Reagerer på «går til helvete»-utspill: — Det finnes alltid håp

— Jeg tror det går til helvete og at det er for seint å snu, sa psykolog Svein Øverland til Khrono i forrige uke.

Han snakket om studenter og andre unges mentale helse.

Øverlands karakteristikker har vakt reaksjoner, og førsteamanuensis ved Nord universitet, Kristin Berre Ørjasæter, er blant dem som tar til motmæle. 

— Jeg skjønner at Svein Øverland er bekymret, for det er jeg også. Men jeg reagerer på at det fremstilles som om alt håp er ute. Tegner vi et bilde av håpløshet, risikerer vi å skape nettopp det, sier Ørjasæter til Khrono.

mental helse

Psykolog om studenters mentale helse: — Jeg tror det går til helvete og at det er for seint å snu

Det digitale livet

Ørjasæter er prosjektleder for NEON Young Norway-studien (se faktaboks) ved Nord universitet, en studie som i korte trekk samler inn historier fra unge som har fått det bedre etter perioder med psykiske plager.

Hun poengterer at det å være ung i 2025 innebærer å vokse opp med både privilegier og press.

— Vi bor i et av verdens rikeste land, og dagens unge har muligheter generasjonene før dem ikke kunne drømme om. Likevel ser vi økende uro. Ungdom må være tilgjengelige og fremstå perfekte hele døgnet. Frykten for å falle utenfor er stor. De er alltid på, men aldri helt til stede, sier hun, og legger til at en stor del av presset kan knyttes til det digitale livet.

Ørjasæter mener foreldregenerasjonen har sviktet på et avgjørende område.

— Vi har kjørt barna våre til trening, kjøpt klær til dem og passet på dem. Men i den digitale verden har vi latt dem seile sin egen sjø. Der har vi voksne dessverre nesten vært fraværende, sier Ørjasæter, som har nærmere 15 års erfaring fra spesialisthelsetjenesten og over 12 år i akademia.

Debatt ● Morten Breivik

Supergenerasjonen: Når mørket egentlig peker mot lyset

Ikke hele sannheten

Hun har selv sett hvordan livserfaringer, traumer og sosioøkonomiske forhold preger unge, men også hvordan de kan reise seg igjen.

— På 1990- og 2000-tallet sa vi ofte til unge voksne med alvorlige psykiske lidelser at de måtte avfinne seg med å være syke hele livet. Men mange av dem motbeviste oss. De ble friske, bedre eller fant måter å leve meningsfulle liv på. Det minner oss om hvor farlig det er å stemple hele grupper som håpløse, sier Ørjasæter.

Som prosjektleder for NEON Young Norway-studien er hun opptatt av å løfte fram unges egne erfaringer.

— Vi ser at unge som har hatt psykiske plager har verdifulle erfaringer som kan gi innsikt og håp, både til dem selv og oss voksne. Noen forteller om hvor viktig en lærer, en nabo, en venn eller et dyr har vært. Andre trekker fram aktiviteter, tilfeldige møter eller hjelpeapparat. Slike historier kan være avgjørende for at en annen ungdom får mot til å prøve igjen, kanskje mot alle odds, sier hun, og legger til at fortellingene som kommer inn ofte gir en mer nyansert forståelse enn statistikken alene.

— Ungdata, Ung-HUNT og SHoT-undersøkelsene viser at mange unge strever, men tallene forteller ikke hele sannheten. De forteller ikke om styrken, om mestringen, eller om de små skrittene som kan endre et liv, understreker Ørjasæter.

Hun minner også om at ungdom ikke bare er en gruppe med problemer som skal løses.

— Vi ser at unge kan være både sterke og sårbare på samme tid. Selv om de trenger hjelp, kan de også være ressurser og støtte for andre.

Ørjasæter lanserer overfor Khrono begrepet mattering, som på godt norsk kan oversettes til opplevelsen av å ha verdi og bety noe for andre.

