Seks forskere drept i angrep på Iran

På ettermiddagen den 4. juli ble Przemyslaw Jeziorski (43) skutt og drept av en gjerningsmann i Athen, Hellas. Drapsofferet var førsteamanuensis ved Haas School of Business, UC Berkeley. Det meldte CNN tidligere denne måneden.

Jeziorski ble skutt på kloss hold i brystet og i ryggen, og CNNs kilder i politiet sa tidlig at de etterforsket saken som et bestillingsdrap.

Nå rapporterer internasjonale medier at fem personer er arrestert i drapssaken. Fire av dem har innrømmet deltakelse i drapet, opplyser det greske politiet til CNN. Jeziorskis tidligere kone og hennes nåværende kjæreste er blant de fem som er arrestert.

Kjæresten til Jeziorskis eks-kone, en 35-år gammel gresk mann, har blitt siktet for overlagt drap. Eks-konen og de tre andre mennene er siktet som medskyldige. En av de siktede er mindreårig.

De fire mennene har erkjent å ha deltatt i drapet, men Jeziorskis tidligere kone nekter for å ære involvert, sier hennes advokat til CNN.

Przemyslaw Jeziorski, som opprinnelig var fra Gdynia i Polen, arbeidet ved Haas School of Business, UC Berkeley, som førsteamanuensis i markedsføring. California-universitetet la tidligere denne uken ut et minneord på sine nettsider.

Studenter og ansatte ved institusjonen sørger nå over tapet av en kjær kollega. Universitetet vil huske ham som en «lidenskapelig lærer og ledende markedsføringsforsker», står det i minneordet.

I løpet av hans 13 år ved Berkeley Haas, hadde Jeziorski undervist i dataalyse for mer enn 1500 master- og ph.d.-studenter, skriver universitetet. En av disse studentene, Lawrence Tan, sier: «Allerede fra første dag på emnet, husker jeg at jeg tenkte ‘Wow, hvis alle forelesningene er som denne, kommer jeg til å lære tonnevis!’ Det var de, og det gjorde jeg.»

Da han ble drept, var Przemyslaw Jeziorski i Athen for å møte i retten i forbindelse med en barnefordelingssak.

10. juli fikk NTNU-studenter svar på om de kom inn på master eller ikke. Noen fikk til og med fire svar. Det skriver Universitetsavisa.

Avdelingsdirektør Anniken Løe i avdeling for utdanning forklarer til UA at de behandler 8000 søknader årlig, og mange av disse søknadene inneholder opptil fire søknadsalternativer.

En intern svikt i den tekniske løsningen Felles Studentsystem (FS) gjorde at studentene mottok svar på alle alternativene separat, slik skal det ikke være.

Alle brevene ble sendt til riktige mottakere, men det ble produsert og sendt ut inntil fire enkeltbrev per søker – ett for hvert søknadsalternativ – i stedet for et fellesbrev som skulle vise resultatet for alle valgene.

— Da vi oppdaget feilen, stoppet vi utsendingen og sendte ut en SMS til alle søkere, sier Løe.

Hun sier at NTNUs mål er at hver enkelt student skal få et samlet brev som viser resultatet for alle valgene.

Griegakademiet, Nygårdshøyden Sør og nytt HF-bygg. Dette er prosjekt som ligger inne i Universitetet i Bergen (UiB) sin nåværende masterplan for areal. I august blir det innspillsmøte om revidering av denne planen. Det melder UiB på egne nettsider.

Der heter det at endringer i statlige rammebetingelser og den økonomiske situasjonen gjør at man nå vil vurdere status for universitetets oppfølging av eksisterende Masterplan for areal.

Et utvalg, ledet av nåværende viserektor Gottfried Greve, har sett på eksisterende og fremtidige arealbehov. I tillegg ønsket universitetsledelsen blant annet tydelige prioriteringer i og mellom prosjekter.

Innspillsmøtet arrangeres 15. august, og er åpent for både studenter og ansatte.

Rundt 300 forskere, studenter og teknikere har deltatt i den seks år lange nasjonale dugnaden for å undersøke Barentshavet. Nå kommer resultat fra forskningsprosjektet Arven etter Nansen i bokform.

Både biologer, kjemikere, teknologer, fysikere, historikere og kybernetikere jobbet side om side. De har tatt i bruk helt nye metoder for å gjøre en svært grundig kartlegging av miljøet i havområdet.

– Det aller viktigste i dette store forskningsprosjektet er tverrfagligheten. Vi jobber tett sammen på tvers av fagområder. Vi spiller hverandre gode, sier Geir Johnsen, professor i biologi ved NTNU.

Han er en av redaktørene av boken The Barents Sea system – gateway to the changing Arctic.

Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

Prisen er på 10.000 kroner.

To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

– Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

– Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

– Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

– Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

– Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

Universitetsstyret ved NMBU har ansatt Per Eirik Lund som ny universitetsdirektør, skriver de i en pressemelding.

– NMBU har et sterkt renommé nasjonalt og internasjonalt. Både bærekraftsprofilen og det tydelige studentfokuset motiverte meg til å søke. Jeg har fulgt NMBU fra sidelinjen over flere år, og er stolt og glad over at jeg nå får muligheten til å bidra til å videreutvikle organisasjonen videre i tett samspill med rektorat, tillitsvalgte og øvrig ledelse, sier Lund.

Lund kommer fra stillingen som direktør for administrative fellestjenester på USN, Tidligere har han vært personaldirektør, fakultetsdirektør og leder for rektors stab ved USN og tidligere Høgskolen i Vestfold.

– I prosessen har styret vært opptatt av å finne en samlende, tydelig og strategisk sterk leder med solid erfaring fra komplekse kunnskapsorganisasjoner. Vi mener å ha funnet den

rette personen til å lede NMBUs administrative virksomhet i en tid med både omstilling og store ambisjoner, sier styreleder Hanne Refsholt.

Universitetsdirektøren vil inngå i universitetets toppledelse og ha sekretariatsansvar for universitetsstyret. Den nye direktøren skal samarbeide tett med rektor for å iverksette og følge opp styrets vedtak.

Lund starter som universitetsdirektør den 1.november 2025.

UiT Norges arktiske universitet har deltatt på en vellykket oppskytning av en forskningsrakett. Det melder Vesterålen Online.

— Jeg er rett og slett fantastisk stolt av teamet mitt og samarbeidet med UiT. Til sammen fikk vi dette til å virke helt knirkefritt, sier Kolbjørn Blix, leder av Andøya Space Sub-Orbital i en pressemelding.

Raketten ble skutt opp 5. juli klokken 08:00 om morgenen, norsk tid. Den fløy opp til mesosfæren, og landet etterpå i havet, der den ble plukket opp igjen av forskerne med båt.

UiT har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter om bord i forskningsraketten. Forskere fra Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt ved Universitetet i Stockholm, og Institutt for Atmosfærisk Fysikk i Tyskland har også deltatt i samarbeidet.

UiT Norges arktiske universitet skal ansette to viserektorer, seks dekaner og direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Alle stillingene er nå utlyst.

I tillegg er prorektorer allerede ansatt, Rikke Gürgens Gjærum som prorektor for utdanning og Jørgen Berge som prorektor for forskning og utvikling. De skal tiltre samtidig som Dag Rune Olsen tar fatt på sin andre periode som ansatt rektor ved UiT 1. august.

Nå er det stillingene som viserektor for formidling og viserektor for region og samfunn som er utlyst. Disse skal tiltre 1. januar 2026.

Fra samme tidspunkt skal UiT ha nye dekaner ved alle sine seks fakulteter.

– Vi ser etter personer som brenner for å gjøre en forskjell. UiT er en institusjon med et stort samfunnsansvar, og vi trenger visjonære personer som kan bidra til å videreutvikle vårt arbeid med forskning, utdanning og formidling. Dette er en unik mulighet til å bli en del av et sterkt og fremtidsrettet lederteam, sier rektor Dag Rune Olsen.

Nobelprisvinner Ivar Giæver er død, 96 år gammel, skriver Bergens Tidende og NTB.

Giæver ble født i Bergen i 1929, men familien flyttet tidlig til Toten. I siste del av 1950-tallet flyttet han til USA.

Sammen med Leo Esaki og Brian Josephson ble Giæver tildelt nobelprisen i fysikk i 1973. Prisen fikk de for arbeidet med elektron-tunnelering.

NTNU utnevnte norsk-amerikaneren til æresdoktor i 1985.

Giæver engasjerte seg etter hvert i Klimarealistenes vitenskapelige råd og stilte seg tvilende til at klimaendringer var menneskeskapte, skriver Bergens Tidende.

Urnenedsettelsen skjer på Hoff kirkegård i Østre Toten, står det i dødsannonsen som ble publisert i Aftenposten torsdag.

Torsdag 2. juli lanserte EU en ny strategi for kvantevitenskapsatsing.

— Med den raske utviklingen innen kvantevitenskap står vi på terskelen til noen av de mest banebrytende vitenskapelige og teknologiske gjennombruddene, sier EU-kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati Henna Virkkunen i en pressemelding.

Som en del av strategien for kvantevitenskap, vil EU i 2026 lansere det nettbaserte European Quantum Skills Academy.

