Bevere gjør det vanskelig for  forskerne

— Kan du, med en setning eller to, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har forsket på hvordan beveren bruker territoriet sitt og hvordan dens bevegelsesatferd varierer over tid og rom og i forhold til ulike økologiske faktorer som for eksempel ressurstilgjengelighet, forstyrrelser og rovdyr.

Fakta

Rasmus Mohr Mortensen

• Disputerte ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved campus Bø, Universitetet i Sørøst-Norge
• Har levert avhandlingen "Territorial movement behaviour in the Eurasian beaver"

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg er fascinert av ville dyrs atferd, og jeg er veldig interessert i hvordan ville dyr oppfatter omgivelsene sine og tar beslutninger om hvordan de skal bevege seg og bruke landskapet. Selv innenfor samme art, kan individer oppføre seg forskjellig. Hvorfor dyr gjør som de gjør, synes jeg er virkelig spennende.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— I mitt doktorgradsprosjekt har jeg satt sofistikerte dataloggere på ryggen av ville bevere som del av en norsk langtidsstudie, the Norwegian Beaver Project, som har kjørt i 25 år. Dataloggerne registrerer bevernes fysiske plassering i landskapet, deres kroppsstilling og deres kroppsbevegelser i tid og rom. Ut fra disse informasjoner kan jeg detaljert finne ut hvilke områder beverne bruker, hvordan de beveger seg mellom områdene, og hva de gjør på forskjellige tidspunkter.

— Dataloggerne er virkelig en smart oppfinnelse, for det kan ofte være veldig vanskelig å observere den naturlige atferden til ville dyr. De oppfatter kanskje mennesker som en trussel eller oppholder seg på plasser som er vanskelige å observere for mennesker, for eksempel under vann.

— Selv om teknologiske fremskritt har forbedret våre evner til å studere ville dyrs naturlige atferd, må vi fortsatt ofte fange de samme individer flere ganger for å kunne spore dem og få viktige økologiske informasjoner. Men slik gjentatt fangst og håndtering av individer kan ha betydelige kortsiktige og langsiktige effekter på dyrenes atferd, noe som kan påvirke påliteligheten til våre økologiske forskningsresultater. I mitt prosjekt har jeg derfor også undersøkt i hvilken grad langtidsstudier påvirker bevernes bevegelsesatferd, kroppstilstand, reproduksjon og overlevelse på kort og lang sikt.

— Og hva finner du?

— Min forskning viser hvordan informasjon fra disse innovative dataloggerne kan brukes til å identifisere når, hvor og hvor mye tid frittgående bevere investerer i ulike atferdsaktiviteter. Dette forbedrer vår forståelse av hvordan bevere oppfatter og velger å bevege seg i landskapet i henhold til ulike økologiske faktorer. Vi viser blant annet hvordan beveres bevegelser og habitatbruk i høy grad er påvirket av energikostnader ved å bevege seg i det fysiske landskapet, tilgang til matressurser, forstyrrelser og sosiale interaksjoner i og mellom familiegrupper.

— Vi finner også at gjentatt fangst og håndtering av individer kan føre til at bevere utnytter territoriet på en mindre forutsigbar måte for å redusere potensiell risiko fra rovdyr og forskere i felten. 

— Vent litt … betyr dette at beverne begynte å gjemme seg for deg?

— Vel, vi ser at beverne endrer bevegelsesmønster i de første nettene etter fangst, og bevegelsene blir mer uregelmessige. Det kan bety at de forsøker å være mindre forutsigbare i sine  bevegelser slik det blir vanskeligere for forskere og andre trusler å oppspore dem.

— Men etter at beverne har fått dataloggere på ryggen, har vi egentlig villet unngå å forstyrre dem, så vi har ofte ikke vært fysisk ute hos dem. Gjentatt fangst kan nemlig også påvirke viktige livsstadier hos bever. Men vi fant at individer over tid ser ut til å venne seg til fangststresset. Slike undersøkelser er likevel nødvendige: Våre resultater viser at langsiktige individbaserte studier er viktige for å forstå den naturlige atferdsdynamikken hos dyr og forbedre påliteligheten til de økologiske konklusjoner av vår forskning.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Å gjøre en doktorgrad involverer naturlig mye stress i seg selv. Doktorgradsprosjektet mitt krevde og var avhengig av mye feltarbeid — spesielt om natten. Selv om det var tøft, var dette også grunnen til at jeg valgte dette prosjektet.

— Jeg likte veldig godt muligheten til å være ute i felten, lære nye metoder og statistiske analyser, og virkelig få lov å fokusere på et spesifikt tema som jeg syntes var utrolig interessant. Spesielt å kunne gjøre alt dette sammen med hyggelige og flinke folk. Så da pandemien kom og gjorde det veldig vanskelig å være sammen og jobbe sammen med folk, var det ekstremt tøft å være doktorgradsstudent på et lite sted i et fremmed land. Jeg har heldigvis hatt den beste veilederen, som har vært en god støtte igjennom hele denne reisen.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— På ingen måte. Jeg har lært så mye, møtt så mange hyggelige mennesker, og fått lov til å gjøre akkurat det jeg synes var mest spennende. Det har vært en unik mulighet. Dessuten har det gitt meg mulighet for å fortsette med å forske på ville dyrs atferd.

— Kom du i mål til normert tid?

— Nei, det gjorde jeg ikke helt. Men det er mitt inntrykk at svært få gjør det. Mitt prosjekt endret seg mye underveis. Både positivt og negativt. Jeg fikk blant annet lov å undervise og veilede studenter, men jeg måtte også i en periode sykemelde meg da livet ble tøft. Selv om jeg fikk ekstra tid til mye av dette og også fikk en pandemiforlengelse, så er livet noen ganger utfordrende. Men jeg kom i mål, og jeg er egentlig veldig fornøyd med både det og avhandlingen min.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg skal forske videre på ville dyrs bevegelser og atferd. Jeg har fått en postdoktorstilling i Danmark ved faunaøkologi-gruppen på Aarhus Universitet, hvor jeg forsker på og jobber som rådgiver rundt atferden til landlevende pattedyr, blant annet hjort, ulv, hare og gnagere. Her kan jeg virkelig gjøre bruk av det jeg har lært gjennom mitt doktorgradsprosjekt. Beverne slipper jeg heller ikke helt, og det er bra muligheter for også å fortsette det gode samarbeidet jeg har bygget opp med min veileder. Det er mye spennende i vente.