NTNU vil trolig droppe avtale om åpen publisering

Brussel (Khrono): — Kostnadsutviklingen i avtalene gjør at vi må vurdere å kutte i de store avtalene. Det betyr å ikke fornye en av dem.

Det sier biblioteksjef Sigurd Eriksson ved NTNU til Khrono.

Norge har de siste årene hatt avtaler med en rekke forlag om publisering med åpen tilgang, såkalt Open Access (OA). Nå forhandles det om nye avtaler med forlagene.

Samtidig varsler altså NTNU at de trolig vil la være å fornye en av de større avtalene, fordi det ikke er økonomisk bærekraftig for universitetet.

— Det er en budsjettmessig nødvendighet, sier han.

Forhandler om avtaler

Tidligere i år signerte Norge en avtale med forlagsgiganten Elsevier. Avtalen er en reforhandling av en avtale som ble inngått i 2019, da ble det signert en rekke avtaler, blant annet med de fire største akademiske forlagene. I tillegg til Elsevier er dette Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det er snakk om såkalte «publiser og les»-avtaler, som skal sikre lesertilgang og åpen publisering. Avtalene er i tråd med Plan S, som gjør at all forskning finansiert av aktørene i Coalition S, deriblant Norges forskningsråd og EU, må publiseres med åpen tilgang.

les også

USAs «plan s»: All offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent

Avtalene er ment som overgangsavtaler for å legge til rette for åpen publisering. Etter 2024 skal det være slutt på slike avtaler.

Eriksson ved NTNU peker på at det har vært en økning i kostnadene forbundet med de kommersielle forlagsavtalene over flere år, som ligger langt over de årlige justeringene av budsjettrammen for litteratur- og publiseringskostnader ved universitetet.

— Kostnadene har økt totalt sett, så har de økt veldig i den perioden hvor disse avtalene har eksistert. Vi betaler fortsatt for tilgang, men vi betaler i tillegg for publisering. Det er jo en ønsket politikk, en vei til å sikre åpen tilgang, men prislappen for denne veien til åpen tilgang er så høy at vi må kutte i antall forlag vi har «publiser og les»-avtaler med.

Må prioritere hardere

Opplevd verdi av avtalene vil være ulik for de ulike institusjonene, understreker han.

— For noen vil avtalene oppfattes å være gunstige i et økonomisk perspektiv, for eksempel hvis de publiserer lite, sier han.

Ved NTNU har det imidlertid vært stor økning i publisering. Fra 2018 til 2021 har veksten vært på hele 34 prosent.

— Det finner vi igjen som en kostnadsøkning. Det betyr ikke at det er noe galt med avtalene som sådan, det er en konsekvens av at vi er i et regime hvor vi betaler for å publisere. Og når vi publiserer mer, øker kostnadene. Økt publiseringsaktivitet har en kostnadsmessig konsekvens som gjør at vi må prioritere hardere for å sikre budsjettmessig dekning for de økte publiseringskostnadene, sier Eriksson.

les også

Ny strategi gir forskerne større muskler overfor forlagene

For universitetsbiblioteket ved NTNU utgjorde publiseringsandelen i «les og publiser»-avtalene i 2021 87 prosent av de totale publiseringskostnadene. I kroner og øre var det snakk om over 35 millioner kroner.

I tillegg kommer en ekstra prislapp for publisering ut over kvoter for publisering i flere av avtalene.

Vil ikke ha begrensninger

Noen av avtalene er mer kostbare enn andre. De fire største avtalene utgjorde mer enn 80 prosent av publiseringskostnadene i 2021, dette er avtalene med Elsevier, Springer Nature, Wiley og Francis & Taylor.

Eriksson kan ikke si hvilken avtale det kan bli mest aktuelt å kutte, men han viser til at det vil ha stor budsjettmessig betydning å droppe en av de tre siste.

Universitetet deltar allerede i den reforhandlede avtalen med Elsevier, så den er utelukket. Den endelige beslutningen ligger dessuten hos et bibliotekråd som ledes av prorektor for forskning og formidling, Tor Grande.

Eriksson sier at universitetsbiblioteket, sammen med et nyopprettet litteraturutvalg med bred faglig representasjon, vil utarbeide et beslutningsgrunnlag som bibliotekrådet tar stilling til.

— Et utgangspunkt for hvilken avtale det er mest naturlig å ikke fornye, er den med dårligst tilbud med tanke på forhandlingsprinsippene og -målene for de nasjonale forhandlingene, for eksempel en tydeliggjort og synliggjort forpliktelse til overgang til åpen tilgang, sier han.

les også

Ny norsk avtale med forlagsgigant, med prislapp på 90 millioner kroner

Andre viktige punkt i forhandlingene er om det skal være kvoter for hvor mye en kan publisere som en del av avtalene, og krav om kostnadsreduksjoner i avtalene.

— For oss er det viktig å ikke ha begrensninger. For NTNUs del har vi erfart at der det er kvoter blir det overpublisering, fordi kvotene er for lave. Så kommer det en regning etterpå som er ganske stor, det må tas med når du ser på den reelle kostnaden av avtalene, sier Eriksson.

For universitetsbiblioteket ved NTNU var regningen for publisering ut over kvotene i avtalene på nær to millioner kroner i 2021, fem prosent av de totale publiseringskostnadene.

Flere veier

Selv om en avtale droppes, skal forskerne fortsatt kunne publisere i tidsskriftene, fastholder Eriksson.

— Det er et viktig premiss her, forskere skal kunne publisere hvor de vil, sier han.

Men Plan S krever som sagt at det må publiseres åpent om det er finansiert av Forskningsrådet eller EU.

les også

Har betalt milliarder for open access-publisering

Eriksson viser til at det er ulike veier til å publisere åpent. En vei er «publiser og les»-avtalene, en annen er publisering i OA-tidsskrifter, såkalt «gull» åpen tilgang, med publiseringsavgifter.

En tredje vei er egenarkivering. Eriksson viser til at NTNU har innført en såkalt Rights Retention Strategy, som trådte i kraft 1. oktober i år og gir forskerne rett til å eie, bruke, kontrollere og arkivere egen forskning.

Men hvordan skal publiseringsavgiftene dekkes inn? Eriksson viser til at de har en ordning for at NTNU dekker kostnaden. Men da må noen vilkår være oppfylt. Tidsskriftet må være på nivå en eller to i den norske publiseringsindikatoren, i tillegg må det være et OA-tidsskrift.

Sikt: Håper på avtaler før nyttår

Norge er for tiden midt i forhandlinger med en rekke forlag.

Nina Karlstrøm, seksjonsleder i kunnskapssektorens tjenesteorgan Sikt, skriver i en e-post til Khrono at det gjelder blant annet Wiley, Taylor & Francis, Springer Nature, Sage, Oxford University Press og Cambridge University Press.

— Vi håper å komme til enighet om ny avtale med disse innen utgangen av året, melder hun.

En oversikt på openscience.no viser at flere av avtalene som ble inngått i 2019, går ut ved nyttår.