økonomi
Overskudd på 95 millioner ved OsloMet
OsloMet har et overskudd på 95 millioner kroner i andre tertial og ligger an til overskudd også når hele 2025 skal gjøres opp. Styrelederen er glad for at situasjonen ikke er motsatt.
Til tross for trangere økonomi for universiteter og høgskoler, har OsloMet et overskudd på 95 millioner kroner ved utgangen av andre tertial.
Prognosen for hele 2025 er et overskudd på 51,3 millioner, som er 93,3 millioner kroner bedre enn det budsjetterte underskuddet.
Årsaken er underforbruk på flere poster, blant annet på reiser og konferanser, at strømmen har kostet mindre, ombyggingsarbeider som er blitt forsinket, og det har vært mindre bruk av strategimidler enn planlagt.
For ansvarlige?
— Det er trangere tider, men flere i sektoren rapporterer om overskudd. Hvordan oppleves det for de ansatte, det blir jo et spenn der når de samtidig må kutte kostnader, sa styremedlem Trym Holter.
Et annet styremedlem, Tore Liechtenstein Vogt, sa det slik:
— Det er positivt med overskudd, men har vi vært litt for ansvarlige? Kunne vi vært litt mer spenstige i budsjetteringen? Det er en vanskelig pedagogisk øvelse, når for eksempel Fakultet for helsevitenskap har måttet ta store kostnadskutt, sa han.
En av årsakene til at økonomien ved OsloMet går i overskudd er at Fakultet for helsevitenskap har vært gjennom en snuoperasjon, der ansettelsesstopp og stram økonomistyring har gjort at fakultetet har et resultat per andre tertial som er 11 millioner bedre enn budsjettert.
— Flott å høre
Styreleder Vibecke Hverven oppfordret til å glede seg over at OsloMet går med overskudd.
— Det er flott å høre, og vi skal glede oss over at vi har underforbruk, i stedet for overforbruk, og over at tiltakene på Fakultet for helsevitenskap har virket raskere enn forutsatt, sa hun.
OsloMet er ikke alene om å bruke mindre penger enn budsjettert så langt i år. Ved NTNU var resultatet en halv milliard bedre enn budsjettert ved utgangen av andre tertial.
UiT Norges arktiske universitet hadde et underforbruk på 157,5 millioner, mens Universitetet i Agder hadde brukt 22 millioner mindre enn budsjettert.
Kutt på statsbudsjettet
I forslaget til statsbudsjett for 2026 får OsloMet et kutt på 0,3 prosent, justert for pris- og lønnsvekst.
Noe av forklaringen er «reduksjon for å frigjøre midler til omprioriteringer», som tidligere ble kalt inndragning til satsinger og før det avbyråkratiserings — og effektiviseringskutt (ABE-kutt). OsloMet får et kutt på 0,78 prosent av 2025-bevilgningen, eller 24,5 millioner kroner.
I tillegg kommer et kutt på 13,5 millioner kroner som følge av nedtrapping av studieplasser tildelt i Utdanningsløftet fra 2020 og studieplasser tildelt som følge av krigen i Ukraina, samt kutt på 12,9 millioner fordi bachelor i tannteknikk skal overføres til Universitetet i Oslo. Dette siste vil kun gi halvårseffekt i 2026.
På den andre siden får OsloMet noen påplussinger, blant annet 50 studieplasser i sykepleie som overføres fra andre universiteter, samt 27,3 millioner kroner i økt resultatbasert tildeling.
Ser lysere på det
I desember skal styret vedta budsjett for 2026 og også langtidsbudsjett fram mot 2028. Ifølge økonomidirektør Line Haugen tror OsloMet nå at universitetet vil få et kutt på 22 millioner i rammen i langtidsperioden, ikke 75 millioner som tidligere kommunisert.
Rektor Christen Krogh konstaterte på styremøtet at regjeringen i hvert fall ikke legger opp til realnedgang totalt sett for universiteter og høgskoler i 2026. I stedet er det en realøkning på 0,1 prosent.
— Vi opplever at det er litt annerledes nå enn de siste tre årene. Det er et signal om at vi som sektor skal settes i stand til å utføre samfunnsoppdraget våret og at det skapes rom for vår sektor, sa han.
