arbeidsmiljø

Rister på hodet av NHH-saken: — Advokathusene står klare med åpne armer

Dosent Elin Ørjasæter og redaktør Magne Lerø mener NHH burde ha løst varslingssaken mot Leif Egil Hem før den eskalerte.

Elin Ørjastær er er dosent i HR og arbeidsliv, og har mange meninger om varslingssystemet og det såkalte varslingsinstituttet.
Elin Ørjastær er er dosent i HR og arbeidsliv, og har mange meninger om varslingssystemet og det såkalte varslingsinstituttet.
Publisert Oppdatert

— Dette er et klassisk varslingsdrama. Vi har sett det i Forsvaret, i Idrettsforbundet og i private bedrifter. De er kun advokatfirmaene som er tjent med at det ender slik, sier Elin Ørjasæter.

Hun er dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania, og understreker at hun ikke kjenner til detaljene i varslingssaken mot NHH-professor og instituttleder Leif Egil Hem.

— Jeg har lest sakene i Khrono, men utover det er det vanskelig å vite nøyaktig hva som har skjedd. Det er kun de involverte partene som vet det, sier Ørjasæter.

1,8 millioner kroner

Norges handelshøyskole (NHH) har brukt 1,8 millioner kroner på advokater i forbindelse med varslingssaken mot Leif Egil Hem.

høst skrev instituttlederen et 113 sider langt brev til Kunnskapsdepartementet der han blant annet kritiserer NHH-rektor Øystein Thøgersen og NHH-ledelsen for deres behandling av varselet.

Da NHH mottok varselet mot Hem høsten 2022, var de snare med å engasjere advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

Firmaet brukte et drøyt halvår på sine undersøkelser, før det leverte fra seg sin rapport i april i år. NHH-rektor Øystein Thøgersen bekreftet denne uken til Khrono at utgiftene til advokater trolig vil stige ettersom saken fortsatt lever.

Thøgersen har ellers vært tydelig på at dersom det hadde vært mulig å håndtere Hem-saken på en god måte på rimeligere vis, så hadde NHH selvsagt gjort dette.

— Kunne blitt avgjort raskt

Elin Ørjasæter har mange tanker om hvordan varslingsinstituttet fungerer i praksis i Norge.

Hun mener blant annet at tolkningen av varslingsreglene har blitt forvrengt og forfeilet over lengre tid, og at dette har medført at mange saker som egentlig kunne vært løst på et lavere nivå, har endt opp som svære sakskomplekser uten at det egentlig er grunnlag for det.

Fakta

Varslingssaker på NHH

  • 31. oktober sende instituttleder og professor ved NHH, Leif Egil Hem, eit 113 siders langt brev til Kunnskapsdepartementet der han mellom anna varslar mot rektoratet, advokatbyrået Simonsen Vogt Wiig (som var engasjert av NHH) og andre sentrale aktørar ved NHH.
  • Bakgrunnen er eit varsel mot Hem og ektefellen (som ikkje arbeider på NHH). Hem var rettleiar og ektefellen bi-rettleiar for varslaren. Ei undersøking gjennomført av Simonsen Vogt Wiig på oppdrag for NHH konkluderer med at Hem har «opptrådt utilbørlig» i strid med arbeidsmiljølova.
  • Hem skuldar NHH-leiinga med rektor Øystein Thøgersen i spissen for «heksejakt», utfrysing og fryktkultur i samband med saka mot han. Han hevdar rektor har gjort seg skuldig i gjengjelding og inhabilitet. NHH avviser skuldingane.
  • 8. november svarer Kunnskapsdepartementet på Hems brev at det ikkje vil gjere noko med saka. I staden anbefaler det at han tar saka opp med NHH. NHH seier dei ikkje vil forfølge Hems varsel vidare. Neste steg er styrets handsaming av eit førehandsvarsel om ordensstraff mot Hem. Handsaminga er sett opp til 31. januar 2024.
  • 22. november skriv 14 stipendiatar og postdoktorar ved NHH, 13 av dei anonymt, eit innlegg i Khrono der dei skuldar Hem for å undergrave varslingssystemet.
  • 27. november skriv Khrono at NHH firedobla utgiftene frå 2022 til 2023 til advokatar for å undersøke varslingssaker. NHH har så langt brukt 1,8 mill. kroner til advokatar i samband med varselet mot Hem.

