Færre studenter drar på utveksling

Alle tre fastrentesatser på studielån øker fra 1. januar.

I perioden 10. til 17. desember kan Lånekassens kunder søke om fast rente på studielånet, melder Lånekassen i en pressemelding.

Fra 1. januar 2026 vil fastrentene på studielån være:

• 4,726 prosent for tre års bindingstid (opp 0,067 prosentpoeng)
• 4,726 prosent for fem års bindingstid (opp 0,076 prosentpoeng)
• 4,765 prosent for ti års bindingstid (opp 0,077 prosentpoeng)

Den flytende renta er fra 1. januar på 4,698 prosent.

Lånekassens renter er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosent.

– Den enkle forklaringen er at Lånekassens fastrenter går opp fordi markedsrentene for fastrentelån har gått opp. Disse fastrentene er basert på markedsrentene i november, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Lånekassen setter ned den flytende renten og to av tre fastrentesatser med mellom 0,06 og 0,16 prosentpoeng.

Fra 1. november vil fastrentene på studielån være:

• 4,659 prosent for tre års bindingstid (ned 0,058 prosentpoeng)
• 4,650 prosent for fem års bindingstid (ned 0,057 prosentpoeng)
• 4,688 prosent for ti års bindingstid (ingen endring)

De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. november, kan gjøre det mellom 10. og 17. oktober på Lånekassens nettsider.

Flytende rente settes ned fra 5,004 til 4,841 prosent (ned 0,163 prosentpoeng).

Ei regelendring frå Lånekassen kan koste studentar over 16.500 kroner. Formålet er å få fleire til å fullføre ei grad.

Det skriv NRK.

Regelendringa det er tale om, er enkelt forklart at studentar som anten ikkje fullfører grada dei statar på, «berre» tek eit årsstudium eller nokre enkeltfag, vil få mindre av studielånet sitt omgjort til stipend.

I dag får ein heiltidsstudent 166.859 kroner i året. Inntil 40 prosent av studielånet kan gjerast til stipend. Tidlegare blei 25 prosent gjort om for studiepoeng ein hadde bestått, mens 15 prosent er for å ha fullført grada.

Dersom ein student no droppar ut, tek eit årsstudium eller enkeltfag, får hen berre 15 prosent av lånet gjort om til stipend. Dermed kan studentene tape neste 17.000 kroner i forhold til korleis det var tidlgarea, har NRK rekna ut.

Les meir om endringa her.

Fra 1. juli synker rentene på studielån, melder Lånekassen i en pressemelding.

For fastrentene vil følgende gjelde:

• 4,774 prosent for tre års bindingstid (ned 0,038 prosentpoeng)
• 4,736 prosent for fem års bindingstid (ned 0,009 prosentpoeng)
• 4,717 prosent for ti års bindingstid (ned 0,019 prosentpoeng)

Flytende renter vil fra 1. juli være 5,099 prosent, ned fra 5,156 prosent. Fastrentene er lavere enn flytende rente, noe den har vært siden mars 2024.

1. mai stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

Det skriver Lånekassen i en pressemelding.

Fra 1. mai vil fastrentene på studielån være 4,812 prosent for tre års bindingstid, 4,745 prosent for fem års bindingstid og 4,736 prosent for ti års bindingstid. Dette er en oppgang på mellom 0,038 og 0,048 studiepoeng.

Flytende rente som gjelder fra 1. mai, vil være 5,156 prosent.

De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. mai, kan gjøre det i perioden 10.–17. april, informerer Lånekassen.

1. mars stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

Det skriver Lånekassen i en pressemelding mandag.

Fra 1. mars vil fastrentene på studielån være:

• 4,765 prosent for tre års bindingstid (opp 0,048 prosentpoeng)
• 4,707 prosent for fem års bindingstid (opp 0,096 prosentpoeng)
• 4,688 prosent for ti års bindingstid (opp 0,105 prosentpoeng)

Flytende rente som gjelder fra 1. mars, vil være 5,175 prosent.

