Debatt ● 11 NTNU-ansatte

NTNU må trekke en tydelig linje mot våpen- og flerbrukssamarbeid

NTNU trenger ingen avtale med våpenproduserende konsern for å være et ledende teknologisk universitet.

Palestinaflagg utenfor NTNUs hovedbygning
Når det finnes rimelig tvil om hvor teknologi ender opp og hvordan den brukes, bør føre-var-prinsippet gjelde — særlig for en kunnskapsinstitusjon som NTNU, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når NTNUs rektor Tor Grande informerer NTNUs styre om at samarbeidsavtalen med Kongsberg Gruppen formelt avsluttes våren 2026, kan det høres ut som om NTNU har endelig forstod at denne avtalen gjør mer skade enn nytte. 

Men dessverre understreker han at nye avtaler ikke er utelukket. Det er nettopp dette som bør bekymre.

NTNU forvalter samfunnets tillit, akademisk frihet og et særlig ansvar for at forskning og samarbeid ikke bidrar til alvorlige brudd på folkerett og menneskerettigheter. Dette ansvaret kan ikke overføres til staten gjennom henvisninger til eksportlisenser og formell lovlighet. 

At norsk våpeneksport er godkjent av regjeringen, fritar ikke NTNU for et selvstendig etisk ansvar. Historien viser at det som er juridisk tillatt i dag, kan vise seg å være moralsk uholdbart i morgen. Akademia skal ikke være moralsk etterslep, men kritisk korrektiv.

Splittelsen av Kongsberg Gruppen i én militær og én maritim del løser heller ikke kjernen i problemet. Skillet mellom militær teknologi og «sivil» eller «maritim» virksomhet er i dag ofte flytende. Flerbruksteknologi er nettopp det: teknologi som kan anvendes både sivilt og militært. Å tro at slike grenser lar seg kontrollere er optimistisk, for ikke å si naivt.

Spørsmålet er derfor ikke bare hva NTNU samarbeider om, men hva slags institusjon NTNU ønsker å være.

Vil NTNU være et universitet som bidrar til å normalisere tett kobling mellom akademisk forskning og våpenindustri, så lenge papirene er i orden? Eller vil NTNU være et universitet som setter tydelige etiske grenser, også når det koster i form av prestisje, midler eller industrielle relasjoner?

Akademia skal ikke være moralsk etterslep, men kritisk korrektiv.

Det pågående folkemordet i Gaza og dokumentert bruk av våpen mot sivilbefolkning gjør dette spørsmålet akutt. Når det finnes rimelig tvil om hvor teknologi ender opp og hvordan den brukes, bør føre-var-prinsippet gjelde — særlig for en kunnskapsinstitusjon som NTNU.

NTNU trenger ingen avtale med våpenproduserende konsern for å være et ledende teknologisk universitet. Det universitetet derimot trenger, er en tydelig, offentlig og prinsipiell linje: Ingen nye samarbeidsavtaler som direkte eller indirekte bidrar til utvikling av våpenteknologi eller militær flerbruksteknologi. 

Signert: 

Bassam Hussein, Ulrika Mårtenson, Unni Eikseth, Nassira Essahli Vik, Elin Drury Løvlien, Marit Ursin, Regine Rørstad, Henrik Stamme, Ragni Nergård, Muhammed Ali Norozi, Ole August Iversen 

Powered by Labrador CMS