Professor II-ordningen er verdifull

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det pågår en høring om revisjon av universitets- og høyskoleloven. Flere har ytret uro rundt forslagene som ligger der. Det er særlig uheldig at lovforslagene forsøker å bøte på midlertidighetsstatistikken gjennom grep som vil svekke institusjonenes mulighet til kompetanseutveksling og faglig utvikling.

Svein Stølen og Anne Borg hadde nylig et innlegg i Dagnes Næringsliv hvor de skarpt kritiserer at regjeringen, som et ledd i endringer i UH-loven, vil fjerne muligheten til å ansette folk i bistillinger på åremål. Bistillingene, vanligvis som professor II, er typisk 20 prosent stillinger eller mindre. Her er det er et krav at de ansatte skal ha en hovedstilling et annet sted.

Les også

Regjeringen vil avskaffe professor II-stillingene

Dette tillater universiteter og høyskoler å hente inn verdifull kompetanse fra andre UH-institusjoner som forskningsinstitutter, praksisfeltet, næringslivet og utlandet. Problematisk midlertidighet er det selvfølgelig ikke når den ansatte har en full hovedstilling et annet sted.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel har sagt at målet til regjeringen ikke er å fjerne bistillingsordningen, men å gjøre ting enklere for sektoren. Høringsnotatet om lovendringen som foreslås trekker fram at man kan ansatte enten midlertidig eller fast etter Statsansatteloven. Dette er svært problematisk. Sluttresultatet kan fort bli det vi er redd for, at den verdifulle og godt fungerende ordningen forsvinner.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Midlertidig ansettelse etter Statsansatteloven krever en hjemmel for midlertidighet. Mest realistisk ville være at arbeidet som skal utføres er av midlertidig art. De bistillingsansatte driver imidlertid med det som er universitetenes hovedoppgaver,ß undervisning og forskning, så det blir blir vanskelig å definere dette som midlertidige oppgaver. Skulle man likevel forsøke seg med midlertidig ansettelse, er det en treårsgrense før bistillingen blir fast. Under dagens regelverk har man fleksibiliteten til å ansette i åremål opp til seks år. Denne kan fornyes.

Hva med fast ansettelse? Bistillingene gir sektoren en viss grad av fleksibilitet. Man kan skifte ut bistillingsansatte etter hva de faglige behovene måtte være, også uten å ha så veldig dårlig samvittighet for å avslutte et arbeidsforhold. Et viktig poeng er at fast ansatte i deltidsstilling i Norge har fortrinnsrett til å utvide stillingsprosenten når det kommer nye stillinger. Høringsnotatet til regjeringen argumenterer for at dette er lite relevant når folk har en annen fast stilling fra før. De har nok ikke tatt inn over seg at mange for eksempel kan ønske seg å skifte jobb til et universitet som de måtte anse som mer attraktivt.

Åremålsstillinger gir oss også muligheten til å bruke kriterier noe annerledes ved ansettelse i professor II-stillinger enn i ordinære professorater. Ved ansettelser i vanlige professorater kan det være krav til å ha utført doktorgradsveiledning eller å ha erfaring i å skaffe til veie eksterne forskningsmidler.

les også

«Sårbar prosess» rundt ny UH-lov, mener jurister

Under Statsansatteloven vil bistillingene bare være vanlige professorer ansatt på deltid, og vi forventer at de samme kriteriene må brukes i alle ansettelser. Dette vil effektivt stenge ut professor II- kandidater fra praksisfelt, næringsliv og offentlig forvaltning.

I en tid hvor alle styringsdokument fremhever viktigheten av at sektoren har god dialog med omverdenen, både næringslivet og andre institusjoner, fremstår det veldig merkelig at de vil fjerne et av våre viktigste midler for å ivareta denne kontakten.