— Når unge opplever at deres erfaringer teller og kan bidra til noe større, gir det en følelse av mening og tilhørighet. Det er helt avgjørende for psykisk helse, sier hun.

mental helse

Må ta pauser fordi studentenes besvarelser er fylt med mørke

— Må klare å tegne et bredere bilde

Å være bekymret er uansett ikke nok, mener Ørjasæter, og etterlyser konkrete tiltak.

— Vi trenger flere lavterskeltilbud. Mange unge er ikke «syke nok» for spesialisthelsetjenesten, men får heller ikke tilstrekkelig hjelp i skolehelsetjenesten eller kommunen. I dag faller de mellom systemene. Hjelp må være tilgjengelig utenfor kontortid og uten lange reiser. Dette er ekstra viktig i et land som vårt. Frivillige organisasjoner gjør en enorm jobb, men blir ofte undervurdert. Der må vi vise mer anerkjennelse, både i ord og i handling, sier hun.

Til syvende og sist mener Ørjasæter at debatten om unges psykiske helse må handle om mer enn bekymring.

— Jeg er glad for at temaet løftes, men vi må klare å tegne et bredere bilde. Ja, mange unge strever. Men det er ikke for sent å snu. Det finnes alltid håp, selv når det ser som mørkest ut. Ungdom er ulike, og de trenger ulike ting. Men én ting gjelder for alle; de trenger håp.

Psykolog: — En balansegang

Ørjasæter er ikke den eneste som er opptatt av at dagens unge trenger håp.

I et debattinnlegg skriver psykologspesialist Heidi Wittrup Djup og psykolog og filosof Ole Jacob Madsen, som også er professor ved Universitetet i Oslo, at dagens unge ikke er en tapt generasjon.

— Studenter er ikke tjent med slik unyansert omtale, skriver de, og viser til både psykolog Svein Øverlands og førstelektor Kjell Terje Ringdals uttalelser i Khrono den siste tiden.

Overfor Khrono utdyper Madsen at han rett og slett ikke tror at det tjener studentenes sak å fremstille dem som en tapt generasjon.

— Både fordi man risikerer å ta fra dem troen på seg selv, og fordi det kan utløse motreaksjoner fra en voksengenerasjon som synes de overdriver. Kanskje kan det også gjøre de mindre sympatisk innstilte til de reelle utfordringene de har, sier Madsen.

— Det er en balansegang her mellom å ta unges psykiske vansker på alvor og ikke avfeie dem, men heller ikke overdramatisere hvor ille det er, fortsetter psykologen og filosofen.

Debatt ● Heidi Wittrup Djup og Ole Jacob Madsen

Unyansert om studentenes psykiske helse

— Nødvendig å stille de store spørsmålene

Øystein Sandven, leder og psykologspesialist i Sammen Psykisk Helse, tror at uttalelsene til psykolog Svein Øverland kan bidra til å rette oppmerksomheten mot mer grunnleggende forhold i samfunnet.

— Økende forskjeller, utenforskap, usikkerhet knyttet til egen verdi som person, manglende tro på at en duger, er god nok og hører til et sted, er eksempler på faktorer som bidrar til uhelse. Da må vi kunne stille spørsmål ved om måten vi innretter samfunnet på ivaretar dette, sier Sandven.

Han nevner at tall fra SHoT-undersøkelsen og Ungdata viser at unges psykiske helse har hatt en negativ utvikling de siste 20 årene.

— Svaret har i stor grad vært mer ressurser og flere behandlingstilbud. Det er både viktig og nødvendig, men det gir ikke svar på hvorfor så mange ikke har det bra, og hvorfor utviklingen har vært så tydelig økende i denne perioden, sier Sandven, som mener det er legitimt å spørre om økt produktivitet, mer konsum, høyere inntjening og sterkere konkurranse alltid er til det beste.

— Er det etter hvert for mange som ikke finner sin plass i dette? spør han.

