Bae Nyeholt (R), som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Å feste studiestøtten til G vil gi studenter en mer forutsigbar økonomi, mener leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

– Etter flere års kamp for å knytte studiestøtten til G var det på sin plass å feire gjennomslaget med politikere fra de fem partiene som gjorde det mulig, sier Randeberg.

Alle tre fastrentesatser på studielån øker fra 1. januar.

I perioden 10. til 17. desember kan Lånekassens kunder søke om fast rente på studielånet, melder Lånekassen i en pressemelding.

Fra 1. januar 2026 vil fastrentene på studielån være:

• 4,726 prosent for tre års bindingstid (opp 0,067 prosentpoeng)
• 4,726 prosent for fem års bindingstid (opp 0,076 prosentpoeng)
• 4,765 prosent for ti års bindingstid (opp 0,077 prosentpoeng)

Den flytende renta er fra 1. januar på 4,698 prosent.

Lånekassens renter er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosent.

– Den enkle forklaringen er at Lånekassens fastrenter går opp fordi markedsrentene for fastrentelån har gått opp. Disse fastrentene er basert på markedsrentene i november, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Forskningsrådet deler nå ut 47 millioner kroner til seks forskningsprosjekter som skal gi ny kunnskap om konflikt, klima og samfunnsutvikling i Midtøsten og Nord-Afrika.

Prosjektene skal, ifølge Forskningsrådet, bidra med ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mottakerne av midlene er to prosjekter ved Chr. Michelsens Institutt, et ved Universitetet i Oslo (UiO), et ved Institutt for fredsforskning og et ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå de komplekse utfordringene og konfliktene i Midtøsten og Nord-Afrika. Kunnskap fra disse prosjektene vil være viktig for norske og internasjonale fagmiljøer som arbeider for fredelig utvikling og bedre livsvilkår i regionen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Til utlysningen kom det inn 24 søknader. Hensikten med utlysningen er å stimulere til forskning av høy kvalitet om Midtøsten og Nord-Afrika.

Prosjektene spenner bredt, fra politiske prosesser til miljøtrusler og flyktningkriser. Prosjektet ved UiO skal undersøke hvilken politisk orden som kan vokse fram i Gaza etter 7. oktober. Et av prosjektene fra Chr. Michelsens institutt ser på grenseoverskridende luftforurensning og vannkonflikter mellom Palestina og Jordan, der giftige partikler fra krigshandlinger forsterker både helsefarer og politiske spenninger.

Karl Erik Haug fortsetter som styreleder i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i perioden 2026-2029, melder Kunnskapsdepartementet.

Han er nåværende styreleder for perioden 2022-2025.

Kunnskapsdepartementet oppnevner i tillegg disse til Nupi sitt styre for perioden 1. januar 2026 - 31. desember 2029:

Styremedlemmer

• Teija Tiilikainen, Leder av the European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
• Laila Susanne Vars, seniorrådgiver i Sametinget
• Simen Bræin, senior visedirektør i Statkraft
• Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd


Varamedlemmer

• Lise Rakner (1. varamedlem), professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen
• James Jerome John Cameron (2. varamedlem), førsteamanuensis i moderne nordamerikansk historie

Et eksamensprosjekt ved Universitetet i Stavanger har funnet veien til Sykehusskolen på Stavanger universitetssykehus.

Elleve kunst- og håndverkstudenter har laget et alfabet i ull som skal fungere både som taktile læringsobjekter og visuell utsmykning for barn innlagt på Stavanger universitetssykehus.

Førsteamanuensis Pia Wall, faglærer og kunstnerisk leder, ønsket at studentene skulle få erfaring med et arbeid der kvalitet og profesjonsansvar står tydelig.

– Studentene våre jobber alltid godt, men når arbeidet skal brukes av barn i en sårbar situasjon, oppstår en annen type motivasjon. Oppgaven får retning, og arbeidet får et formål som handler om betydning og omsorg – mer enn vurdering. Det gir en dypere kunstfaglig prosess og styrker profesjonsforståelsen, sier hun.

