Professor saksøkte UiT for trakassering, inngår forlik

En regnefeil gjorde at det ble delt ut feil antall mandater etter valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Antall mandater ble regnet ut basert på studenttall som var for lave, melder Universitas. UiO hadde oppgitt et lavere antall studenter enn det antallet som er registrert som studenter i databasen for høyere utdanning.

Etter ny utregning blir det 27 mandater istedenfor 26, og listen Venstrealliansen får plassen. De har da like mange mandater som valgvinneren Lista.

Administrasjonen i Studentparlamentet informerte listelederne om feilen denne uka. Endringen skal ikke ha hatt noen praktisk betydning for hvordan valget ble gjennomført og dermed blir det heller ikke nyvalg.

14. mai holder den innflytelsesrike arbeidsmarkedsøkonomen David Card fra Berkeley-universitetet i USA årets Sandmo-forelesning. David Card ble i 2021 tildelt Nobelprisen i økonomi.

Sandmo-forelesningen arrangeres årlig til ære for professor Agnar Sandmo (1938–2019), en av Norges fremste økonomer og en internasjonalt anerkjent forsker.

Hvert år inviterer Institutt for samfunnsøkonomi en ledende internasjonal økonom til å bidra i den offentlige debatten og gi innsikt i sentrale samfunnsøkonomiske spørsmål.

Årets gjest kunne knapt vært mer profilert, ifølge NHH-professor Kjell G. Salvanes.

– David Cards banebrytende arbeid har revolusjonert arbeidsmarkedsøkonomien og den empiriske samfunnsforskningen langt utover sitt eget felt, sier han til NHH Bulletin.

Øystein Prytz blir dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det melder UiO på sin nettside.

Prytz er professor i fysikk, og senterleder ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Han trer inn i stillingen som prodekan for forskning når Bjørn Jamtveit starter sitt arbeid som universitetets nye prorektor.

Dekan Solveig Kristensen uttaler at hun er svært fornøyd med ansettelsen av Øystein Prytz.

— Han har tung eksperimentell bakgrunn, og har i mange år ledet Oslo-noden av den nasjonale infrastrukturen NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy. Fakultetets arbeid med forskningsinfrastruktur er særdeles viktig, og jeg er trygg på at vi med Øystein får den faglige lederkompetansen vi trenger innen området, melder dekanen.

6. mai hadde barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen fest. Utdanningen feiret sine første 25 år ved NLA, og hadde invitert barnehagebarn til en dag fylt med lek, læring og opplevelser.

Gjennom varierte stasjoner på Kalfaret i Bergen fikk barna utforske alt fra digitale verktøy og formingsaktiviteter til naturfaglige oppdagelser, sang og fysisk lek. Og været i Bergen viste seg fra sin aller beste mai-side.

Les reportasje fra barnehagelærerutdanningen ved NLA her.

Styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) vedtok torsdag enstemmig å legge ned Institutt for energiressurser fra 1. august 2025.

Bakgrunnen er svake søker- og studenttall over tid. Blant annet har bachelor i geovitenskap hatt nullopptak siden høsten 2023.

I tillegg har Instituttet Master i geovitenskap og energiressurser og Master i computational engineering.

Rektor Klaus Mohn sa på styremøtet at nedlegging av instituttet er en del av omstillingsprosessen ved UiS.

— Vi må lete med lys og lykte etter måter å utnytte ressursene best mulig på, slik at vi får mer igjen for hver krone, sa han.

Mohn sa videre at justeringer av organisasjonsstrukturen er nødvendig, og at hvis ikke instituttet legges ned må fakultetet kutte på andre områder.

Etter vedtaket i styret reduseres antall institutter ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet fra 7 til 6.

Forventede besparelser er 4-6 årsverk over tid, tilsvarende 5-7,5 millioner kroner. Ingen ansatte skal sies opp, men overføres til andre institutter.

Elevgrupper fra videregående skoler over hele landet har bidratt med forskningsprosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora til Holbergprisen i skolen. Tre prosjekter er videre til finalen i Bergen i juni.

– Jeg er imponert over selvstendigheten elevene fremviser i alt fra valg av tema til forskningsprosessen og refleksjoner deres rundt styrker og svakheter ved egen forskning, sier juryleder Åsta Dyrnes Nordø i en pressemelding.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun kunngjør vinneren av Holbergprisen i skolen 5. juni. Tre grupper vil i forkant presentere egne forskningsarbeider under Holberguken. De vinner henholdsvis 30.000, 20.000 og 10.000 kroner i 1,. 2. og 3.-premie.

Dette er årets tre finalister:

• Drammen videregående skole i Buskerud, med prosjektet «Deltakelse i fritidsaktiviteter», av Linnéa Sofie Hermansen-Lind.
• Valler videregående skole i Akershus, med prosjektet «Men du ser ikke syk ut» av Vilde Seip Frydenlund.
• Ålesund videregående skole i Møre og Romsdal, med prosjektet«Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?», av Rakel Rasmussen Folkestad, Linnea Aleksandra Ytterland, Nyan Linn Kyaw-Thwin, Finn Lehmann og Viljar Bell.

Prisutdelingen vil skje på Bergen katedralskole, der Ludvig Holberg selv gikk. Diplomene deles ut av årets vinner av Holbergprisen, Gayatri Chakravorty Spivak.

Årlig deltar rundt 1000 elever fra 20 utvalgte skoler i denne forskerkonkurransen.

En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

Leder for Kvalitet i karriereveiledning i HK-dir, Ingjerd Espolin Gaarder, forteller at dagens tall på usikre ungdommer er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden.

Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

— Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, uttaler Espolin Gaarder.

Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske, viser den ferske undersøkelsen.

— Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

LO Stat møter i dag — tirsdag — staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til oppstartsmøte i meklingen for tariffoppgjøret i staten.

Meklingsfristen er ved midnatt 27. mai.

30. april ble staten og Akademikerne, Unio og YS Stat enige om lønnsoppgjøret. Men det ble brudd mellom staten og LO Stat, som ved universitet og høgskoler blant annet betyr NTLs medlemmer.

— Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sa LO Stat-leder Elisabeth Steen da bruddet var et faktum for en knapp uke siden.

— Vi går inn i meklingen med tro på at vi skal finne en løsning innen fristen. Men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at staten vil bevege seg mer enn det de gjorde under forhandlingene, sier Steen i en pressemelding.

Det er riksmekler Mats W. Ruland som leder meklingen.