Regjeringen vil satse på kunnskap, men satser ikke rettferdig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har gjennom Kunnskapsdepartementet (KD) gitt OsloMet krav om å ha campus i Lillestrøm. Likevel mottar ikke OsloMet nødvendig budsjettramme for å kunne gjennomføre dette, i motsetning til NTNU som får 178 millioner i oppstartsmidler. Universitetet i Oslo har også fått tildelt enorme summer i årrekker. Eksempelvis Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet til UiO fikk til sammen 15 milliarder, mens OsloMet står uten midler til å skape et nytt campus.

Når regjeringen ønsker å bevilge en ramme på 6,6 milliarder til campusprosjektet til NTNU prioriterer de i kjent stil. NTNU, sammen med UiO, UiB, NMBU og UiT utgjør de fem eldste universitetene. Vi har sett flere eksempler på at regjeringen prioriterer midler til disse fem, fremfor yngre universiteter som for eksempel OsloMet. Denne tendensen er kritikkverdig ettersom den hindrer utvikling og kompetansebygging som samfunnet er avhengig av.

oslomet

Har forhandlet fram avtale om flere nye år på Kjeller

OsloMet er et profesjonstungt universitet som utdanner blant annet jordmødre, sykepleiere, lærere, ingeniører og produktutviklere. Disse yrkene vil alltid være elementære deler av velferdsstaten. OsloMet er altså også en del av fremtiden, og bør derfor ha de samme rammebetingelsene som de gamle kjente universitetene.

Mye kan tyde på at universiteter som allerede har store mengder bygg, er de som mottar størst andel midler til sine byggeprosjekter. OsloMet og Universitetet i Oslo har omtrent like mange studenter, men likevel har UiO-studentene mer enn dobbelt så stor plass. Det er lite logisk at UiO som allerede har mye arealer får midler til ytterligere arealmengder, mens OsloMet ikke blir tildelt midler til å bygge ut påkrevde nye arealer.

Debatt ● Karl Magnus Nyeng

Følg opp Lillestrøm­satsingen, Hoel!

Regjeringens skeivfordeling av midler til fordel for de eldste universitetene viser til at regjeringen ikke ser på hva samfunnet trenger for å møte fremtidens utfordringer. 

Det beste for samfunnet er å sette søkelys på hele utdanningssektoren og prioritere rettferdig. Dette innebærer å satse på flere enn NTNU og UiO. Skal vi satse på fremtiden, må vi satse rettferdig.