— Ethvert advokathus med sans for egen inntjening står klar med åpne armer og hauser opp nødvendigheten av ikke å gjøre den minste feil i håndteringen av varsler. I kjølvannet av dette kan de fakturere herfra til evigheten, og dermed er det organisasjonene som står igjen som den skadelidende part med store økonomiske tap, som kunne vært unngått, sier Ørjasæter.

— Utenfra ser det ut som at varselet mot Leif Egil Hem kunne vært løst på en helt annen måte, men her tar jeg kraftig forbehold om at jeg ikke kjenner til detaljene i saken. Uansett, slik jeg ser det, burde dette varselet blitt vurdert skikkelig internt før det ble sendt videre. Saken kunne blitt avgjort raskt, og resultatet kunne blitt alt fra ingenting til en skriftlig advarsel eller for eksempel en omplassering, fortsetter dosenten.

Hun fortsetter:

— Det kan ikke være slik at alle andre virkemidler forsvinner fordi man kaller noe for et varsel. Institusjonene har gode systemer for å håndtere ansatte og ledere som gjør såkalte tjenestefeil. Så hvorfor skal en slik prosess gis videre til et advokatfirma? Som oftest er det helt unødvendig.

Varslingsinstituttet

Det er langt ifra første gang at varslingsinstituttet kommer i søkelyset.

Mange har uttrykt bekymring for hvordan ordningene kan misbrukes, og dette har vært tema i alt fra den mye omtalte tyskervits-saken i 2021 til varslingssaken ved Høgskolen i Molde som Khrono skrev om i sommer.

I romjulen i fjor førte en Twitter-melding til at professor Kristian Gundersen fikk et varsel mot seg. Gundersen uttrykte overfor Khrono at varselet var et åpenbart misbruk av varslingsinstituttet.

Tidligere i høst var det en sak ved Universitetet i Agder som fikk mye oppmerksomhet, der en stipendiat rettet sterk kritikk mot varslingssystemet.

Khrono har tidligere satt søkelyset på faktaundersøkelser, som er en utbredt og kontroversiell metode hypppig brukt i personal- og varslingssaker i akademia. 

Leif Egil Hem mener at varselet som NHH mottok mot ham, burde vært løst på et lavere nivå, og at man slik kunne unngått det meste som har utspilt seg i ettertid.

Det mener Elin Ørjasæter at han kan ha rett i, men dosenten presiserer igjen at hun ikke kjenner til alle detaljene i saken. Hun understreker også at det ikke er opp til den som melder fra å vurdere hvorvidt noe skal behandles som en personalsak eller et varsel.

— Snakk ut og legg saken død

Elin Ørjasæter får støtte fra Magne Lerø, samfunnsdebattant daglig leder i Medier og Ledelse AS og redaktør i Dagens Perspektiv.

Den teologutdannede forlagssjefen mener at NHH ville vært tjent med å løse denne saken før den eskalerte til å bli det Lerø karakteriserer som «forferdelig dyr og svært ressurskrevende».

— For å si det litt enkelt; kall inn partene, snakk ut og legg død, sier Lerø til Khrono.

På spørsmål om det er så enkelt også i saken som omhandler Leif Egil Hem, svarer Lerø at det i prinsippet i hvert fall burde være det.

— Å engasjere et dyrt advokatfirma, vil også føre med seg økt belastning på organisasjonen. Har man advokater gående i månedsvis, vil det dessuten føre til økt polarisering.

Magne Lerø.
Magne Lerø.

Lerø er tydelig på at økende ressursbruk i varslingssaker som egentlig burde blitt løst på et lavere nivå, er en «trend», spesielt i det offentlige.

