Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
økonomi
Så mye kan staten spare på Simen Velles stipendkutt
Fremskrittspartiet ser på muligheten til å kutte stipend til humanist- og samfunnsstudenter. Kunnskapsdepartementet anslår flere hundre millioner kroner i innsparing.
Publisert
En endring av stipendandelen for humanistiske og samfunnsvitenskapelige studier kan gi staten nær 300 millioner kroner i innsparing, ifølge et svar Kunnskapsdepartementet har gitt til Fremskrittspartiets finanspolitikere på Stortinget.
På spørsmål fra Khrono om Frp vil foreslå å kutte i studiestipendene i sitt alternative statsbudsjett, svarer Frps fraksjonsleder for utdanning, Simen Velle, at han verken kan eller vil si noe om Frps kutt og satsinger på det nåværende tidspunkt.
— Budsjettarbeidet er inne i en helt tidlig fase. Vi må uansett forholde oss til vårt gjeldende partiprogram, og der er hovedtrekkene innen studiefinansieringen at den skal styrkes, forsikrer Velle.
I boken sin «11 gode grunner til å våkne opp» skriver Velle at han i det siste har leflet med tanken om å fjerne stipendet i utdanninger som ikke er samfunnsøkonomiske lønnsomme.
— Det handler om å velge hva samfunnet faktisk trenger. Hvilket virkemiddel vi tar i bruk, er ikke så viktig for meg. Det viktigste er at det blir rettet opp, sa Velle da Khrono intervjuet ham tidligere i oktober.
Det er mye fastlåst tankegang og mange blir provoserte av nytenking. Synliggjøring av kostnader og ressursbruk er sunt.
— Et siste spark
I intervjuet understreket 24-åringen at boken ikke var en «valgkampbok» på vegne av Frp, og heller ikke er noe han sier som stortingsrepresentant.
— Dette var et siste spark fra meg som ung fritenker, og jeg er ærlig på at forslaget er radikalt nå, men samtidig har Frp løsninger som ivaretar mye av det jeg sier.
Men for et par dager siden ba altså Frps fraksjon i finanskomiteen på Stortinget Kunnskapsdepartementet om å beregne provenyeffekten av å senke stipendandelen i Lånekassen til 15 prosent for 30 prosent av studentmassen innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.
I sitt svar opplyser departementet at innsparingen er beregnet til 147,5 millioner kroner i 2026, og 295 millioner kroner i 2027 med helårseffekt.
Se hele svaret fra Kunnskapsdepartementet i faktaboksen.
Et konkret anslag
Simen Velle har uttalt at han ønsker sterke universiteter og mye studiefrihet, men mener samtidig at studiestøtten må kobles tydeligere til samfunns- og arbeidslivsbehovet.
— Jeg mener det er riktig å gjøre en nytte-kostnadsanalyse av hvilke studieretninger som lønner seg for fellesskapet, sa Velle til Khrono tidligere i oktober.
Han understreket at han ikke ønsker å forby enkelte fag, men heller at støtteordningen gir insentiver for «noe mer bærekraftig for morgendagen».
Forslaget om å differensiere stipender etter fagretning har blitt møtt med motstand fra studentorganisasjoner og universitetsledere.
Med Kunnskapsdepartementets beregninger foreligger det nå et konkret anslag på økonomiske virkninger dersom Frp skulle ønske å følge opp Velles fritenker-tanker. Om dette blir tema i kommende budsjettforhandlinger eller politiske forhandlinger, gjenstår å se.
NSO: — Vi pustet lettet ut …
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, er svært kritisk til at Frp nå ser ut til å ville se nærmere på muligheten for å kutte stipend.
— Vi pustet lettet ut da Velle sa at dette var hans egne refleksjoner og ikke Frps politikk. Men budsjettspørsmålet viser jo noe helt annet, sier Røtvold til Khrono.
Han er tydelig på at NSO mener en redusert stipendandel for enkelte studenter er feil vei å gå.
— Dersom man ønsker at flere studenter skal velge visse studieprogram, må man heller jobbe for at flere søker seg inn på de studieprogrammene. Da må institusjonene jobbe for å gjøre de studieprogrammene attraktive, gjennom god kvalitet og arbeidslivsrelevans, sier studentlederen.
Han peker på at det også vil være uklarheter rundt «hva samfunnet trenger».
— Mye kan skje på tiden man betaler ned på studielånet sitt, og kompetanse som ikke var «nødvendig» da man var ferdig studert, blir plutselig relevant igjen, formidler Røtvold.
Svarte på reaksjonene
I et debattinnlegg i Khrono i kjølvannet av reaksjonene som fulgte etter intervjuet der han først luftet sine tanker om redusert stipendandel for studenter på utdanninger som ikke er samfunnsøkonomiske lønnsomme, skrev Velle følgende:
«Viljen til vranglesing er imponerende, og vitner om at det er et stort behov for mer debatt om hvordan vi organiserer og finansierer vårt utdanningssystem.»
Han avsluttet innlegget slik:
«Vi må i større grad prioritere det viktigste først for å kunne håndtere de store samfunnsutfordringene de neste tiårene. Da må vi selvsagt også se på hvordan vi kan bruke ressursene innen høyere utdanning bedre, til samfunnet og studentenes beste.»
Vi er ikke redde for å tråkke noen på tærne. Vår tanke er at høyere utdanning og forskning spiller en nøkkelrolle for utvikling og verdiskaping, men at det er rom og behov for tydeligere prioriteringer og endringer i systemet.
— Ikke redde
Når Khrono tar kontakt med Simen Velle i forbindelse med denne saken, sier den ferske stortingsrepresentanten at det er viktig for Frp å vite hva ting koster.
— Det at dere har stilt dette spørsmålet til Kunnskapsdepartementet, er det et signal om at dette er noe dere ønsker å se nærmere på?
— Det er mye fastlåst tankegang og mange blir provoserte av nytenking. Synliggjøring av kostnader og ressursbruk er sunt, svarer Velle, som legger til at han synes det er interessant at Arbeiderpartiet har foreslått å kutte ned til 15 prosent stipendandel for folkehøyskoleelevene.
— Vi er interesserte i å se hva en lignende modell utgjør økonomisk innen høyere utdanning, poengterer han.
— Hva tenker du om utregningene fra departementet?
— Svaret fra Kunnskapsdepartementet er godt og saklig, og viser tydelig hva det ligger av besparingspotensial i det vi har spurt om, svarer Velle, som legger til at Frp kommer til å stille veldig mange spørsmål om ulike saker fremover.
— Vi kommer til å be om en rekke ulike utredninger på utdanningsområdet. Det er fordi vi vil tenke langsiktig, og utforme politikk som er realistisk og praktisk, og som bygger på fakta.
— Vi er ikke redde for å tråkke noen på tærne. Vår tanke er at høyere utdanning og forskning spiller en nøkkelrolle for utvikling og verdiskaping, men at det er rom og behov for tydeligere prioriteringer og endringer i systemet.
— Hvordan vil dere angripe dette?
— Jeg håper vi kan ha konstruktiv dialog med sektoren fremover. Innen akademia er det jo masse mennesker som virkelig vet noe om samfunnsutvikling, behov, kreativitet og problemløsning, avslutter Simen Velle.