Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Rapport: Anerkjent forsker forfalsket data om eget hudprodukt
«Mirakelkuren» til den kanadiske professoren ga pasientene falskt håp, ifølge granskingsrapport. Universitetet hans har holdt saken hemmelig i mer enn fire år.
Publisert
En anerkjent tidligere professor ved kanadiske University of British Columbia (UBC) har forfalsket data for å underbygge at hans patenterte hudbehandling virker, ifølge en hemmelig granskingsrapport.
Det melder Canadas nasjonale allmennkringkaster CBC, som har avdekket saken i samarbeid med stiftelsen Investigative Journalism Foundation.
Granskingsrapporten kom allerede i mars 2021, men dens konklusjoner har fram til nå vært holdt skjult for offentligheten.
Det handler om Aziz Ghahary, tidligere professor i plastisk kirurgi ved UBC, som utviklet og patenterte produktet Meshfill. Det ble beskrevet som et «flytende hudsubstitutt» for behandling av trykksår, særlig hos pasienter med ryggmargsskade.
Det rakk aldri å bli lansert på markedet.
I en pilotstudie og ulike presentasjoner av funnene hevdet Aziz Ghahary at produktet kunne helbrede flere år gamle liggesår i løpet av få uker.
Han hevdet også at behandlingen ikke hadde noen bivirkninger.
Ifølge en 64 siders granskingsrapport, som er blitt lekket til CBC, fabrikkerte Ghahary data og skjulte data som viste infiserte sår.
Ifølge rapporten hadde ingen av trykksårene grodd, og beskrivelsene av hvordan sårene ble leget, var «betydelig overdrevet».
Pilotstudien fra 2018 skulle teste behandlingens effekt på tolv personer med ryggmargsskader som hadde trykksår.
På grunn av sine økonomiske interesser skulle Aziz Ghahary, ifølge den godkjente forskningsprotokollen, ikke selv delta i rekruttering eller ha direkte kontakt med pasientene og tolke data.
Hadde et ekstra datasett
En annen forsker, Dr. Anthony Papp, ledet pilotstudien, og dataene ble samlet inn av en sykepleier.
Men Aziz Ghahary brøt forutsetningene, ifølge granskingen. Han forsøkte å rekruttere minst én pasient som ikke oppfylte kriteriene og skal ha besøkt pasientene og samlet inn data på egen hånd.
De laget et ekstra datasett utenfor den godkjente forskningsprotokollen.
Funksjonen til det parallelle datasettet var å generere data som støttet at Meshfill fungerte, i motsetning til de offisielle funnene, ifølge granskingsrapporten skrevet av tre eksterne eksperter.
Da de gransket saken, fant de nemlig betydelige avvik mellom de to datasettene.
Ghaharys data viste angivelig «betydelig forbedring i helbredelsen av trykksår» og at sårene til to pasienter ble fullstendig helbredet i løpet av fire uker.
De offisielle dataene antydet imidlertid at det ikke var noen «reell endring» i sårene.
Sykepleieren hevder i rapporten at Aziz Ghahary presset henne til å gjøre tilllegsbehandling på flere av deltakerne, utover det som var tillatt etter protokollen.
Da hun protesterte, skal professoren ha lukket døren og sagt:
«Forstår du hvor viktig dette arbeidet er, hvordan kan det ha seg at du ikke vil bruke tid på dette?».
Ifølge sykepleieren lot han henne ikke gå før hun gikk med på å utføre disse behandlingene.
Ghahary har avvist at hendelsen fant sted, men granskerne legger sykepleierens versjon til grunn.
— Falskt håp
I rapporten står det at Aziz Ghahary «ga avkall på sin vitenskapelige integritet i forsøket på å bevise at Meshfill burde brukes som behandling for kroniske trykksår». Og videre:
«Disse falske påstandene ga pasienter og finansieringskilder falskt håp ved å hevde at Meshfill raskt hadde helbredet kroniske trykksår. Han utsatte også potensielt helsen til fremtidige forsøkspersoner for fare da Dr. Ghahary feilaktig hevdet at det ikke hadde forekommet noen bivirkninger under pilotstudien.»
Hvis resultatene hadde vært riktige, ville produktet vært «nærmest mirakuløst» for folk med ryggmargsskader, sier Jocelyn Maffin, assisterende direktør for en organisasjonen Spinal Cord Injury B.C.
Det var Dr. Anthony Papp, som hadde ansvaret for gjennomføringen av pilotstudien, som varslet universitetet om saken.
Han ønsker ikke å bli intervjuet av CBC.
Ghahary sluttet i 2021, kort tid etter at granskingen var ferdig. Han er en internasjonalt anerkjent og prisbelønt forsker og har hatt flere ledende roller i feltet for sår- og brannskadebehandling.
Ghahary, som nå er 83 år gammel, sitter fortsatt i vitenskapsrådet til et kanadisk biomedisinsk selskap.
Det siste arbeidsåret på universitetet tjente han over 1,7 millioner norske kroner. Etter at han sluttet, har han mottatt honorarer for nesten 600.000 kroner for «varer og tjenester».
Han har vunnet innovasjonspriser for Meshfill.
Universitetet holdt saken hemmelig
Universitetet får kritikk for å hemmeligholde granskingsrapporten.
— Jeg håper dette er et relativt ekstremt eksempel på brudd på akademisk integritet. Men det finnes antakelig andre saker, og det finnes antakelig andre undersøkelsesrapporter som ikke ser dagens lys. Det er et problem, uttaler Leigh Turner, direktør for Centre for Health Ethics ved Universitetet i California, til CBC.
Universitetets forklaring på hemmeligholdet er at rapporten inneholder personopplysninger.
«Rapportene fra undersøkelser om akademisk integritet inneholder personopplysninger som UBC, som en offentlig institusjon, er pålagt å beskytte mot offentliggjøring i henhold til FIPPA [Freedom of Information and Protection of Privacy Act]. UBC har ikke juridisk myndighet til å publisere eller dele denne typen personopplysninger», uttaler talsperson for universitetet Matthew Ramsey.
Dette sier mannens advokat
Mannens advokat, Tarek Elneweihi, skriver i en e-post til CBC at han ikke har noe å skjule når det gjelder karrieren sin som forsker, og at han er stolt av det han har oppnådd i karrieren.
Han svarer ikke på anklagene i rapporten.
«Dr. Ghahary er juridisk bundet av taushetsforpliktelser som hindrer ham i å kommentere de spørsmålene du har reist — selv for å forsvare seg. Disse begrensningene er omfattende og forbyr ham å uttale seg om innholdet i intern dokumentasjon, prosessene som er involvert, eller konteksten.»