— Fastrentene går litt opp, men fortsetter å være lavere enn den flytende renten som gjelder fra 1. mars. Vi må tilbake til januar i fjor for fastrenter høyere enn flytende studielånsrente, uttaler Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.

Av Lånekassens 1,2 millioner kunder, betaler 804.000 ned på studielånet sitt nå. De aller fleste, rundt 788.000, har flytende rente på studielånet.

Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

• 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
• 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
• 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.

Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.

Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.

Lånekassen melder om renteendring.

Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

• 3 års bindingstid: 4,371 prosent
• 5 års bindingstid: 4,208 prosent
• 10 års bindingstid: 4,275 prosent

Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

– Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

– Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.

I perioden 10. til 17. august kan Lånekassens tilbakebetalere binde renten på studielånet sitt til 4,755 prosent for tre år, 4,717 prosent for fem år og 4,583 prosent for ti år.

Det skriver Lånekassen i en pressemelding fredag.

Mens tre års fastrente som gjelder fra 1. september går noe ned sammenliknet med dagens treårsrente (0,029 prosentpoeng ned), går fem- og tiårsrenten opp med henholdsvis 0,087 og 0,058 prosentpoeng.

Flytende rente som gjelder fra 1. september vil være 5,242 prosent.

I underkant av 800.000 Lånekasse-kunder betaler ned på studielånet sitt i dag. 764.000 av dem har flytende rente, mens 15.000 har fastrente.

Førsteamanuensis Nina Holden vant i forrige uke pris på den niende Europeiske kongressen for matematikk, skriver Den europeiske matematiske forening på nettsiden sin.

Hun er en av 14 forskere som vant prisen for fremragende forskning under konferansen. Vinnere må være under 35 år gamle, og får et diplom og pengebeløp, som i år er på rett i underkant av 60.000 kroner.

Holden vinner prisen for hennes vesentlige bidrag til forskning på sannsynlighetsteori og hvordan den kan brukes på statistisk fysikk. Holden er førsteamanuensis ved Universitetet i New York, ved Courant Institute of Matematical Sciences.

Styresmaktene i Bangladesh har oppmoda alle universiteta i landet om å stenge, etter at minst seks menneske døde i valdelege samanstøyt, melder nyheitsbyrået AP.

Bakgrunnen for uroa er motstand mot ei kvoteordning som reserverer jobbar i det offentlege for bestemte grupper. Oppstanden har utspring ved universitetet i hovudstaden Dhaka, men har spreidd seg til fleire stader i landet.

Samanstøyten har stått mellom studentdemonstrantar som er imot kvoteordninga og regjeringsvennlege studentar og politiet. Politiet skal også ha gjennomført ein razzia i hovudkvarteret til det største opposisjonspartiet, ifølgje AP.

Stipendiat Ingrid Hjorth ved institutt for samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen BI skal lede et regjeringsutnevnt ekspertutvalg om klimaendringer, og utnevnes i tillegg som medlem i to nye utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Det skriver høyskolen på sine nettsider.

– Jeg ser frem til å lede dette ekspertutvalget om klimatilpasning, og så vil nok beregning av klimatilpasningskostnader bli mer og mer aktuelt i årene som kommer – og med erfaring og mer kunnskap må estimatene fra vår rapport bli kontinuerlig oppdatert, sier Hjort.

Hensikten med klimautvalget er å skaffe kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juli 2026.

– Vi vet at klimaet vil endre seg fremover. I tillegg til å kutte utslipp raskt må hele samfunnet tilpasse seg. For å gjøre det på best mulig måte må vi vite hva klimaendringene koster oss nå og i framtiden, og hvilke tiltak som lønner seg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra regjeringen.

De to utvalgene fra Helse- og omsorgsdepartementet skal fokusere på henholdsvis råd om prioritering for folkehelsetiltak, og utsikter for sykehusøkonomi.

Studenter som går i foreldrenes fotspor i høyere utdanning tjener mer enn dem som ikke gjør det, skriver Forskning.

En dansk forsker har sammenlignet lønn etter studier for dem som har studert det samme som en forelder og dem som ikke har det.

