Raseforskere lurte til seg helsedata fra 20.000 barn  

The New York Times avslører i en stor artikkel hvordan såkalte raseforskere ved å bruke en professor som døråpner og bløffe om formålet, klarte å skaffe seg sensitive genetiske data, hjerneskanninger og kognitive tester fra over 20.000 amerikanske barn.

Dette brukte de til å publisere minst 16 «forskningsartikler» i pseudovitenskapelige tidsskrifter.

Artiklene viser angivelig blant annet hvordan hvite mennesker har større hjerner og høyere intelligens enn svarte.

Innhold fra artiklene er blitt gjengitt av hvite nasjonalister på sosiale medier og har fått flere millioner visninger.

— Det er ondskap, sier Terry L. Jerningan, som leder den ene studien som raseforskerne har brukt data fra.

— Det er ikke bare at forskningen er feilaktig, men den blir brukt til å fremme en uetisk agenda, sier han til avisen. 

Sentral i operasjonen er den danske raseforskeren og høyreradikale bloggeren Emil O.W. Kirkegaard. 

Genetisk materiale og hjerneskanning 

Dataene det er snakk om kommer fra to store amerikanske og offentlig finansierte barne- og ungdomsstudier: Adolescent Brain Cognitive Development Study (ABCD-studien) og Philadelphia Neurodevelopmental Cohort. 

Til sammen har over 20.000 barn og unge avgitt genetisk materiale, gjennomgått hjerneskanning og deltatt i kognitive tester.

Formålet med disse studiene er blant annet å følge barnas hjerneutvikling, for eksempel hvordan den påvirkes av sosiale medier, og hvordan genetikk påvirker hjerneutvikling og risiko for psykiske lidelser.

Det er det amerikanske forskningsrådet for helseforskning, National Institutes of Health (NIH), som finansierer studiene og administrerer tilgangen til dataene.

For å få tilgang må man ha en forskerstilling ved en godkjent institusjon og en detaljert beskrivelse av hva dataene skal brukes til.

Dette fikk raseforskerne ved hjelp av en professor i ledelse ved Cleveland State University, Brian Pesta. Han er også er en del av raseforskningsmiljøet.

publisering

«Raseforskere» fikk inn artikkel i tidsskrift: — Veldig slepphendt

«Sleip måte»

Av e-poster går det fram hvordan Emil O.W. Kirkegaard, ph.d.-studenten John G.R. Fuerst og Pesta planla svindelen.

I en e-post i 2018 skrev Fuerst for eksempel til Pesta at en «sleip måte» å få tilgang til dataene på ville være å oppgi at man ønsket å fokusere på kjønnsforskjeller.

«Jeg antar at hvis vi kamuflerer studiens natur med vanlige medisinske begreper, kan man slippe unna med en god del», skrev Kirkegaard.

E-postene har i ettertid blitt offentlige i forbindelse med at Pesta saksøkte sin tidligere arbeidsgiver etter å ha fått sparken.

I en søknad om tilgang til dataene fra den ene studien skrev Pesta at han skulle forske på forskjeller i hjernestørrelse og kognitive evner mellom menn og kvinner. NIH ga ham tilgang.

Gruppen brukte materialet til analyser av rase, genetikk og intelligens.

Mangel informasjon om hudfarge 

Raseforskerne manglet imidlertid informasjon om barnas hudfarge, øyenfarge og hårfarge.

Derfor sendte de dataene fra den ene studien, med data fra rundt 9.500 barn, til et uautorisert utenlandsk laboratorium for analyse, helt i strid med NIHs regler som sier at dataene ikke skal deles med tredjeparter.

I 2019 publiserte gruppen en artikkel i det pseudovitenskapelige tidsskriftet Psych om barn med blandet etnisk bakgrunn og konkluderte med at jo mer «europeisk DNA», jo høyere intelligens.

NIH ble varslet og ba Pesta umiddelbart avslutte arbeidet.

Mens Pesta fortsatt var under gransking av NIH, godkjente NIH hans søknad om å få tilgang til dataene fra den andre og større studien. 

NIH har ikke svart på hvordan dette kunne skje.

Høyreradikale miljøer 

Basert på datamaterialet publiserte gruppen også artikler der etniske grupper ble rangert etter intelligens, med utgangspunkt i kognitive tester på barn ned i 9–10-årsalderen.

Artikler har brukt dataene til å forsvare at svarte amerikanere tjener mindre enn hvite, fordi de angivelig er mindre intelligente.

Dataene er blitt visualisert og har gått viralt på sosiale medier, blant annet i høyreradikale miljøer.

Også KI-modeller som ChatGPT og Grok har plukket opp artiklene og referert til dem, skriver The New York Times. 

Eksperter som har vurdert artiklene for storavisen, gir dem metode-slakt, blant annet for å ignorere sosiale faktorer som fattigdom og utdanning, og for at lab-analysene for å forutsi etnisitet er unøyaktige. 

Fikk sparken 

NIH startet en redelighetssak mot Brian Pesta og konkluderte med at han hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Han fikk sparken fra sin stilling som professor og svarte med søksmål, men søksmålet ble avvist.

Til The New York Times avviser han at han har gjort noe galt, han nekter for å være eugeniker og sier forskningen hans er ment å hjelpe afroamerikanere ved å forstå IQ-forskjeller, for å forbedre deres livssituasjon.

Han hevder han ikke villedet NIH, men innrømmer å ha lastet opp data til et utenlandsk laboratorium uten tillatelse.

I en uttalelse til The New York Times sier NIH at den har skjerpet kravene til opplæring og kontroll for forskere som får tilgang til sensitive genetiske data, og at brukerne nå må gjennomføre kurs og bestå tester i ansvarlig databruk. NIH kommenterer ikke konkret hvordan dette sikkerhetsbruddet kunne skje. 

NIH har valgt å ikke informere de berørte, da de mener dette vil gjøre mer skade enn nytte.

Men berørte som The New York Times har vært i kontakt med, reagerer med forferdelse på hvordan dataene deres har blitt misbrukt, og er svært kritiske til at de ikke er blitt informert.

Avviser kritikken

I et blogginnlegg skriver Emil O.W. Kirkegaard at The New York Times-artikkelen er «kjedelig» og hevder den ikke inneholder noe nytt. Han skriver ikke noe om framgangsmåten de brukte for å få tilgang til dataene, men anfører at dataene er bredt tilgjengelige, lite sensitive og allerede brukt av tusenvis av forskere. Han avviser også metodekritikken.

I august 2024 fikk Kirkegaard og en annen fra raseforskningsmiljøet publisert en artikkel i Scandinavian Journal of Psychology, med NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair som redaktør.

Artikkelen hevdet kom med oppsiktsvekkende påstander, blant annet at det er en sammenheng mellom «woke»-holdninger og genetiske mutasjoner, og at konservative har mer symmetriske ansikter enn andre. 

Etter klager nedsatte tidsskriftet nye fagfeller som konkluderte med alvorlige metodologiske mangler. Artikkelen ble så trukket. 

publisering

«Raseforskere» utveksler ideer og genetiske data i undergrunns forskergruppe