Kvantevitenskap er studiet av naturens minste byggesteiner og deres oppførsel, basert på kvantemekaniske prinsipper. Faget inngår i studier som fysikk, ingeniørfag, informatikk, materialteknologi og matematikk, og danner grunnlag for blant annet kvantedatamaskiner og kvantesensorer.

Akademiet vil fremme samarbeid mellom akademia, opplæringsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industripartnere for å utvikle og tilby tverrfaglige utdanningsprogrammer og enkeltstående opplæringsmoduler.

Programmene vil tilby pensum på master og doktorgradsnivå og benytte det europeiske studiepoengsystemet (ECTS). Egne stipendordninger følge med programmene. Akademiet vil være ønsker å tiltrekke seg talenter fra og utenfor EU. På lang sikt ønsker EU å etablere flere nettbaserte akademier i ulike EU-land.

EU vil også starte et pilotprosjekt med kvantelærlinger for å gi talenter praktisk erfaring.

Allerede i 2025 vil det etableres en pilot for å matche forskere med kvantegründerbedrifter kalt Researchers-in-Residence.

Det skal også etableres et mobilitetsprogram for kvanteforskere og doktorgradsstipendiater.

Strategien har også som mål å øke mangfoldet og redusere kjønnsgapet innen kvantejobber.

Tidligere samme dag lanserte EU ny strategi for livsvitenskap.

Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget, viser tall samlet av TV 2.

63 prosent av de som klaget beholdt karakteren, og en av ti gikk ned i karakter.

Det er forskjellig fra studiested til studiested hva som skjer med klagen.

Ved Universitetet i Oslo, som behandlet 4925 klager, gikk 30 prosent opp i karakter. Ved NTNU, som behandlet 10.343 klager, var det 22 prosent som gikk opp i karakter, og ved Universitetet i Sørøst-Norge var det kun 17 prosent som gikk opp i karakter.

De første kullet på 33 juristene er uteksaminert fra master i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

De ble tatt opp på masterprogrammet for to år siden, etter at gradsforskriften ble endret og det ble åpnet for at flere universiteter enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet kunne tilby master i rettsvitenskap.

I februar 2023 fikk både UiA og Universitetet i Stavanger akkreditering.

Det var stor søkning til masteren ved UiA, 328 søkere kjempet om totalt 40 plasser.

– Dette er historisk for hele regionen, og en milepæl i vårt arbeid. Vi er allerede i gang med å øke antall studieplasser til neste opptak, for dette er kompetanse som er ettertraktet, sier instituttleder Ole Dag Rike ved Institutt for rettsvitenskap ved UiA.

Professor Mathilde Skoie ved Universitetet i Oslo er utnevnt som ny leder av Det nasjonale publiseringsutvalget.

Det er Direktorat for høyere utdanning og kompetanse som utnevner, og utnevnelsen gjelder for perioden 1.august 2025 – 31. juli 2029.

Skoie er professor i latin, og har vært prodekan for forskning og forskerutdanning ved Det humanistiske fakultet ved UiO siden 2019.

Skoie etterfølger Tanja Storsul, som er prorektor for FoU ved OsloMet.

Norsk sykepleieforbund (NSF) Student har valgt nye ledere.

Ny leder er Henriette Karlsen Brenna. Hun var fra før studentnestleder, og er ferdigutdannet sykepleier fra UiT Norges arktiske universitet. Martine Bratberg Sand er ny nestleder, og hun har utdannet seg ved Nord universitet.

– Vi står i en viktig kamp for å sikre kvaliteten i sykepleierfaget og for studentenes rettigheter og studiets kår. Nå gleder vi oss til å ta fatt på en ny periode sammen med et veldig bra og engasjert styre, sier Brenna i en pressemelding.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sju nye ansatte fått status som meritterte undervisere.

I følge universitetet er en merittert underviser noen som utpreger seg med gjennomgående søkelys på studentenes læring i all sin undervisningsvirksomhet. Det er en underviser som gjør en innsats utover det ordinære og videreutvikler egen undervisning på en systematisk måte.

Disse sju er valgt ut:

• Magnus Hontvedt, underviser i pedagogikk
• Ragnhild Laird Iversen, underviser i religion og samfunn
• Susann Gjerde, underviser i ledelse
• Audhild Norendal, underviser i norsk og formidling
• Jon Hovland Honerud, underviser i etikk, samfunnsansvar, organisering og ledelse
• Johan Ludvik Lund, underviser i idrettsfag og pedagogikk
• Karina Hjelmervik, underviser i anvendt matematikk

Ved USN har nå 30 vitenskapelige ansatte fått status som merittert underviser. I fjor var det fire personer som ble utnevnt.