Sandven kjenner seg ikke igjen i Svein Øverlands beskrivelse av at «mange studenter er helt ødelagte», og peker på at Sammen Psykisk Helse i Bergen årlig er i kontakt med i underkant av ti prosent av studentpopulasjonen.

— Selv om det er et høyt tall, er det også slik at ni av ti studenter ikke benytter tilbudet. Det er det trolig flere årsaker til. Den enkleste forklaringen kan være at de rett og slett ikke trenger det, sier Sandven, og understreker at de fleste studentene som oppsøker hjelp fremstår med både ressurser, målsettinger, ønsker og håp, men at livet likevel kan være krevende i perioder.

— Det er nødvendig å stille de store spørsmålene om sammenhengen mellom samfunnsutvikling og psykisk helse. Men jeg tror ikke, som Svein Øverland, at alt håp er ute og at «det går til helvete». Det er uansett er viktig at noen peker på fundamentale samfunnsmessige forhold som påvirker psykisk helse. Det synes jeg Øverland gjør, selv om det tidvis skjer med spissformuleringer, sier Sandven.

Viser til Danmark

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), mener  Svein Øverland setter søkelys på viktige utfordringer, men ønsker samtidig å formidle at han mener bildet ikke er fullt så dystert som psykologen vil ha det til.

Bekeng viser blant annet til en dansk trivselskommisjon, som har undersøkt unges mentale helse hos våre naboer i sør.

— Kommisjonen melder at de fleste barn og unge trives, men samtidig ser de en bekymringsfull økning i mistrivsel, forteller Bekeng, og viser videre til at kommisjonen løfter fram en rekke beskyttelsesfaktorer som er viktige for å fremme god psykisk helse, som selvrespekt, mestringstro, søvn, fysisk aktivitet og nære relasjoner. 

Nettopp dette samsvarer, ifølge Bekeng, med den norske regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse, der første del handler om forebygging og å skape gode arenaer for trivsel. 

— Planen har som mål å redusere selvrapporterte psykiske plager med 25 prosent i løpet av planperioden, forteller statssekretæren.

Bekeng understreker at samfunnsutviklingen kan trekke i motsatt retning, med ensomhet, press, høyt tempo og et stadig mer digitalisert ungdomsliv. Regjeringen har derfor varslet en ny handlingsplan mot ensomhet og bedt Helsedirektoratet om faglige anbefalinger.

— Vi kan ikke behandle oss ut av den økningen vi har sett i psykiske helseplager. Derfor er vi nødt til å prioritere det helsefremmende og forebyggende arbeidet, sier Bekeng, som mener skoler, barnehager, studiesteder og arbeidsplasser er de viktigste arenaene å nå ut til.

Debatt ● Birgit Nordtug

Studenter er nettopp studenter, ikke pasienter

Aksepterer ikke utviklingen

Statssekretæren trekker også fram tiltak som en ny kompetansepakke om psykisk helse i skolen, nasjonale råd for skjermbruk og regjeringens satsing på lavterskeltilbud. I tillegg skal Ungdomsgarantien sikre at unge mellom 16 og 30 år får tett oppfølging inn i utdanning eller arbeid.

Når det gjelder skjermbruk og algoritmer, sier Bekeng følgende:

— Vi aksepterer ikke en utvikling hvor algoritmene og skjermen overtar barndommen. Vi tar på alvor de konsekvenser skjermbruk og sosiale medier har for søvnkvalitet, psykisk helse, læring og konsentrasjon. Det handler også om at vi som er eldre voksne må være tilgjengelige og oppmerksomme og lære de unge voksne med det vi gjør, ikke bare det vi sier.

Økonomi har også noe å si for studenters psykiske helse, sier statssekretæren. Han peker på både økt studielån og bygging av flere studentboliger.

— Psykisk helse er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Derfor la vi i 2023 fram en tiårig opptrappingsplan, som styrker dette feltet med tre milliarder kroner over ti år, kommer det fra Karl Kristian Bekeng.