Sykehusskolen roser initiativet. Kim Levi Tveiten ved Sykehusskolen sier ullalfabetet er både inspirerende og relevant, med tanke på at ullalfabetet kan brukes i flere pedagogiske sammenhenger.

Anna Løken er ansatt som ny bibliotekdirektør ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Flere biblioteksjefer søkte på jobben. Løken overtar stillingen etter Sigurd Eriksson, som nå arbeider som divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Løken er utdannet innen humaniora og bibliotek, med finsk magistergrad- Hun har dessuten en bachelorgrad i bibliotek fra Universitetet i Tromsø, skriver NTNU Nyheter.

I de siste 19 årene har hun vært biblioteksjef og -direktør ved Universitetet i Innlandet.

— Jeg er svært glad for at Anna har takket ja til stillingen som bibliotekdirektør ved NTNU. Anna har lang fartstid fra bibliotek og universitets- og høyskolesektoren. Hun har solid fagkompetanse, og hun er erfaren, systematisk og ser muligheter, sier prorektor Toril Hernes til NTNUs nyhetsside.

Bibliotek og beredskap

Anna Løken selv sier hun gleder seg veldig til å ta fatt på den nye jobben.

— Jeg er generelt opptatt av rollen som biblioteket spiller for både studenter og forskere, men jeg er for tiden også opptatt av rollen som bibliotekene spiller for totalberedskapen. Vi skal danne og utdanne kloke borgere som tar gode valg, også i krisetider, sier Løken.

Anna Løken skal bo og arbeide i Trondheim, men vil beholde huset i Elverum. Enda en ting trekker henne til Trondheim.

— Jeg er veldig interessert i konserter og utstillinger. Jeg gleder meg til å komme til en by med et større kulturtilbud enn Elverum, sier hun og vil gjerne bli nærmere kjent med Trondheim som kulturby.

Nigerias regjering har beordret at mange av landets universiteter, høgskoler og grunnskoler stenger på ubestemt tid på grunn av sikkerhetsrisikoen knyttet til flere kidnappinger, skriver University World News.

Flere hundre sivile er bortført i massekidnappinger i november.

Minst ti høyere utdanningsinstitusjoner har stengt på ubestemt tid i områdene Kebbi og Bachi. I november alene ble mellom 300 til 400 skoleelever bortført i 19 av landets 36 stater. Det har også vært flere tilfeller der studenter innen høyere utdanning er bortført i oktober og september.

Ifølge den nasjonale menneskerettighetskommisjonen ble 2226 personer drept og 857 personer bortført første halvår i 2025, ifølge avisen Punch.

Målet for kidnappingene skal være penger.

— Terroristene ser skolene og som lette mål og elevene som sårbare, noe som får myndighetene til å reagere. Det er for økonomisk vinning, sier akademikeren og talsperson for utdanning Ambali Abdulkabeer til University World News.

Blant de berørte høyere utdanningsinstitusjonene er blant annet State Polytechnic, Kebbi State University of Science and Technology, College of Health Sciences and Technology og College of Education.

Årets grønne park 2025 går til Breivika, et parkanlegg UiT Norges arktiske universitet forvalter.

– Det er et fantastisk, blomstrende campus, som er en identitetsskaper for UiT. Det er forfinet på en imponerende måte, og vi ser hvor mye planlegging og arbeid som ligger bak, sier jurymedlem Kirsten Lunde i en pressemelding.

Det er Norske anleggsgartnere - miljø og landskapsentreprenører (NAML) som deler ut prisen, og det er 36. gang de gjør det.

UiTs seier er første gang utmerkelsen går til en park i Troms.

– Jeg er veldig stolt over gartnerteamet og den jobben vi har gjort. Dette er en kjempe-anerkjennelse av at vi her nordpå også får det til på tross av den korte sesongen vi har, sier Mette Rolstad, som leder UiT sitt gartnerteam.