— Man er blitt livredd for å gjøre noe galt. For å kunne være sikker på å ungå det, er løsningen blitt å koble inn dyre advokater, som iverksetter helt andre prosesser i form av undersøkelser, samtaler og intervjuer. I tillegg varsles det i dag over en lav sko. Det som tidligere var små arbeidskonflikter og uenigheter, har i dag potensial til å vokse til svære varslingssaker, sier Lerø.

Han har fulgt Khronos dekning av NHH-saken, og sitter igjen med et inntrykk av at totalpakken som har materialisert seg ved NHH, har blitt unødvendig massiv for alle involverte parter.

— Neste steg er å gå rettens vei

Lerø mener ellers at Kunnskapsdepartementet gjorde helt rett da det avviste det 113 sider lange brevet fra Hem, som Hem selv kaller et varsel mot rektor Øystein Thøgersen og deler av NHH-ledelsen.

— NHH-styret har vurdert at det ikke er hold i påstandene fra Hem, og lenger i varslingssystemet enn det, kommer han ikke. Det skal ekstremt mye til før departementet involverer seg i slike saker. Hem har fått behandlet sin sak av styret, og der stopper det.

— NHH mener de er ferdige med varselet fra Hem, og Kunnskapsdepartementet vil ikke behandle brevet hans som et varsel. Hva kan Hem gjøre nå?

— Neste steg er å gå rettens vei. Dersom han mener at han er utsatt for brudd på arbeidsmiljøloven, må han anmelde de han mener har brutt loven. Han kan gjøre dette på egenhånd eller gjennom fagforeningen sin, dersom de støtter saken hans, vel å merke, svarer Lerø.

Han understreker at han først ville latt en jurist se på saken for å vurdere hvor gode mulighetene for å vinne frem egentlig er.

— Jeg kjenner ikke saken godt nok til å synse så mye konkret, men erfaringsmessig er det ikke så enkelt å vinne gjennom i slike saker. Og man må hele tiden vurdere om det er verdt innsatsen. Hva betyr det å vinne kampen mot arbeidsgiver? Det handler ikke bare om hvordan man skal kunne leve med å tape saken, men også om hvordan man eventuelt skal kunne leve med å vinne. Faren er at man går så langt at man uansett ikke vil ha noe nytte av en eventuell seier, sier Lerø.

Psykososiale forhold

Elin Ørjasæter presiserer at den riktige måten å løse konflikter på, er først å søke løsningen på lavest mulig nivå. Dette følger både av arbeidsmiljøloven, hovedavtalene og rettspraksis, påpeker hun.

— NHH-rektor Øystein Thøgersen mener det ikke var noen andre muligheter enn å koble inn advokatfirmaet. Hva tenker du om det?

— Det må han få mene. Jeg vil uansett tro at denne saken kan ha vært mulig å løse på andre måter, svarer Ørjaseter.

Hun minner videre om at opprettelsen av varslingsinstituttet i sin tid var ment for å sikre at forhold som hadde potensial til å skade samfunnet, som for eksempel korrupsjon, miljøkriminalitet eller alvorlig økonomisk kriminalitet, ble håndtert på riktig måte.

— Det vi har endt opp med er at de fleste varsler som kommer inn, handler om psykososiale forhold på arbeidsplassen. Dette er som oftest forhold som kun angår de som er involvert. Hvem krangler med hvem, noen har vørt en dårlig veileder, noen har tråkket over streken på ett eller annet vis. Slike saker burde i stor grad blitt løst lokalt, og håndtert av nærmeste ledelse. Er det et varsel, en personalsak eller en klage? spør Ørjasæter seg selv, før hun understreker at man aldri må laste de som melder fra om uregelmessigheter for å kalle innmeldingen for et varsel.

— Det er opp til arbeidsgiver å vite forskjellen på et varsel og en klage, fastslår Ørjasæter.

Khrono har vært i kontakt med fagforeningene Forskerforbundet, Akademikerne og Parat ved NHH. Alle har gitt tydelig beskjed om de ikke ønsker å kommentere denne saken. NTL har ikke svart på vår henvendelse.

Powered by Labrador CMS