Reagerer på navne­forslag. — Det er ikke slik vi skal huske folk

I 1968 ble Lars Onsager tildelt Nobelprisen i kjemi, som den første fra daværende Norges tekniske høgskole, i dag NTNU. 

Professorene Helge Holden og Arne Brataas sitter i Onsager-komitéen ved universitetet, som har ansvaret for å hedre den store vitenskapsmannen.

Nå foreslår de at Realfagbygget på Gløshaugen i Trondheim skal skifte navn til Lars Onsagers hus. I et innlegg i Universitetsavisa skriver de at det er på tide å gi bygget et navn som speiler den vitenskapelige storheten NTNU har fostret. 

— Lars Onsager har en legendestatus i fysikk, kjemi og matematikk med forskningsresultater som fortsatt står seg, sier Holden til Khrono. 

Derfor ønsker altså Onsager-komitéen at NTNUs største signalbygg for realfag i stedet bør bære den store vitenskapsmannens navn. 

— Der er et relativt nytt bygg, omfatter noen av naturvitenskapene og her sitter det fysikere. Det er det naturlige bygget for Onsager. 

— Stivnet øyeblikksbilde

Ikke alle synes dette er en god idé. Instituttleder Nora B. Kulset ved Institutt for musikk understreker at hun synes argumentene Onsager-komitéens medlemmer kommer med er gode, men legger til at hun er glad for at det i NTNUs retningslinjer for navnsetting av bygninger står at universitetet skal være tilbakeholdent med å benytte honorære navn. 

— Hvis vi bare skulle hatt honorære navn på bygg, kunne vi fort fått en campus full av mannsnavn siden det var flere menn enn kvinner som tok utdanning tidligere. Skal vi hedre de første viktige personene på denne måten, blir det et stivnet øyeblikksbilde av noen fordums storheter. Det er ikke slik vi skal huske folk. 

Essay ● Anders Johansen

Den akademiske kulturen vi kjente, er forsvunnet for lengst

Kaster inn nytt navn

Helge Holden svarer at han mener Kulset har et godt poeng. 

— Ikke alle bygninger skal oppkalles etter personer, men det bør være noen unntak. Onsager et helt unikt navn, det er den beste forskeren utdannet i Trondheim noen gang. 

Holden vil også ha kjønnsbalanse og foreslår at Eva Sivertsen fortjener et eget bygg. Sivertsen ble i 1975 valgt til rektor for daværende AVH, som også til slutt ble en del av NTNU. Da ble hun den første kvinnelige rektoren for et universitet eller høgskole i Norden. 

— Det er også et unikt, godt navn og på et annet nivå enn de fleste andre navn. Vi kan gjøre et unntak for Sivertsen og Onsager. Navngiving skal være noen få unt, og bare gamle menn på bygningene skal vi ikke ha. 

Vil navngi rom og heiser

Kulset svarer at det er fint med et forslag om Eva Sivertsen, men hun foretrekker en annen måte å hylle storheter på.

— Vi kan heller bruke navn på saler, rom, heis og trapper. Jeg er ikke imot at folk som har gjort viktige ting hedres. 

— Blir det særlig stas å få en heis oppkalt etter seg?

— Heis er en fantastisk oppfinnelse, som bidrar til demokratisk atkomst og universell utforming. Den er kjempeviktig. Og i trappa kan vi ha møter. 

Interne navn på byggene er mye bedre, ifølge Kulset. Da kan de unngå at L. 27 er navnet på et auditorium. Dessuten blir det lettere å bytte ut navnene hvis noen nye bør hedres. 

— Det er ikke navn på bygg vi skal huske folk på. Skal bygget for humaniora og samfunnsvitenskap hete Eva Sivertsens hus fordi hun var «den første kvinnelige»? Da blir det fort at det er dette kvinner fra fordums tider i akademia blir hedret for, sammenliknet med menn som blir hedret for det de gjorde. 

— Da er det bedre utenfor et auditorium eller en sal å ha en informativ plakett som brukerne kan lese. 

— Ydmykelse

Nora B. Kulset framhever måten lærerutdanninga på NTNU har gjort dette. Der er et rom oppkalt etter den samiske aktivisten og politikeren Laula Renberg med påfølgende informasjon. 

— Bygningene bør beskrive hva som skjer i dem. Klart det er en stor greie med nobelprisvinner Onsager og han kan godt få navnet sitt på et bygg, men da må lete fram et damenavn og plutselig havner vi med mange navn på bygg. Jeg er derfor glad for at NTNU er tilbakeholden med slike honorære navn. 

Også Helge Holden sier seg enig i at auditorier og andre rom kan bli oppkalt etter personer, men er mer tvilende til navngiving på heiser, i hvert fall i det høybygget der han selv jobber. 

— Med driftssikkerheten på heisene i Sentralbygg 2 ville det være en ydmykelse og ikke en ære å få sitt navn på heisene der.