Realkompetanse og karakternivå

Generell studiekompetanse regnes fortsatt som det generelle kravet og den vanligste veien til høyere utdanning selv om det også finnes utdanninger som stiller ytterligere krav til spesielle fagkombinasjoner eller opptaksprøver. En tredje vei til høyere utdanning er såkalt realkompetansevurdering. Søkere som ikke fyller kravene til generell studiekompetanse kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse dersom søkeren er 25 år og mener å ha den praksis og utdanning som er nødvendig for å fravike kravet om generell studiekompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2010; HiOA, 2012).

Søkere til yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved HiOA har siden 2000 hatt muligheten til å søke opptak med enten realkompetanse eller generell studiekompetanse. For begge grupper stilles det krav til praksis og fag-/svennebrev.

I Stortingsmelding 20 (2012-2013, s. 114-116) uttrykkes vilje til å åpne for opptak gjennom Samordna opptak til enkelte profesjonsutdanninger for søkere med fag-/svennebrev. Dette tilbudet skulle i første omgang avgrenset til ingeniørutdanninger, naturbruksutdanning, yrkesfaglærerutdanning og helse og omsorgsutdanninger. Denne endringen ble oppfattet som en anerkjennelse av de positive erfaringene som allerede er gjort med realkompetanseopptak i disse profesjonsutdanningene. 

Etter stortingsvalget i september 2013 ble det utformet en regjeringserklæring (Høyre, 2013) der ett av punktene bryter med intensjonen om opptak på basis av fag-/svennebrev som ble beskrevet i Stortingsmelding 20. I regjeringserklæringen stadfester den nye regjeringen at: «Regjeringen vil styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev» (s. 57). Det er fremdeles noe uklart hva dette innebærer da det kan synes selvmotsigende at y-veien skal styrkes samtidig som opptak til høyere studier basert på fagbrev, skal stoppes.

I HiOA’s uavhengige nettavis Khrono (2013) blir denne snuoperasjonen positivt kommentert av den fagpolitiske lederen i Norsk studentforening, Tuva Aune Wettland. Wettland støtter regjeringens forslag om å stanse opptak til høyere utdanning på bakgrunn av fagbrev ved blant annet å legge vekt på:

«[..] En ordning hvor fagbrev skal kunne fungere på lik linje som generell studiekompetanse vil kunne føre til økte forskjeller internt i kullene på høyere utdanning hvor mange har de samme forkunnskapene mens andre ikke har det. Dette tror jeg vil være en bjørnetjeneste for studenter som ikke har studiekompetanse fordi det kan føre til mindre grad av opplevd mestringsevne samtidig som det vil føre til en vanskelig øvelse for forelesere som ikke kan forvente visse forkunnskaper i klassen.»

For å kunne argumentere mer kunnskapsbasert om dette temaet er det gjennomført en kartlegging ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag som undersøker graden av samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og vitnemålskarakterene til tre kull med yrkesfaglærerstudenter.

Utgangspunktet for kartleggingen var spørsmålet: I hvilken grad er det samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og studentenes vitnemålskarakterer i den treårige yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved HiOA?

Undersøkelsen ble gjennomført i uke 44, 2013 ved at vitnemålskarakterer og opptaksgrunnlag for kullene som har gjennomført og bestått yrkesfaglærerutdanningen våren 2011, 2012 og 2013 ble skrevet ut av studieadministrasjonssystemet FS. Materialet omfatter tre kull med til sammen 55 studenter.

Det ble benyttet 7 variabler: Opptaksgrunnlag, kjønn, vitnemålskarakter i pedagogikk, didaktikk, yrkesfaglig bredde, yrkesfaglig og et gjennomsnitt av karakterene. Dataene fra utskriftene ble manuelt tastet inn i SPSS og deretter analysert.

Resultatene presenteres i tre underavsnitt. Først presenteres fordelingen av studenter med realkompetanse og generell studiekompetanse, deretter en oversikt over opptaksgrunnlaget og kjønnsfordeling med en korrelasjonsanalyse over betydningen av kjønn for karakternivå. Til slutt presenteres resultatene fra en korrelasjonsanalyse mellom variablene opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer.

Opptaksgrunnlag

Det ble først foretatt en frekvensanalyse over hvordan opptaksgrunnlaget fordelte seg. Denne analysen viste at 58 prosent av studentene i disse tre kullene er tatt opp med realkompetanse mens 42 prosent er tatt opp med generell studiekompetanse. Dette viser at selv om alle studentene har fagbakgrunn fra restaurant- og matfagene er det også en stor del som har gjennomført og bestått generell studiekompetanse.

En krysstabell viser fordelingen av kjønn og opptaksgrunnlag:

Krysstabellen viser at fordelingen av kvinnelige og mannlige studenter er relativt lik, men med en overvekt av kvinner. Mer interessant er det at det er langt flere kvinner som har gjennomført generell studiekompetanse enn det mennene har.

Om kjønn har betydning for karakterutfallet er analysert med bivariat korrelasjonsanalyse. Denne analysen gir ikke grunn til å tro at kjønn har betydning for karakterutfallet da korrelasjonskoeffisienten var 0, 021.

Opptaksgrunnlag og karakterfordeling

For å kunne besvare spørsmålet om det er noen samvariasjon mellom opptaksgrunnlag og karakterfordeling ble det gjennomført en bivariat korrelasjonsanalyse med utgangspunkt i variablene opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer.

Tabellen gir en oversikt over korrelasjonskoeffisientene når opptaksgrunnlaget korreleres med de enkelte vitnemålskarakterene. Resultatet indikerer ingen eller svært liten samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og oppnådde karakterer i yrkesfaglærerutdanningen.

Kommentarer og konklusjon

Resultatene av denne kartleggingen tyder ikke på at det er noen signifikant samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og hvilke karakterer som oppnås av studentene i de tre siste kullene ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved HiOA.

Dette betyr ikke nødvendigvis at en slik samvariasjon ikke kan forekomme i andre yrkesfaglærerutdanninger eller profesjonsutdanninger, men disse resultatene viser likevel at utsagn som at «opptak av studenter med realkompetanse vil oppleve manglende mestring og kan gjøre det vanskeligere å være foreleser», godt kan problematiseres.

Selv om erfaringene fra flere profesjonsutdanninger med realkompetanseopptak er positive (Stortingsmelding 20, 2012-2013, s. 114-116), kan det mangle dokumentasjon om hvilke betydning opptaksgrunnlaget har for karakterfordelingen blant studentene. Det kan derfor være nødvendig å gjennomføre liknende kartlegging i flere profesjonsutdanninger slik at det kan argumenteres mer kunnskapsbasert for at også studenter med yrkesfaglig bakgrunn uten generell studiekompetanse har sin plass i høyere studier uten av det reduserer det faglige nivået.

Kilder:

HiOA. (2012). Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, (publisert 31.01.2012). Hentet 04.11.2013.

Høyre. (2013). Politisk plattform for en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Hentet 04.11.2013.

Khrono. (2013). Ny regjering: Blått lys for HiOAs universitetssatsing,(publisert 07.10.2013). Hentet 04.11.2013. 

Kunnskapsdepartementet. (2010). Rundskriv Nr.: F-15-10: Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning – oppdatert versjon med merknader, (publisert 30.11.2010). Hentet 04.11.2013. 

St. melding nr. 20. (2012-2013). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen