Relatert innhold
Fastrentene på studielånet går opp
Alle tre fastrentesatser på studielån øker fra 1. januar.
I perioden 10. til 17. desember kan Lånekassens kunder søke om fast rente på studielånet, melder Lånekassen i en pressemelding.
- 4,726 prosent for tre års bindingstid (opp 0,067 prosentpoeng)
- 4,726 prosent for fem års bindingstid (opp 0,076 prosentpoeng)
- 4,765 prosent for ti års bindingstid (opp 0,077 prosentpoeng)
Fra 1. januar 2026 vil fastrentene på studielån være:
Den flytende renta er fra 1. januar på 4,698 prosent.
Lånekassens renter er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosent.
– Den enkle forklaringen er at Lånekassens fastrenter går opp fordi markedsrentene for fastrentelån har gått opp. Disse fastrentene er basert på markedsrentene i november, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.
Lånekassen setter ned renten
Lånekassen setter ned den flytende renten og to av tre fastrentesatser med mellom 0,06 og 0,16 prosentpoeng.
Fra 1. november vil fastrentene på studielån være:
- 4,659 prosent for tre års bindingstid (ned 0,058 prosentpoeng)
- 4,650 prosent for fem års bindingstid (ned 0,057 prosentpoeng)
- 4,688 prosent for ti års bindingstid (ingen endring)
De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. november, kan gjøre det mellom 10. og 17. oktober på Lånekassens nettsider.
Flytende rente settes ned fra 5,004 til 4,841 prosent (ned 0,163 prosentpoeng).
Lånekassen setter ned renten fra 1. november. Foto: Lånekassen Endrar reglane — studentar kan tape tusenvis
Ei regelendring frå Lånekassen kan koste studentar over 16.500 kroner. Formålet er å få fleire til å fullføre ei grad.
Det skriv NRK.
Regelendringa det er tale om, er enkelt forklart at studentar som anten ikkje fullfører grada dei statar på, «berre» tek eit årsstudium eller nokre enkeltfag, vil få mindre av studielånet sitt omgjort til stipend.
I dag får ein heiltidsstudent 166.859 kroner i året. Inntil 40 prosent av studielånet kan gjerast til stipend. Tidlegare blei 25 prosent gjort om for studiepoeng ein hadde bestått, mens 15 prosent er for å ha fullført grada.
Dersom ein student no droppar ut, tek eit årsstudium eller enkeltfag, får hen berre 15 prosent av lånet gjort om til stipend. Dermed kan studentene tape neste 17.000 kroner i forhold til korleis det var tidlgarea, har NRK rekna ut.
Les meir om endringa her.
Ei regelendring i Lånekassen kan få konsekvensar for studentar. Lånekassen Fastrentene på studielånet synker
Fra 1. juli synker rentene på studielån, melder Lånekassen i en pressemelding.
- 4,774 prosent for tre års bindingstid (ned 0,038 prosentpoeng)
- 4,736 prosent for fem års bindingstid (ned 0,009 prosentpoeng)
- 4,717 prosent for ti års bindingstid (ned 0,019 prosentpoeng)
For fastrentene vil følgende gjelde:
Flytende renter vil fra 1. juli være 5,099 prosent, ned fra 5,156 prosent. Fastrentene er lavere enn flytende rente, noe den har vært siden mars 2024.
Fastrentene på studielånet går opp
1. mai stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding.
Fra 1. mai vil fastrentene på studielån være 4,812 prosent for tre års bindingstid, 4,745 prosent for fem års bindingstid og 4,736 prosent for ti års bindingstid. Dette er en oppgang på mellom 0,038 og 0,048 studiepoeng.
Flytende rente som gjelder fra 1. mai, vil være 5,156 prosent.
De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. mai, kan gjøre det i perioden 10.–17. april, informerer Lånekassen.
Fastrentene hos Lånekassen går opp
1. mars stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding mandag.
Fra 1. mars vil fastrentene på studielån være:
- 4,765 prosent for tre års bindingstid (opp 0,048 prosentpoeng)
- 4,707 prosent for fem års bindingstid (opp 0,096 prosentpoeng)
- 4,688 prosent for ti års bindingstid (opp 0,105 prosentpoeng)
Flytende rente som gjelder fra 1. mars, vil være 5,175 prosent.
— Fastrentene går litt opp, men fortsetter å være lavere enn den flytende renten som gjelder fra 1. mars. Vi må tilbake til januar i fjor for fastrenter høyere enn flytende studielånsrente, uttaler Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.
Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.
Av Lånekassens 1,2 millioner kunder, betaler 804.000 ned på studielånet sitt nå. De aller fleste, rundt 788.000, har flytende rente på studielånet.
Fastrentene hos Lånekassen stiger. Lånekassen Fastrentene på studielånet går opp
Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.
Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:
- 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
- 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
- 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)
Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.
Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.
Fastrentene på studielånet går ned
Lånekassen melder om renteendring.
Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.
Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:
- 3 års bindingstid: 4,371 prosent
- 5 års bindingstid: 4,208 prosent
- 10 års bindingstid: 4,275 prosent
Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.
Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.
Fastrentene på studielånet går ned i november. Lånekassen Lager hull i Høgskoleparken
Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.
– Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.
Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.
Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.
– Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.
Konkretiserer politiutdanning i nord
Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.
Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.
– Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.
Én av 25 mottok lån og stipend i åtte år
En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.
Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.
Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.
For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.
Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.
Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.
Nye fastrenter hos Lånekassen
I perioden 10. til 17. august kan Lånekassens tilbakebetalere binde renten på studielånet sitt til 4,755 prosent for tre år, 4,717 prosent for fem år og 4,583 prosent for ti år.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding fredag.
Mens tre års fastrente som gjelder fra 1. september går noe ned sammenliknet med dagens treårsrente (0,029 prosentpoeng ned), går fem- og tiårsrenten opp med henholdsvis 0,087 og 0,058 prosentpoeng.
Flytende rente som gjelder fra 1. september vil være 5,242 prosent.
I underkant av 800.000 Lånekasse-kunder betaler ned på studielånet sitt i dag. 764.000 av dem har flytende rente, mens 15.000 har fastrente.
Ny direktør får ikke like gode pensjonsvilkår
Som Khrono har skrevet går Norges arktiske studentsamskipnad til sak mot tidligere administrerende direktør Hans Petter Kvaal. Bakgrunnen er Kvaals pensjonsavtale. Avtalen han inngikk i 2022 gir Kvaal rett til 75 prosent lønn fra 64 til 69 år – og i tillegg også en livslang pensjonspakke fra 67 år tilsvarende 69 prosent av lønnen sin, skriver Nord24.
Kvaal sluttet i studentsamskipnaden en drøy måned etter at han fylte 64 år.
Nå er det Grete Kristoffersen som er toppsjef i samskipnaden. Nordlys har bedt om innsyn – og fått – hennes pensjonsavtale.
– Hun har akkurat den samme innskuddsbaserte avtalen som øvrige ledere og alle ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad. En vesentlig forskjell er likevel at hun ikke har en AFP-avtale slik andre ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad har, svarer skriver samskipnadens kommunikasjonssjef Sarah Yttermo Reibo i en e-post.
Har tatt 800 studiepoeng på seks år
Ho utdanna seg først til lektor i matematikk. Men undervegs fann Malene Seljeskog Østebø at det gjekk an å ta fleire fag medan ein var student. Etter å ha studert i seks år, har ho no totalt 835 studiepoeng - ei mastergrad og fire bacheloroppgåver.
Dette skriv Stavanger Aftenblad.
I sommar tek 25-åringen eit nettstudium, og til hausten skal ho kombinera 80 prosent lektorstilling med å fullføra nok ei bachelorgrad.
— Eg har alltid likt å lesa, og foreldra mine las mykje høgt til meg då eg var lita, seier Østebø til Aftenbladet.
Ut mot spionsiktelse
En norsk statsborger er siktet for spionasje til fordel for Kina. Som Khrono har skrevet, har mannen utdanning både fra Norge og Kina. Nå går det kinesiske Utenriksdepartementet ut mot siktelsen, melder NRK.
– Anklager om spionasje er ikke nytt. De er fremsatte for sverte forholdet mellom Norge og Kina, sier en talsperson for det kinesiske Utenriksdepartementet til NRK på den daglige pressekonferansen til departementet.
Khrono har skrevet at mannen blant annet har vært i kontakt med UiO-professor Janne Haaland Matlary. Han skal også ha vært aktiv i Arbeiderpartiet i Oslo.
Blått bygg klart til studiestart
Blått bygg i Bodø åpner 12. august. Nybygget, som skal huse Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA), er 8400 kvadratmeter stort. Når FBA flytter på seg, frigjøres 1700
kvadratmeter. De skal huse Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det prosjektet skal være ferdig i 2025. Dette skriver Avisa Nordland.
