Debatt Beate goldschmidt-gjerløw

Pornografi og seksuelle krenkelser må på pensum i høyere utdanning

Barn og unge har i dag lett tilgang til grenseoverskridende og voldelig pornografi, som kan skape inntrykk som de ikke skal trenge å håndtere på egen hånd.

— Det er fullt forståelig at barn og unge trekkes til pornografi i mangel på andre kilder til kunnskap, skriver stipendiat Beate Goldschmidt-Gjerløw.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For omtrent 15 år siden startet det man kan kalle for «porno-revolusjonen»: Digitale pornostrømmetjenester, slik som Youporn og Pornhub, ble opprettet, og i takt med teknologisk utvikling har pornografi blitt mer tilgjengelig for barn og unge enn noen gang. Dette bør ha implikasjoner for hva slags kunnskap studenter i profesjonsutdanninger rettet mot barn og unge skal tilegne seg.

Det kan ikke utelukkes at voldelig pornografi kan fungere som inspirasjon for personer som av komplekse grunner kan ha tendenser til seksuelt krenkende atferd.

Beate Goldschmidt-Gjerløw, stipendiat ved Universitetet i Agder

Er utviklingen i pornoindustrien problematisk? Ja, en del av det er det. I 2020, avslørte New York Times-journalisten, Nicolas Kristof, at deler av materialet på Pornhub ikke kan betegnes som pornografi, men heller dokumentasjon av seksuelle overgrep mot barn og unge. En studie viser at de mest populære videofilmene rettet mot et heterofilt publikum i stor grad reflekterer seksuell aggresjon rettet mot kvinner, noe som fremstiller kvinner som objekter og menn som seksuelt aggressive.

Disse negative dimensjonene ved industrien betyr ikke at det ikke finnes filmer som representerer heterofile og homofile voksne som har seksuelle relasjoner på gode måter, men det er urovekkende at mange filmer er et uttrykk for seksuell aggresjon mot kvinner, og det er spesielt urovekkende at dokumentasjon mot seksuelle overgrep mot barn og unge lastes opp på pornonettsteder.

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier fra 2020 slår fast at omtrent halvparten av barn og unge har sett pornografi, og 57 prosent av studiens informanter har sett pornografi før de blir tenåringer.

Det er fullt forståelig at barn og unge trekkes til pornografi i mangel på andre kilder til kunnskap. I boken «Pornoprat – slik tar du den viktige samtalen med barn og unge», skriver forfatterne, Jeanette Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen, om samtaler de har hatt med barn og unge om deres oppfatninger av pornoens påvirkning.

Frøvik og Torstensen forteller at noen av ungdommene syns det er vanskelig å sette grenser, og at dette kan ha sammenheng med påvirkning fra porno. Jenter setter ord på hvordan de unngår kjæresterelasjoner i frykt for at noen skal trå over deres egne seksuelle grenser, og fordi de ikke har lyst til å ta del i smertefulle former for sex.

I en omfattende studie blant ungdommer i fem europeiske land, inkludert Norge, finner forskere at det er en viss sammenheng mellom å se på pornografi og utøvelse av seksuelt krenkende handlinger. Studien finner ikke nødvendigvis en statistisk signifikant årsakssammenheng, men det kan ikke utelukkes at voldelig pornografi kan fungere som inspirasjon for personer som av komplekse grunner kan ha tendenser til seksuelt krenkende atferd. Forskerne av denne studien anbefaler kritiske tilnærminger til pornografi i skolens seksualitetsundervisning.

I boken «Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen», skriver Frøvik, Torstensen og jeg om hvordan skolen kan være en viktig arena for å myndiggjøre barn og unge i møte med pornografi og seksuelle krenkelser ved å oppøve evne til kritisk tenkning over egen og andres seksuelle atferd og relasjoner.

Siden 2020, innfører Fagfornyelsen gradvis nye læreplaner i alle fag, og dette omfatter også ny Overordnet del av læreplanen publisert av Kunnskapsdepartementet. Folkehelse og livsmestring er et av flere tverrfaglige tema som skal integreres i alle fag. Livsmestring «dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte».

For at barn og unge skal kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv, avhenger det av at noen setter dem i stand til å gjøre det. Denne evnen må opparbeides gjennom relasjonell praksis. I skolesammenheng, fordrer dette at lærere setter elevene i stand til å mestre livene sine, og dette er et stort ansvar som naturligvis ingen enkelt lærer kan bære alene, men som lærere sammen kan få til dersom de har med seg nøkkelkunnskap om hva som kjennetegner barn og unges oppvekstsvilkår i dag.

I sammenheng med høyere utdanning, fordrer dette igjen at lærerutdannere setter sine egne lærerstudenter og nåværende lærere i etterutdanning i stand til å undervise om tema som er relevante for elevenes livsverden her og nå. Slik undervisning handler blant annet om å ruste og bevisstgjøre barn og unge på menneskeverdets ukrenkelighet, rettigheter, kroppslig fysisk integritet og at gode seksuelle relasjoner fordrer at begge parter er samtykkende og behandler den andre som et subjekt med egne ønsker, tanker og følelser.

Dette er ikke bare viktig kunnskap i lærerutdanningen, men for alle profesjonsutdanninger rettet mot arbeid med barn og ungdommer. Derfor er det på tide å sette pornografi og seksuelle krenkelser på pensum i høyere utdanning nå.

Beate Goldschmidt-Gjerløw er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS