Rektor forsvarer Glenn Diesen. — Har rett til å formidle sine meninger

Diesen mener på sin side at Anki Gerharden er autoritær og opptrer som krigspropagandist.

Gerhardsen er mediekritiker og redaktør for Lytring, en uavhengig debattarena eid av Nord universitet og Nordlandsforskning, og har kastet seg inn i diskusjonen som har oppstått i etterkant av Debatten på NRK tirsdag.

Programmet har blitt heftig diskutert og kritisert for å gi partiet Fred og rettferdighet (FOR), der professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er en av frontfigurene, tid og rom til å spre russisk propaganda i beste sendetid.

— Jeg ønsker på ingen måte å foreslå at Diesen skal miste jobben eller bli kansellert, men hvis det er slik at den akademiske friheten aldri skal diskuteres, eller at det aldri skal settes spørsmålstegn ved hvordan enkelte professorer utøver samfunnsoppdraget sitt, da er det helt meningsløst, sier hun.

Gerhardsen synes det er bra at NRK slapp FOR og Diesen til, men mener at Diesens påstander gjør at rektor ved USN, Pia Cecilie Bing-Jonsson, bør komme på banen. 

«Når løgn og propaganda er plassert, er det på tide å spørre rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge om de ikke skiller mellom akademisk frihet og uetterrettelighet. Kan en professor ved dette universitetet få lage hvilken som helst versjon av virkeligheten han måtte ville — i ly av tittelen de har gitt han?» skriver hun på sin Facebook-side. 

Hun har senere gjentatt poenget som spaltist i Aftenposten.

Se Glenn Diesens og rektor Bing-Jonssons svar lenger nede i saken.

Er det fritt fram?

Gerhardsen har jobbet mesteparten av livet som journalist og satt i Ytringsfrihetskommisjonen som leverte sin rapport i 2022. Hun beskriver seg selv som ekstremt opptatt av ytringsfrihet, men: 

— Vi stiller spørsmål ved kvaliteten i alle yrkesgrupper, og det må vi også gjøre her. Er det slik at en professor kan plukke ut en setning fra en kilde og blåse den opp til den fulle og hele virkeligheten, slik jeg opplevde at han gjør når han siterer en rådgiver i Zelenskyjs regjering? Hvis rådgiveren er sitert korrekt; Betyr det automatisk at det er representativt for Zelenskyj eller hans regjering?

Hun tror mange av Debattens seere nå stiller seg spørsmålet om det er fritt fram ved norske universitet å gjøre og si hva som helst. 

— Vi som samfunn må engasjere oss i dette, fordi en professor er et menneske med mye makt. De underviser, de skriver, de er med på å forme virkelighetsoppfatningen til den nye generasjonen, sier Gerhardsen. 

Mediekritikeren tror også reaksjonene hadde vært annerledes hvis Diesen hadde kommet med nedsettende kommentarer. 

— Hadde han fortalt en nedsettende vits om ukrainere i forelesningssalen, hadde han risikert en formell reaksjon. Men han kan få lov til å stå der og presentere det som i mine ører er reinspikka russisk propaganda, og alle skal bare trekke på skuldrene og si, ja, sånn er den akademiske friheten. Det blir paradoksalt når vi vet hva slags voldsregime vi snakker om og hvilken trussel det utgjør for nabolandene. 

VALG

Diesen vil på Stortinget

— Ingen krav til etterrettelighet?

Hun stiller seg derfor et retorisk spørsmål: Undersøkes kvaliteten på det professorer gjør og sier i kraft av tittelen sin? Eller får de kontoret sitt og bokhyllene sine og så blander vi oss ikke mer?

— Jeg er rett og slett nysgjerrig. Er det ingen krav til metode? Er det ingen krav til etterrettelighet? spør Gerhardsen. 

— Men er ikke ytringsfriheten absolutt? 

— Jo, det verner jeg om. Det er bare å ytre seg, og Diesen kan si hva han vil, men kan man ikke ha en diskusjon om metode og etterrettelighet?

Diesen: — Krigspropagandist

Diesen avviser kritikken fra Gerhardsen og mener den ikke handler om saklig uenighet, men om å kneble meningsmotstandere. 

