Debatt ● Sven Inge Molnes og Kristin Wergeland Brekke
Ny UHR-veiledning for dosentløpet fortjener oppmerksomhet
Med frist er 16. mai, er det nå en ny UHR-veiledning for førstelektor- og dosentløpet ute på høring. Vi håper at faglige ledere og fagfeller i begge karrierestiger benytter anledningen til å lese veiledningen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I disse dager er en ny UHR-veiledning for førstelektor- og dosentløpet ute på høring. Behovet ble utløst av de nye kvalifikasjonskravene i forskrift til universitets- og høyskoleloven fra 2024. Det var uansett på høy tid da de gamle UHR-veilederne fra 2006 var lite utfyllende og førte til stort behov for supplerende veiledning for opprykkskandidater.
Uten en felles veiledning risikerer vi også at søkere blir vurdert svært ulikt innenfor og på tvers av institusjonene i sektoren.
Før påske var NTNU sekretariat for og ledet UHR-arbeidsgruppen som utarbeidet den nye veiledningen for søkere og sakkyndige ved ansettelse og opprykk til førstelektor og dosent. Gruppen besto av åtte erfarne veiledere og sakkyndige i dosentløpet fra ulike universiteter og høyskoler. Gjennom en intensiv arbeidsperiode og modningsprosess fikk vi tydeliggjort sentrale begreper og forventninger til dokumentasjon og vurdering av kompetanse i dette karriereløpet.
I 2024 var det 212 dosenter, 981 førstelektorer og 3644 universitets-/høyskolelektorer i norsk akademia (årsverk i DBH).
Ansatte i dosentløpet er en viktig gruppe som lett kommer i skyggen av professorløpet. De kombinerte undervisnings- og forskningsstillingene, førstelektor og førsteamanuensis, dosent og professor er imidlertid sidestilte stillingskategorier ved akkreditering av norske høyere utdanningsinstitusjoner.
De to karrierestigene har ulik faglig profil. Relevant yrkes- eller undervisningserfaring kombinert med faglig utviklingsarbeid innen fagområdet/yrkesfeltet definerer dosentstigen og tilsvarer forskerutdanning og forskning i professorstigen. Systematisk pedagogisk-didaktisk utviklingsarbeid i disiplin- og profesjonsfagene og faglig utviklingsarbeid av relevans for skole- og helsesektor, nærings-, samfunns- og kulturlivet er typiske arbeidsområder for førstelektorer og dosenter.
Hovedformålet er å styrke kvalitet og arbeidslivsrelevans i utdanningene. Det er på høy tid at man anerkjenner dosentstigens viktige bidrag til å løse institusjonenes samfunnsoppdrag.
UHR-veilederen legger definisjonen av vitenskapelig og eksperimentelt utviklingsarbeid i OECDs Frascati-manual til grunn for å forstå faglig utviklingsarbeid. Dette innebærer systematisk arbeid som bruker kunnskap fra forskning og praktisk erfaring for å skape ny kunnskap, med mål om å utvikle nye eller forbedrede produkter og prosesser.
Arbeidet må oppfylle fem grunnkriterier: det må inneholde noe nytt, være kreativt, ha usikkerhet knyttet til utfallet, være systematisk og kunne overføres eller reproduseres.
Inspirert av UHR NOR-CAM, har flere institusjoner utarbeidet egne kompetansematriser som et verktøy for søkere til vitenskapelige stillinger og opprykk.
Problemet er at de i liten grad omfatter faglig utviklingsarbeid.
Arbeidsgruppen utviklet derfor en kompetansematrise med eksempler som er bedre tilpasset dosentstigen der faglig utviklingsarbeid og utdanningsfaglig utviklingsarbeid er sidestilt med forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.
UHR og mange norske institusjoner er medlemmer av CoARA og har forpliktet seg til å revidere sin vurderingspraksis i samsvar med det europeiske Agreement on Reforming Research Assessment. Kulturendring i vurdering av forskning er like relevant for dosentløpet.
Arbeidsgruppen laget derfor en veiledning for sakkyndige om hva ansvarlig vurdering av faglig utviklingsarbeid innebærer i lys av CoARA-prinsippene. Det overordnede prinsippet er at de sakkyndige skal vurdere arbeidet for dets kvalitet, originalitet og betydning for fagområdet, og ikke bare basert på kvantitative indikatorer som antall publikasjoner.
Dette er et viktig skritt i riktig retning, da det sikrer at faglige bidrag vurderes på en helhetlig måte og i lys av sitt formål. Men det krever også at de sakkyndige forstår kvalifikasjonskravene, har nødvendig kompetanse og gis tilstrekkelig tid til å gjøre slike kvalitative vurderinger.
Flere av oss i arbeidsgruppen har allerede mottatt positive tilbakemeldinger fra søkere som uformelt har benyttet utkastet til veileder og kompetansematrise. Flere søkere melder om aha-opplevelser og forteller at veiledningen gir klarhet i kvalifikasjonskravene og hjelper dem å strukturere søknadene sine bedre.
Kompetansematrisen gir konkrete eksempler som gjør det enklere å dokumentere og ikke minst reflektere over egen kompetanse i den pedagogiske mappen og i det faglige profileringsdokumentet. Veiledningen oppfattes som en stor hjelp i prosessen med å søke om opprykk.
UHRs høringsfrist er 16. mai.
Vi håper at faglige ledere og fagfeller i begge karrierestiger benytter anledningen til å lese UHR-veiledningen for å bli bedre kjent med dosentstigens formål og kvalifikasjonskrav i samsvar med ny forskrift, NOR-CAM og CoARA. UHR-arbeidsgruppen vil gjennomgå høringsinnspillene i slutten av mai. Målet er at veiledningen kan fastsettes av UHR-styret 11. juni.
Basert på erfaring fra veiledning og sakkyndigvurdering i dosentløpet, vil dette bli et kjærkomment verktøy for søkere og opprykkskandidater i denne karrierestigen. Veiledningen til sakkyndige vil også være et viktig bidrag til likebehandling på tvers av institusjonene i sektoren.
