Politihøgskolen vil ha flere doktorer og skal satse mer på forskning

Politiutdanningen har lenge vært veldig profesjonsnær, sier rektor ved Politihøgskolen (PHS), Nina Skarpenes. På noen fagområder, for eksempel innenfor etterforskning, har Politihøgskolen styrket forskningen de siste årene. Det har kommet mer forskning på for eksempel avhør og vitnepsykologi.

— Men den operative siden, patruljering og så videre, er mindre forskningstung. Der ønsker vi å styrke forskningsinnsatsen. Vi skal prøve å ha en praksisnær forskning som har noe å si for utviklingen av politifeltet, sier rektoren.

Etter forskriften til universitets- og høgskoleloven skal fagmiljøer på bachelornivå bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse, altså doktorgrad eller tilsvarende, innenfor studiets fagområde.

Dette kravet sliter høgskolen litt med å leve opp til, og havner også under streken for flere fagområder. Det framgår av sakspapirer framlagt for Politihøgskolens styre.

— Nasjonale forskriftskrav brytes

I et dokument står det at høgskolen i flere år har satset på å få flere med doktorgrad. «Imidlertid er det fortsatt slik at mange studietilbud ved PHS i dag har lav eller ikke-eksisterende andel ansatte med førstestillingskompetanse. Konsekvensen av dette er at nasjonale forskriftskrav brytes. Med en så lav andel førstestillingskompetanse ved mange studietilbud, bør PHS fortsatt satse tungt på både doktorgradsløp og førstelektorløp», heter det i en sak om doktorgradsløp i juni i fjor.

I en utdanningsstrategi, som høgskolens styre vedtok nylig, står det at PHS vil øke antall ansatte med doktorgrad og ha krav om relevant mastergrad ved nyansettelser, der det er mulig.

politihøgskolen

Nå kan folk som er tatt for narkotika bli politi

Få politifolk med doktorgrad 

For det er få politifolk med mastergrad, og enda færre med doktorgrad. Politihøgskolen har hatt masterutdanninger i rundt 20 år. 

Rektor Skarpenes anslår at totalt i underkant av 200 personer har tatt en av de to mastergradene, som er politivitenskap og etterforskning.

— Og antall personer som har tatt en doktorgrad og har en politiutdanning i bunn, kan du nesten telle på to hender i Norge, sier hun.

I 2025 ble Nina Sunde Norges første professor med politiutdanning.

— Hvordan skal dere klare å få mer forskning og flere med førstekompetanse?

— Det er å sikre god forskningstid, allokere midler til stipendiater og forsøke å motivere politiutdannede til å ta master. Vi har også stimuleringsmidler til at noen med politibakgrunn også skal kunne ta en ph.d., sier Nina Skarpenes.

— Vi har økt antall med forskerkompetanse betraktelig de siste årene. Vi har også mange høgskolelektorer som har tatt doktorgrad. Men de har tatt doktorgrad ved et annet universitet enn hos oss, sier hun.

— Er det vanskelig å rekruttere folk med doktorgrad?

— På noen fagområder er det ikke vanskelig i det hele tatt. På det operative feltet, som også er veldig «hands on» og praktisk, er det mer krevende. Det er det området vi jobber for å styrke nå. 

Bli vitenskapelig høgskole? 

Politihøgskolen har ikke noe eget ph.d.-program i dag. PHS-ansatte som gjennomfører doktorgradsløp, må i dag være tatt opp ved ph.d.-programmer ved andre universiteter og høgskoler.

I mandatet til gruppen som fikk i oppdrag å lage en utdanningsstrategi, sto det: «Strategien skal også berede grunnen for å kunne utvikle Politihøgskolen til en vitenskapelig høgskole, herunder formulere en ambisjon om utvikling av et ph.d.-program».

Å bli vitenskapelig høgskole ville vært et steg opp fra å være vanlig høgskole. En vitenskapelig høgskole har større fullmakter enn vanlige høgskoler, og kan sammenlignes med å være universitet innenfor et smalt fagområde.

Men Politihøgskolen har ikke noe vedtak på at de vil bli vitenskapelig høgskole.

— Gruppen som jobbet med utdanningsstrategien fant at dette ikke var relevant. De fant vel ut at det er langt fram. Og det er slik nå at man også kan være en høgskole med et doktorgradsprogram. Men også dét er veldig langt fram for oss, sier Skarpenes.

— Hvorfor drømmer dere om eget doktorgradsprogram?

— Det er en langsiktig drøm. Men det er fordi politiprofesjonen er kompleks. Det krever solid kunnskap å utøve politiyrket i et stadig mer krevende kriminalitetsbilde.

— Dere er ikke redde for å fjerne dere for mye fra det praktiske og bli for akademiske?

— Det er et veldig viktig spørsmål, men jeg er ikke redd for det. På samme måte som for eksempel sykepleie og barnevern, er det veldig viktig at vi har kontakt med praksisfeltet og bruker lærerkrefter fra praksisfeltet. Samtidig er det såpass komplekse oppgaver nå at det er viktig at vi ikke bare bygger politifaget på systematisk erfaringskunnskap, men også systematisk forskningskunnskap.

POLITIHØGSKOLEN

Stopper populært politistudium i Alta

Risikerte å bli degradert 

Khrono skrev i 2020 at Politihøgskolen hadde for få ansatte, bare 18,8 prosent, med doktorgrad på politi-bachelorutdanningen.

Nå er de over streken. 23 prosent av de ansatte har førstestillingskompetanse, og de ligger altså rett over forskriftskravet på 20 prosent. I flere år har høgskolen ligget rett rundt denne grensen.

I ytterste konsekvens kan en høgskole som ikke oppfyller kravet, miste sin akkreditering som høgskole.

Risikoen for at dette skal skje, klassifiserer høgskolen til «gult nivå» i en såkalt trafikklysmodell. 

I en rapport i juni ble det imidlertid understreket at risikoen er «lav» og at situasjonen er under «kontinuerlig utvikling», blant annet på grunn av nye ansettelser.

Endringslogg 8. januar kl. 10:08: Faktaboksen er endret, med presiseringer om at det er to karriereløp i akademia. 

politihøgskolen

Nå kan du utdanne deg til politi­etterforsker på nett