10 prosent av dem med høyere utdanning i Danmark har minst en forelder med lignende utdanning. Først og fremst innen medisin, 20 prosent; undervisning, 19 prosent; og ingeniørfag, 18 prosent.

Det har økonomiske fordeler. 2 prosent mer tjener de som går i foreldrenes fotspor. Dette gjelder på tvers av alle utdanningsområder.

Det øker innenfor juss, der det er 9 prosent høyere lønn, og medisin, der det er 6 prosent høyere lønn. For lærere og sykepleiere, derimot, gir det ingen utslag.

Mel B, kjent fra musikkgruppen Spice Girls, får æresdoktorgrad fra Leeds Beckett universitet, skriver BBC. Utdelingen vil skje på en seremoni senere i juli.

Sangeren får ærestittelen på grunn av sitt engasjement og veldedighetsarbeid for ofre for vold i nære relasjoner. Hun har tidligere fått tittelen MBE, forkortelse for member of the british empire, av dronningen. MBE deles ut til personer som har hatt stor innvirkning på sine fagfelt.

— Gratulerer til Mel B som får denne ærestittelen, sier visekanseller Peter Splee ved Leeds Becket universitet.

Mel B kaller det en stor ære. Hun forteller at hun den siste tiden har studert og fullført et emne i traumebevisst omsorg ved Leeds Beckett. Hun ville ikke kun ta imot en pris, hun ville også være student.

Mel B har tidligere fortalt om et voldelig forhold hun var i. Hun beskrev vold, emosjonell vold og økonomisk overstyring fra hennes daværende ektemannen. Eksmannen, Stephen Belafonte, nekter for anklagene fra Mel B.

Som Khrono har skrevet går Norges arktiske studentsamskipnad til sak mot tidligere administrerende direktør Hans Petter Kvaal. Bakgrunnen er Kvaals pensjonsavtale. Avtalen han inngikk i 2022 gir Kvaal rett til 75 prosent lønn fra 64 til 69 år – og i tillegg også en livslang pensjonspakke fra 67 år tilsvarende 69 prosent av lønnen sin, skriver Nord24.

Kvaal sluttet i studentsamskipnaden en drøy måned etter at han fylte 64 år.

Nå er det Grete Kristoffersen som er toppsjef i samskipnaden. Nordlys har bedt om innsyn – og fått – hennes pensjonsavtale.

– Hun har akkurat den samme innskuddsbaserte avtalen som øvrige ledere og alle ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad. En vesentlig forskjell er likevel at hun ikke har en AFP-avtale slik andre ansatte i Norges arktiske studentsamskipnad har, svarer skriver samskipnadens kommunikasjonssjef Sarah Yttermo Reibo i en e-post.

Ho utdanna seg først til lektor i matematikk. Men undervegs fann Malene Seljeskog Østebø at det gjekk an å ta fleire fag medan ein var student. Etter å ha studert i seks år, har ho no totalt 835 studiepoeng - ei mastergrad og fire bacheloroppgåver.

Dette skriv Stavanger Aftenblad.

I sommar tek 25-åringen eit nettstudium, og til hausten skal ho kombinera 80 prosent lektorstilling med å fullføra nok ei bachelorgrad.

— Eg har alltid likt å lesa, og foreldra mine las mykje høgt til meg då eg var lita, seier Østebø til Aftenbladet.

En norsk statsborger er siktet for spionasje til fordel for Kina. Som Khrono har skrevet, har mannen utdanning både fra Norge og Kina. Nå går det kinesiske Utenriksdepartementet ut mot siktelsen, melder NRK.

– Anklager om spionasje er ikke nytt. De er fremsatte for sverte forholdet mellom Norge og Kina, sier en talsperson for det kinesiske Utenriksdepartementet til NRK på den daglige pressekonferansen til departementet.

Khrono har skrevet at mannen blant annet har vært i kontakt med UiO-professor Janne Haaland Matlary. Han skal også ha vært aktiv i Arbeiderpartiet i Oslo.