Anne Husebekk ble hedret fra alle verdens hjørner

Tromsø (Khrono): «Ja, min helsesituasjon er utfordrende og siste kapittel har definitivt begynt.»

Sitatet over er fra en e-post som tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk (69), sendte Khrono i slutten av mai i år. Vi hadde nettopp hørt at hun var blitt uhelbredelig syk. 

Tilsynelatende et svar uten sentimentalitet, og den relativt korte e-posten hennes ønsker Khrono velkommen til Tromsø med opptaker og for et intervju og tilbakeblikk på tiden hennes som rektor. En oppsummering, av et langt liv i akademia — og om søringen Husebekk fra Oslo som ble nordlending i sitt hjerte.

Hun kom til Tromsø som ung medisinstudent i 1975, og ble der. I desember fyller hun 70 og har dermed tjent ved sitt alma mater i 50 år. Med unntak av et par forskeropphold i USA og litt til. 

— I min familie hvor vi er av skogfinneslekt, så ganner vi alt det gode vi kan — for deg også! skrev jeg til slutt i e-posten i mai. 

— … er også av skogfinnslekt, men er dårlig på ganning! svarte Husebekk. Og takket. 

Men det holdt ikke. Vi fikk ikke til noe møte i august. Legebehandlingen var ikke så effektiv som ønsket. Ikke ganningen heller. 

Nå gjør hun ikke intervjuer lenger. 

Uhelbredelig syk

Tidligere i september fortalte hun, sammen med en av døtrene sine, i regi av Kreftforeningen om sykdommen som rammet så brått og hardt. Nordlys refererte fra arrangementet og Khrono fulgte opp med intervju på telefon. 

Hvordan takler hun som selv er lege og professor i immunologi hjernekreft som ikke kan behandles? 

— Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot. Det betyr et kort liv. Sannsynligvis med symptomer på dårlig hjernefunksjon. Bare sånne triste saker, sa Husebekk da hun snakket til publikum på Kreftforeningens arrangement. 

Husebekkseminaret

Snaut to uker senere sitter hun smilende på første rad i Auditorium Cerebrum i det nye medisinbygget ved UiT. Hun har familien og sine nærmeste rundt seg, og 200 kolleger og samarbeidspartnere, i et fullsatt auditorium. 

Overskriften på Husebekkseminaret er «En drivkraft i nord», fulgt av et bilde av den tidligere rektoren. Hun skal hylles og hedres i forkant av 70 årsdagen sin og kommende professor og rektor emerita-tittel. 

Gjester og tidligere samarbeidspartnere fra inn- og utland, fra hennes tid som både som rektor, professor, forsker og doktorgradsstudent står på talerlisten: 

Sir Peter Gluckman fra Australia, som er president i International Science Council, hvor Husebekk er visepresident, Lars Kullerud, Michael Sfraga fra University og Alaska Fairbanks. Husebekks tidligere kolleger fra immunologisk forskning, innovasjon og kvinnehelse ved UiT ved Bjørn Skogen, Tor Stuge, Maria Therese Ahlen og Heidi Tiller, hilser og hyller Husebekk på løpende bånd.

Statsminister, og æresdoktor ved UiT, Jonas Gahr Støre er også der, på det han kaller «sitt» universitet i Norge. 

Han minner om at Stoltenberg II-regjeringen i 2005 med Støre som utenriksminister vedtok at nordområdene skulle være Norges strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken — og slik har det vært siden, uavhengig av hvilke regjeringer landet har hatt. 

Støre takket Husebekk for å ha stått støtt «i strid og utvikling», blant annet når universitetet skiftet navn til Norges arktiske universitet i 2013, gjennom internasjonalisering og krevende runder under strukturreformen med flere fusjoner enn hun hadde tenkt.

Og avslutningen hennes som rektor ble stridbar nok. Hun ble gjenvalgt som rektor med rekordlav valgdeltakelse og 34 prosent blanke stemmer i 2017. Nedlegging av flere fag og en faglig omorganisering på gang med blant annet færre fakulteter møtte motstand. 