NAML skriver i begrunnelsen for prisen at UiTs parkanlegg «utmerker seg med høy grad av kompleksitet og skjøtselsfaglig kvalitet». De trekker fram at universitetet har både et fargerikt og mangfoldig plante og -blomsterutvalg, farmasihage og en frodig kjøkkenhage som brukes i undervisningen.

Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.

– ​​Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.

Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.

– Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Onsdag åpnet Nasjonalt senter for KI og læring (AI LEARN) ved Universitetet i Bergen (UiB). Dette er et tverrfaglig forsknings- og innovasjonssenter ledet av Universitetet i Bergen og NTNU, med 35 nasjonale og internasjonale partnere fra akademia og offentlig og privat sektor.

Som en del av den nasjonale satsingen på kunstig intelligens, fikk KI-senteret 200 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd i juni 2025, den største enkelttildelingen noensinne til et forskningssenter ved Universitetet i Bergen, skriver UiB selv i en pressemelding.

Senteret skal forske på de menneskelige sidene ved samspill med og bruk av kunstig intelligens (KI). Målet er å skape systemer som sikrer en bærekraftig, inkluderende og ansvarlig integrering av KI, både i offentlig og privat sektor og for alle innbyggere.

– Vi er svært stolte over å etablere et KI-senter i Bergen. Etterhvert som kunstig intelligens påvirker stadig flere deler av livene våre, er det avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, hvordan vi lærer, arbeider, skaper og leder sammen. I AI LEARN vil vi bruke denne forståelsen til å styrke menneskelig handlingskraft og mulighet for deltakelse i et KI-samfunn i stadig utvikling, sier direktør Barbara Wasson.

Avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, Rebekka Borsch, tar sluttpakke og vil ha sin siste dag i NHO i løpet av februar. Det melder hun selv på sin LinkedIn-profil.

Borsch var statssekretær i Kunnskapsdepartementet for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø 2018-2020.

— Etter snart seks spennende og givende år i skjæringspunktet politikk, næringsliv og teknologi ser jeg meg om etter nye muligheter. Jeg er takknemlig for det fantastiske samarbeidet jeg har hatt med mange dyktige, flotte folk i NHO-familien, i bedriftene og med eksterne samarbeidspartnere, skriver hun.

E24 skrev 3. november at NHO tilbyr frivillige sluttpakker til de om lag 250 ansatte sentralt i organisasjonen.

Det kom inn 39 søknader da HK-dir i oktober lyste ut 45 millioner kroner gjennom sitt Program for Ukraina-kompetanse.

16 av forskningsprosjektene kom gjennom nåløyet og får dele 44,4 millioner kroner. Av disse hører fire hjemme ved OsloMet, blant dem tre ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og et ved Institutt for journalistikk og mediefag.

– Gratulerer så mye til fagmiljøene med tildelingen som utgjør over en fjerdedel av de totale midlene i denne utlysningen, sier prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Tanja Storsul.

– Alle de fire prosjektene vil ta fram viktig kunnskap og forståelse som fremmer samarbeid og bidrar til å styrke norske bidrag til ukrainsk motstandskraft og gjenoppbygging, sier hun.

Hensikten med HK-dirs program er å gjøre norske aktører bedre i stand til å bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising, og til at ukrainske erfaringer blir nyttiggjort i det norske samfunnet.

Ulla-Førrefondet bidrar med 10 millioner kroner til etablering av profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det betyr at UiS har sikret 50 av de 60 millionene som er nødvendige for å dekke oppstartskostnader til det nye studiet.

Universitetsfondet for Rogaland har tidligere bevilget  20 millioner kroner, og nylig ble det kjent at også Sparebankstiftelsen SR-Bank gir 20 millioner kroner.

På statsbudsjettet for 2026 får UiS finansiering av 30 studieplasser i psykologi, men i tillegg trengs midler blant annet til infrastruktur og ansettelser, samt oppbygging av en internklinikk.