I bygget finner man blant annet et av landets mest avanserte laboratorium, sier brukerkoordinator Øivind Torslett til Avisa Nordland.
Når bygget, som nå har fått navnet Noatun, er ferdig, er det 20 millioner kroner igjen på konto.
– Mye av årsaken til at vi har holdt budsjettet er at vi har en
totalentreprise, sier direktør for digitalisering og infrastruktur ved Nord universitet, Lasse Finsås.
— I tillegg ble det satt av nok ressurser ved universitetet slik at vi har vært i forkant av problemene som jo
alltid dukker opp i slike komplekse prosesser.
Mel B blir æresdoktor
Spice Girls-medlemmet Mel B blir æresdoktor ved Leeds Becket-universitetet. Det melder BBC.
Melanie Brown ble selv en forkjemper for familievoldsofre etter å ha forlatt det hun beskriver som et voldelig forhold.
Hun har høstet stor anerkjennelse for innsatsen og ble i 2018 utnevnt til beskytter av organisasjonen Women’s Aid.
– En utrolig ære, sier Mel B i en uttalelse om æresdoktoratet ved universitetet i hjembyen, der hun selv har studert traumebevisst omsorg i voksen alder.
– Da jeg forlot ekteskapet, sa jeg til venner og familie at jeg drømte om å gå på universitetet, men jeg tror ikke de tok det på alvor. Dette ga meg en mulighet til faktisk å gjøre det, sier hun.
Professor Peter Slee, viserektor ved Leeds Beckett-universitetet, roser hvordan Spice Girls-kjendisen har brukt sin plattform for å kjempe for dem som har opplevd det samme som henne.
Vil utdanne flere samisktalende leger
Hilde M.G. Danielsen(SV), vararepresentant til Stortinget
fra Sør-Trøndelag, vil ha en egen kvote på lege- og sykepleierutdanningeneide sørsamiske områdene. Det skriver Adresseavisen.
Det er snakk om NTNU, Nord universitet og Høgskolen i Innlandet. Sammen med Rødt og Venstre foreslår SV «at det settes av minst to plasser til studenter med samisk bakgrunn som behersker sørsamisk.»
UiT Norges arktiske universitet har studieplasser reservert søkere med samisk språkkompetanse på mange studieprogram. På medisinstudiet er det inntil seks studieplasser for folk som snakker samisk. På andre helsefaglige profesjonsstudier er det ti prosent av kvoten for nordnorske søkere.
– Jeg syns umiddelbart at det er et godt forslag, sier dekan Siri
Forsmo på Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU til Adressa.
– Jeg kommer ikke på noen innvendinger til forslaget. Vi må
bare finne ut hvordan det rent praktisk skal ordnes.
Forsmo slår fast at søkerne må oppfylle minstekravene for å
komme inn på medisin- eller sykepleie utdanningen.
Medieprofessor er prestevikar
Professor og medievitar Arne H. Krumsvik er i sommar prestevikar i Søre Sunnmøre prosti. Det skriv Sunnmørsposten.
Arne Krumsvik var i fleire år rektor ved Høyskolen Kristiania. No studerer han teologi og underviser mellom anna ved Høgskulen i Volda. Siri Øverland Eriksen Krumsvik, som var rektor ved Høyskolen Kristiania fram til 2022, har delt på Linkedin og Facebook at han har byrja å lese teologi på si.
No har han fått biskopen si godkjenning, annonserte han på sin Linkedin-profil for ein månad sidan. Det står i innlegget:
Brevet frå bispen er høgtideleg lest opp i Volda kyrkje. Eg har lest teologi på si ei tid. No er det tid for å prøve seg i praksis, nokre sommar-søndagar på Søre Sunnmøre.
Dette gir han fullmakt til å forrette gudstenester, dåp, nattverd og gravferd i Sunnmøre Prosti.
På Facebook kjem det fram at han har vore delaktig i fleire kyrkje.
Krumsvik ønskjer ikkje å kommentera saka, skriv Sunnmørsposten.
Nobelprisvinner er død
Den svenske nobelprisvinneren Bengt Samuelsson er død 90 år gammel, opplyser hans pårørende til avisen Aftonbladet. Det melder NTB.
Samuelsson døde 7. juli etter å ha vært syk en periode.
I 1982 vant han nobelprisen i fysiologi og medisin sammen med Sune Bergstöm og John R. Vane for oppdagelsen av prostaglandiner og relaterte stoffer.