UiT og rektor

Uro og skepsis rundt rektoransettelse i Tromsø

Den siste valgte rektoren

Anne Husebekk er også så langt den siste valgte rektoren ved universitetet. I 2020 vedtok UiT-styret å endre organisasjonsform fra valgt til ansatt rektor, og daværende rektor Husebekk stemte for forslaget. Styret gikk dermed mot ønsket til et stort flertall av de ansatte. 

Rektor Husebekk sto også i strid da hun sammen med resten av styret gikk inn for å ansette nåværende rektor Dag Rune Olsen, som hadde møtt mistillit hos sitt eget styre ved Universitetet i Bergen. 

Og når det gjaldt strukturreformen, fusjoner og debatten om organisering i etterkant av dette, kunne tidligere rektor ved Høgskolen i Finnmark og viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland fortelle inngående og åpent om krevende tider, i sin hilsen til Husebekk under seminaret. 

Les også fra 2014

Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

Debattsider i Khrono og Nordnorsk debatt var den gang preget av innlegg som Rått maktspill på UiT.

Eikeland minnet Husebekk vennlig om at hun i forkant av at hun bestemte seg for å gå til valgkamp som rektor i 2013 med hovedparolen «ingen flere fusjoner» endte opp med atter to fusjoner med høgskolene i Narvik og Alta. Absolutt heller ikke uten debatt. 

I en samtale senere på dagen sa tidligere prorektor Wenche Jakobsen at det var en ulykke at ikke alle parter klarte å snakke sammen om å få til ett, sterkt og kraftig universitet for hele Nord-Norge den gangen.

For Husebekk valgte seg slagordet for UiT: «En drivkraft i nord». 

— Men hvordan skulle vi definere nord, spurte Eikeland, og var ikke «nord» hele Nord-Norge, la han til. 

— Men da du foreslo ett universitet i nord ble du beskyldt for imperialisme fra Bodø og da du noe senere ville løse opp i krisen på Helgeland og Nesna, så fikk du kjeft fra departementet, sa Eikeland til Husebekk, og salen humret.

Så slik ble det som det er i dag, ett universitet med hovedcampus i Bodø og ett i Tromsø. 

Les også fra 2019

Fikk beskjed av departementet om å holde seg unna Helgeland

Pusterommet midt på dagen

Den tidligere så profilerte rektoren og akademikeren har hatt hendene fulle og høyt aktivitetsnivå også etter at hun gikk av som rektor og nærmet seg den tidligere aldersgrensen for pensjon, 70 år.

Allerede ett år etter at hun tiltrådte som rektor, i 2014, var hun landets mest omtalte rektor, viste en sammenstilling i Khrono. Og muligens hadde det en del med strukturreformen og fusjoner i nord å gjøre blant annet. 

I et intervju med UiT da universitetet fylte 50 fortalte Husebekk at arbeidsdagen hennes som rektor startet omtrent klokka 07.45. Ti timer senere forlot hun kontoret, i perfekt timing for å høre på Dagsnytt 18 — et av favorittprogrammene. 

«Anne spenner på seg skiene, setter seg på sykkelen eller går hjem i den friske lufta, mens hun hører debattprogrammet på mobilen. Turen hjem kaller hun «pusterommet midt på dagen». Vel hjemme er det tid for middag med ektemannen og flere nyheter. Aviser, Dagsrevyen og Kveldsnytt. Etterpå gjenopptar Anne arbeidsdagen, og avslutter den ikke før klokka 23», heter det på UiTs sider.

Les også fra 2014

Rektoren som er mest omtalt

— Når jeg har slike dager på jobb føler jeg at jeg nesten blir à jour. Men så er det all tiden jeg bruker på flyplasser, reiser og middager, sa hun den gangen.

Og lørdager tok hun helt fri. Padlet kajakk eller gikk på ski. Og ski, padling og naturen i nord har vært viktig for henne. 

På seminaret i Tromsø nylig avsluttet statsminister Jonas Gahr Støre sin tale og hyllest til Husebekk med: 

— Du lovet en gang å ta meg med på ski til Tromsdalstinden. Det er lov å drømme. Og den drømmen beholder jeg, sa en rørt statsminister.