Min doktorgrad

Petra K. Brooke fulgte fire korps i Frelsesarmeen i doktorgraden sin. Da korona kom, måtte hun endre planen for prosjektet flere ganger. — Avhandlingen ble annerledes, men ikke noe dårligere – håper jeg da.
Petra K. Brooke fulgte fire korps i Frelsesarmeen i doktorgraden sin. Da korona kom, måtte hun endre planen for prosjektet flere ganger. — Avhandlingen ble annerledes, men ikke noe dårligere – håper jeg da.

Petra tok doktorgrad i såpe, suppe og frelse

Det vakte oppsikt da Frelsesarmé-soldaten Petra K. Brooke fortalte at hun skrev doktorgrad om sin egen organisasjon.

Publisert Oppdatert

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har forsket på lavterskeltilbudet av sosiale tjenester som Frelsesarmeen tilbyr. Som en organisasjon — og en kirke — fundert i den kristne tro, ville jeg se på hvordan Frelsesarmeen navigerer mellom sitt trosbaserte verdigrunnlag og det å levere profesjonelle tjenester. Dette skjer i en sekulær samfunnskontekst som bidrar til å gjøre dette til et spenningsfylt felt.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

Fakta

Petra K. Brooke

Petra K. Brooke har skrevet doktoravhandling om Frelsesarmeen
  • Disputerte 10. november 2023 for ph.d.-graden ved VID vitenskapelige høgskole
  • Har levert avhandlingen «Soup, Soap, Salvation: Developing Faith based practices in secularised societies»

— Jeg har en bakgrunn fra Frelsesarmeen selv — jeg er soldat og har også jobbet i den sentrale organisasjonen. Der fikk jeg se det sosiale arbeidet i korpsene på kloss hold, og jobbet blant annet med anti-trafficking-arbeid i hovedorganisasjonen. Så inspirasjonen kom delvis fra å følge Frelsesarmeens arbeid over tid, og det var veldig interessant å se hvordan de komplekse situasjonene og rollene utviklet seg i lokalsamfunnet. En annen inspirasjon var at det er skrevet så få akademiske arbeider om Frelsesarmeen, og særlig innenfor det diakonale, hvor jeg tok master. Lærerne mine oppfordret meg til å gå videre til doktorgrad, og da VID vitenskapelige høyskole lyste ut en åpen utlysning skulle forske på menighetsbasert sosialt arbeid, tenkte jeg at det virket midt i blinken for meg med min bakgrunn.

— Var det problematisk å selv være medlem og tett knyttet til organisasjonen du skulle forske på?

— Jeg møtte en del skepsis og motforestillinger fra andre da jeg fortalte om at jeg selv er Frelsesarmésoldat — og ja, det er mange etiske refleksjoner å gjøre og roller å avklare. Men jeg har fått god støtte og hjelp fra veiledere og andre akademikere til å manøvrere i dette på en riktig måte. Man må skille mellom egne vurderinger og vurderingene en gjør som forsker — og da er det lett at en blir enten for kritisk eller for ukritisk.

Det er også en trend innen forskning, dette, å forske på egne nære omgivelser – man gjør egen kontekst til en medforsker.

Petra K. Brooke

— Men det er også mange spennende muligheter som åpner seg her, rent vitenskapsteoretisk. Man har flere innganger og adganger — på grunn av tillit og allerede eksisterende kjennskap til kultur og språkbruk, for eksempel. Det er også en trend innen forskning, dette, å forske på egne nære omgivelser — man gjør egen kontekst til en medforsker.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg har studert fire korps, som er Frelsesarmeens menigheter, og deres sosiale arbeid. De deler for eksempel ut mat og klær, og driver kaféer. Frelsesarmeens sosiale arbeid er ganske mangfoldig. Det jeg var opptatt av, var å undersøke hvordan de manøvrerer i spenningen mellom å være trosbasert og profesjonell sosialarbeider, hvilken motivasjon troen gir, og hvilken betydning dette har for praksisutviklingen. Siden det finnes lite akademisk forskning rundt Frelsesarmeen, har jeg lagt mye vekt på beskrivelser: Hvorfor gjør de som de gjør, hvordan løser de utfordringer, og hvordan ser de på sin rolle i samfunnet. Frelsesarmeen er spennende å jobbe med fordi det er en dobbelthet: Det er både en kirke og en profesjonell organisasjon innen sosialt arbeid. Det arbeidet som gjøres av korpsene, vil jeg beskrive som semiprofesjonelt arbeid.

Julen er en travel tid for Frelsesarmeen, og i desember finner du Petra ved gryta. — Dette er jo dugnad, så alle må trå til.
Julen er en travel tid for Frelsesarmeen, og i desember finner du Petra ved gryta. — Dette er jo dugnad, så alle må trå til.

— Hva finner du?

