LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kompetanse og distrikt
Skal lokke over 300 høyt utdannede til Mo i Rana
De neste årene vil Mo i Rana trenge hundrevis av høyutdannede til batterifabrikksatsingen i kommunen. Nå skal det forskes på hva som får ungdom nordover.
Publisert
Tromsø (Khrono): Hva skal til for å få unge mennesker til å bosette seg i Nord-Norge? Det gjelder ikke minst hvordan landsdelen kan trekke til seg dem med høyere utdanning. Et forskningsprosjekt ved Nord universitet skal se på hva landsdelen har gjort selv til nå, hvilke nasjonale politiske beslutninger som er gjort for å få de unge til nord og hvilke erfaringer fra utlandet som har lignende utfordringer som finnes.
Forskningsprosjektet er initiert av High North Centre for Business and Governance ved Nord universitet.
3000 nye jobber
Et godt eksempel på problemet blir sannsynligvis Mo i Rana. Dersom det går slik batterifabrikken Freyr planlegger, vil den tidligere tungindustrikommunen få tilført 650 nye arbeidsplasser i det de kaller en gigafabrikk for batterier. De planlegger med at over 60 prosent av de ansatte skal ha høyere utdanning, flesteparten ingeniører.
— Fabrikken som sådan vil ha rett i underkant av 650 mennesker. Det er langt mindre enn tilsvarende fabrikker i verden. Men for å lykkes i vesten må vi produsere raskere og smartere enn konkurrentene, sier administrerende direktør Tom Einar Jensen i batteriprodusenten Freyr.
Lokker med lønnsomhet
Han var til stede på konferansen Arctic Frontiers denne uka for å debattere hvordan den nordlige delen av landet skal tiltrekke seg den arbeidskraften og bosettingen som trengs.
— Hvordan skal dere får unge med høyere utdanning til å flytte og bosette seg i Mo i Rana?
— Det er mange ting vi gjør. På generelt nivå så handler det om å skape basisen for en god og lønnsom bedrift. Da er det lettere å tiltrekke seg talent og kompetanse. Det må være et bærekraftig prosjekt. Så handler det om å markedsføre dette og få budskapet ut, sier Jensen.
Har lykkes så langt
— Konferansen i dag handler blant annet om at koden for å holde på og å få yngre folk til å flytte til Nord-Norge ennå ikke er knekket. Hva tenker du om det?
— Jeg vil utfordre den påstanden litt. Vi har klart å tiltrekke oss de menneskene vi trenger så langt. Fra 16 ulike land, mange unge med høyere utdannelse, som har valgt å flytte fra det vi gjerne ser på som mer spennende områder, sier Jensen.
Han mener likevel en slik utvikling ikke skjer over natten.
— Jeg tror du må robuste arbeidsplasser som folk kan identifisere seg med. Folk jobber stort sett for å leve, så må den livskvaliteten være høy. Det hander om livsledsagere, barn og så videre. Vi jobber med Rana kommune for hvordan våre ansatte kan integreres i samfunnet, sier Tom Einar Jensen.
Støre: — Desentralisering
I panelet på konferansen onsdag satt også statsminister Jonas Gahr Støre.
— Høyere utdanning i regionene er ofte knyttet til at folk blir boende i samme region. Hva tenker du om tilbudene av høyere utdanning når det gjelder ønsket om bosetting i nord?
— Dette vet vi er en av suksesshistoriene med UiT Norges arktiske universitet. Men vi vet også at det ikke må være slik at du må samle alle på campus, nå kan du få mer desentralisert utdanning. En del profesjonsutdanninger kan du ta nærmere der du bor for det er mer relevant. Så det er noe denne regjeringen ønsker å legge til rette for, sier Støre.
Jobber med omdømmet
Forskningsprosjektet InnNord ved High North Center hos Nord universitet skal se på hva som trekker unge folk til Nord-Norge, definert som de under 40. På konferansen Arctic Frontiers arrangerte prosjektet en paneldebatt der dette var tema.
En av paneldeltakerne var Ole Kolstad, som er administrerende direktør i Rana utvikling, det er navnet på kommunens næringsetat. Han innrømmer at det ikke er lett å få høyt utdannede unge til å flytte mot nord.
— Selv om vi har jobbene anerkjenner vi utfordringene med å få for eksempel unge med høyere utdanning til et sted som Mo i Rana. Det gjelder både omdømmet vi har og hvordan vi ønsker folk velkommen, sier Kolstad.
Mer utdanning lokalt
Han er også opptatt av å få mer høyere utdanning lokalt.
I Mo i Rana har Nord universitet sykepleierutdanning, økonomi- og teknologifag. UiT har nylig etablert IT-utdanning på stedet, de har også en erfaringsbasert master i digitale helsetjeneste. Fra høsten starter UiT opp en et bachelorstudium i informatikk.
Men Kolstad er klar på at de trenger enda mer campusbasert utdanning for å kunne sikre tilførsel av riktig arbeidskraft til et voksende næringsliv.
— Må dere på død og liv har mer høyere utdanning lokalisert til Mo i Rana?
— Ja, det må vi, faktisk på død og liv. Vi vet at de samfunnene som har og kan tilby utdanning som næringslivet etterspør har langt bedre forutsetning for å beholde de som studerer der enn de som ikke har det.
Her peker Kolstad på at det ikke er sammenheng mellom ambisjoner på regjeringsnivå og hva som faktisk skjer,
— Vi opplever på den ene siden at staten ved regjeringen sier de skal støtte opp om disse næringsetableringene. Men så opplever vi på den andre siden at universiteter og høgskoler mangler finansiering til å opprette nye studier, sier Kolstad.
Avtaler undertegnet
Han forklarer at det likevel er signert avtaler med både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet om fremtidige muligheter.
— Der diskuterer vi nå hvordan fotavtrykket til de to universitetene kan styrkes i Mo i Rana. Det er vi svært fornøyde med, sier Kolstad.
Prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås ved UiT bekrefter at de har avtaler med Rana kommune.
— Dette er en rammeavtale som går på samarbeid innen utdanning og forskning. Vi har slike med alle våre vertskommuner. Der har vi dialog og ser på behovene. Så vil dette samarbeidet være avgjørende for hva vi setter ut i livet når det ligger til rette, sier Tveiterås.