— Dette er ikke kritikk, det er kun skittkasting for å sensurere og kansellere, sier han. 

Diesen mener Gerhardsens legger fram en påstand om at han har vært uetterrettelig uten å vise til konkrete eksempler. Han understreker at hans fremstilling av Istanbul-forhandlingene støttes av uttalelser fra tre toppfolk i Zelenskyjs regjering, forhandlere fra Tyrkia og Israel, amerikanske diplomater og en tidligere tysk hærsjef.

– Jeg tror ikke Gerhardsen har noen anelse om hva propaganda er, men hun oppfører seg som en krigspropagandist, sier han.

— Autoritære mennesker

Diesen reagerer på at Gerhardsen trekker inn USN-rektoren. 

Han beskriver dette som et kjent mønster der det reises krav om etterrettelighet for så å presse universitetet til å begrense den akademiske friheten. 

– Slike autoritære mennesker dukker ofte opp, men uten et seriøst argument er hensikten opplagt, sier han.

Påstanden om at hans ytringer skal være i grenseland for den akademiske friheten, avviser Diesen. Han mener norsk politikk i dag preges av en ensidig støtte til krig fremfor diplomati.

— Norges politikk er nå at våpen er veien til fred, og vi har boikottet diplomatiet i over tre år. Jeg er imot å sende våpen til land i krig og for diplomati, noe som var offisiell norsk politikk inntil det ble kriminalisert som russisk propaganda.  

— Hvordan har reaksjonene vært etter tirsdagens sending?

— Jeg har fått mange støttemeldinger fra folk som erkjenner hvor farlig det er å ikke kunne diskutere motpartens sikkerhetsinteresser uten å bli stemplet som propagandist. Folk kjenner fryktkulturen som sprer seg, der enhver kritikk av krigspolitikken blir møtt med hysteriske og stygge anklager.

USN

Vurderer å rømme landet på grunn av hets

Støtter Diesen

Khrono har bedt USN-rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson kommentere Gerhardsens utspill. Hun sier at hun ønsker debatten velkommen. 

— Vi har tidligere sagt, og mener fortsatt, at akademikere har rett til å formidle sine forskningsresultater og meninger, selv om meningene er i strid med oppfatningene hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kolleger og andre. Vi skal ikke møte ytringer vi er uenige i, med arbeidsgivermakt. Ytringer skal møtes med motytringer, i en faglig og offentlig debatt, sier Bing-Jonsson. 

— Diesen blir en mer og mer omdiskutert skikkelse i norsk offentlighet, og Universitet i Sørøst-Norge blir ofte trukket inn i kritikken av ham. Hvordan ser du på det, og hvordan vurderer du at det påvirker USNs omdømme? 

— Universiteter skal verne ytringsfriheten og den akademiske friheten. Hensynet til omdømmet må være sekundært. Jeg tror likevel det er delte meninger om hvordan denne saken påvirker USNs omdømme, sier Bing-Jonsson. 

Skal ikke blande seg

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved USN, Tony Burner, stiller seg helt og holdent bak Bing-Jonsson.

— Det rektor har sagt, står seg godt. Når Gerhardsen spør hvor grensen går, kan jeg fortelle at det skal fagfeller ta seg av. Diesen har fått en del faglig kritikk, jeg har ikke lest alt, men jeg har fått med meg at det er en diskusjon der ute. Det er fint. Og så vil jeg minne om at Diesen ikke representerer USN. Det er det kun toppledelsen ved universitetet som gjør. Når vitenskapelige ansatte ved USN er ute i offentligheten, er det på egne vegne, sier Burner, og legger til:

— Hva Diesen eller andre ansatte gjør på fritiden har verken jeg eller USNs ledelse noe med.

Tidligere i år rykket 20 akademikere ut og forsvarte Diesens rett til å skrive og si hva han mener. Underskriverne av oppropet mente at en av Diesens skarpeste kritikere, Den norske Helsingforskomitéens, forfølger USN-professoren. Helsingforskomiteen avfeide kritikken. 

Bare noen dager senere kom 50 støttespillere av Helsingforskomiteen med et motopprop.

Debatt ● Glenn Diesen

Jeg, en «kontroversiell» forsker?