— Avhandlingen min har tre artikler — i den første ser jeg på rollen av tro i arbeidet. Her så jeg hvordan mange soldater bruker sin personlige tro som en guide og som inspirasjon for arbeidet. De bruker gjerne bønn og andre trosaktiviteter som en måte å reflektere rundt arbeidet sitt på. De jobber med veldig komplekse spørsmål: det kan være fattigdom, utnytting, ensomhet, familiekonflikter, papirløse, utenforskap, og mange ser troen som et verktøy. Jeg fant blant annet at man bruker Jesu ord som inspirasjon: «Hva kan jeg gjøre for deg?» — dette er en åpen inngang til sosialt arbeid som man også finner igjen i andre, mer profesjonelle metoder — men det er kanskje litt grensesprengende sammenliknet med konvensjonelt sosialt arbeid. Det er ikke uvanlig at man kaller brukere for «venner», gir bort mobilnummer sitt, eller inviterer folk hjem.

— Hva skiller dette arbeidet fra evangelisering?

— Jeg skriver litt om dette. Avhandlingen heter jo også «Suppe, såpe, frelse». Flere har vært kritisk til dette — er det mest en «unnskyldning» for å komme i kontakt med sårbare mennesker for å evangelisere? I arbeidet fant jeg at mange soldater ikke skiller skarpt mellom evangelisering og det viktige arbeidet de gjør for trengende. Jeg finner teologiske begrunnelser for å forstå evangelisering som å vise Guds kjærlighet, og at det oftest handler om å være til stede og se de som kommer og det er en bevissthet rundt dette i møte med sårbare mennesker og tilpasser hjelp til de som kommer. I de to andre artiklene zoomer jeg ut litt. I den ene ser jeg på hvordan Frelsesarmeen bruker teologi i arbeidet — altså et teologisk språk og begrunnelse i dokumenter — og hvordan dette varierer fra de ulike nivåene. På internasjonalt nivå er det veldig trosnært språk, men dette «vannes ut» jo lenger ned en kommer. Jeg studerer også forskjeller mellom hvordan korpsene fungerer i Norge sammenliknet med internasjonalt. I Norge har korpsene blitt veldig overlatt til seg selv, mens internasjonalt er det et en helt annen oppfølging. Jeg har et inntrykk av at noe av grunnen til det er at man ser med skepsis på Frelsesarmeen på lokalt plan i Norge, på grunn av det synlige trosuttrykket.

— Ble du overrasket over noe?

— Ja, det går veldig godt an å bli overrasket selv om man forsker på egen kontekst. Jeg ble overrasket over hvor veldig metodisk arbeidet foregikk ute i korpsene, og kompleksiteten var større enn jeg hadde sett for meg. De håndterer mange ulike situasjoner og problemstillinger. I tillegg ble det også klart for meg hvor viktig rolle Frelsesarmeen egentlig har, og dette overrasket meg litt. Det offentlige Norge ser Frelsesarmeen som en viktig aktør i velferdsnettet, spesielt i akutte situasjoner som den vi står i nå. Korpsene som deler ut mat og klær gjør en veldig viktig oppgave — men de jobber isolert og sees ikke som en brikke i utviklingen av velferdsstaten.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Korona var jo krevende, og jeg ble tvunget til å gjøre prosjektet om flere ganger. Akkurat da jeg skulle gå i gang med feltarbeidet, begynte lockdown-perioden. Men selv om det var utfordrende, endte det bra — prosjektet ble annerledes, jeg fikk ikke levd med praksisene i korpsene slik jeg hadde ønsket. Men når jeg nå står ved veis ende kan det likevel tenkes at det var til det bedre. Avhandlingen ble annerledes, men ikke noe dårligere — håper jeg da.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Å ja, helt klart. En veileder sa i talen på disputasfesten at jeg hadde sagt tre ganger at jeg skulle slutte. Det var ganske uvanlig, mente han — mange tenker det, men veldig få sier det. Og vi vet jo at mange faller av doktorgradsstudiet, så jeg er glad for at jeg gjennomførte. Jeg kommer fra praksis, og er en praksisnær person. Kanskje jeg ikke er den fødte akademiker. Men jeg ble tatt godt imot av fagmiljøet og følte meg ønsket som stipendiat. Mange var nysgjerrig på det å studere Frelsesarmeen, og jeg tror jeg har snakket mer om selve organisasjonen enn forskningen min i løpet av disse årene.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

Min doktorgrad

Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no

— I Frelsesarmeen har jeg fått presentere materialet, og det ble godt mottatt. Nå jobber jeg litt med å finne ut hvordan funnene mine best kan overleveres organisasjonen og bidra til å skape enda bedre praksiser. I tillegg tenker jeg at det kan ha stor overføringsverdi til andre aktører — gjerne trosbaserte aktører som mangler en strukturell opplæring og refleksjon rundt det å bruke tro i sitt sosiale arbeid.

— Til slutt: Det nærmer seg jul, og da møter vi ofte Frelsesarmeens soldater i bybildet. Vil du også stå ved gryta?

— Ja, jeg blir å finne der: på Universitetsplassen og i Moss. Dette er jo dugnad, så alle må trå til. Desember er en veldig travel måned for Frelsesarmeen — vi deler ut mat, klær og gavekort. Det er mange trengende der ute, så vi må alle bidra.

Powered by Labrador CMS