vid vitenskapelige høgskole
Prorektoren ved VID er med i europeisk krisehåndteringsgruppe
Prorektor ved VID vitenskapelige høgskole, Ellen Marie Sæthre-McGuirk, er en av sju representanter i en europeisk gruppe som om noen uker skal levere fra seg en rapport om krisehåndtering i høyere utdanning.
— Når høyere utdanningsinstitusjoner stenges eller deres funksjon svekkes, står vi overfor en alvorlig trussel mot demokratiet og den videre viktige driften av våre samfunn, sier Ellen Marie Sæthre-McGuirk.
Hun er en av sju representanter fra høyere utdanningsinstitusjoner i Europa som for tiden ser nærmere på hvordan høyere utdanningssektoren skal respondere på krig og andre kriser som kan ramme samfunnet på ulike måter.
— Viktig tema
Prosjektgruppen som VID-prorektoren er en del av, har representanter fra Nederland, Spania, Ukraina, Tyrkia, Ungarn, Sverige og Norge, og er nedsatt av European University Association (EUA).
Det første utkastet av rapporten som skal være ferdig om noen uker, ble presentert på EUAs «Teaching and learning»-forum i irske Cork tidligere i år.
— Jeg setter stor pris på å få samarbeide med så dyktige kollegaer fra hele Europa og jobbe med et så viktig tema, sier Sæthre-McGuirk.
— Det har vært særlig interessant å jobbe med potensielle polykriser, og løfte fram betydningen av standardisering av systemer som kan fungere på tvers av land, samtidig som vi kan tenke mer strukturert rundt utdanningssamarbeid og etter- og videreutdanning, sier hun.
— Grunnlaget for et opplyst samfunn
VID skriver i en pressemelding at prosjektgruppen som prorektoren er en del av, jobber med et rammeverk utviklet for å forstå det mulige omfanget av kriser, og for å lykkes bedre med å drifte kjernevirksomheten samtidig som man håndterer den aktuelle krisen.
— Utdanning er grunnlaget for et opplyst samfunn, og dersom utdanning svekkes over tid, kan også landets motstandsevne til å håndtere misinformasjon under, men også særlig etter alvorlige kriser svekkes, sier Sæthre-McGuirk.
— Videre er våre institusjoner sentrale i å utdanne profesjonsutøvere som trengs for at blant annet den ordinære helsetjenesten skal fungere. Dersom utdanningsarbeidet stagnerer over lengre tid under kriser, stagnerer også tilgangen på nye profesjonsutøvere, fortsetter hun.
Koronapandemien kan være et eksempel på en slik krise, men gruppen har arbeidet med en utvidet kriseforståelse og tatt for seg eksempler som større økonomiske kriser, krig og væpnede konflikter, naturkatastrofer, nasjonal og internasjonal politisk press og påvirkning, cybersikkerhetsrisiko og klimaendringer, skriver VID i pressemeldingen.

Nylige artikler
Oi! Universiteter med eierskap i 79 selskaper
NTNU må trekke en tydelig linje mot våpen- og flerbrukssamarbeid
Mer forskningsmidler fra stiftelser og fond? Slik kan det gjøres.
66 tilsette sagt opp ved Københavns universitet
Gir regjeringa skylden for dårlig norsk på studier
Mest leste artikler
Slår alarm om svake norskkunnskaper blant studenter. — Betydelige utfordringer
La inn «KI-feller» i oppgavetekst: — Eksamen bør være rettferdig
Artikkel om vindskala mest lest i 2025. SNL-sjefen er flau over nummer to på lista
Legger ned campuskafé. — Deprimerende å sitte her
Dette teller mest når du søker jobb: — Ikke antall artikler alene